apropo å aldri be familie til middag

[Anonym bruker]

har familie (mannens søster med mann) som vi har et godt forhold til, de har et barn på samme alder som vårt. De bor i samme by som oss+ flere av mannens søsken+foreldre, om omgås dem mye. Men de inviterer ALDRI! Har faktisk aldri vært hjemme hos dem, bortsett fra innom for å hente noe, og det så ut som en svinesti, med rot på hele stuebordet, tomflasker, middagsrester utover bord og kjøkken, klesvask i stua, skittent bad, hun satt og så på tv og han spilte data, mens datteren valsa rundt å prøvde å finne på noe...sol ute, og inne sitter foreldrene i kaos og foran skjermer...

De er unge, og han bruker omtrent alt av fritid på pc, noe hun sikkert er drittlei. Men man må jo ta tak. Syns så synd på datteren som vokser opp sånn. Kaos og asosialt. Hele familien er frustrert pga dette.

[Anonym bruker]

Dette var altså et innlegg om å ikke bli invitert på middag....?

[Anonym bruker]

Vel, siden dette er søsteren til din mann, så spør om hun trenger hjelp til noe. Barnepass, eller om hun bare vil være med ut å leke med ungene.. Er det så vanskelig?

[Anonym bruker]

har spurt, og hun sier jo selv hvor utrolig grei jenta er (på tre år) er, og vi har passet henne flere ganger. Vi har selv fire barn, men har jo familien på middag eller kaffe innimellom likevel. De gidder rett og slett ikke. Hun elsker å lage mat, og skryter gjerne av maten på facebook-men å ha et sosialt liv, det er visst noe annet...det er forresten ikke så mye annet enn hva hun baker/lager til middag og hva jenta hennes sier/gjør som skjer i hennes liv, i følge facebook. Jeg blir litt matt. Vil jo gjerne hjelpe dem, men nå har vi prøvd så lenge å sosialisere dem (de er ikke sammen med noen andre heller, ingen venneapr, etc) at jeg orker rett og slett ikke mer. Vi ber dem når vi ber svigers, så får i alle fall jenta deres et litt sosialt liv...utenom mor på facebook og far på pcn...

[hysterika]

Du må bare fortsette å invitere dem, for barnets (og de voksnes!) skyld. Noen mennesker har mindre ressurser / overskudd / tiltak enn andre, og da kan vi ikke gjøre annet enn å være medmennesker og fortsette å invitere. Jeg har venner som ofte er hos oss, vi er sjelden hos dem, men det er ok, jeg vet at de trives godt hos oss, og venninna mi har sagt til meg en gang at de ikke makter å invitere, de mangler overskudd, og mannen i huset der er innimellom deprimert. Det er ikke sånn at livet alltid er "rettferdig", men vi får gjøre så godt vi kan!

[Anonym bruker]

Huff, du høres ut som min svigermor! Er selv ung med en mann som bruker mye tid på pc og spill. Hjemme hos oss er det aldri strøkent, og kan ofte ta meg selv i å sitte i sofaen når jeg egentlig burde ha rydda. Min svigermor har en oppfatning av at jeg/vi ikke gjør nok med barnet vårt. Prater alltid om at vi må ta han med ut og at vi må gjøre sånn og sånn osv. Hun tror at vi alltid sitter inne, men det stemmer ikke. Hva vi gjør når hun ikke er her, det veit ikke hun noen ting om, og hvis du ikke er hos de særlig ofte så veit vel ikke du så mye mer om hva de gjør i all den tiden du ikke ser dem? Hva som blir posta på facebook er jo ikke en brøkdel av hverdagen en gang, så å bruke det som argument blir for dumt. Vi har heller aldri noe særlig besøk. Jeg reiser ut å møter mine venniner, enten med eller uten barn mens mannen har kompiser på besøk her. Når man er ung så er det lett at vennepar man tidligere har hatt ikke er så nære lengre etter at man fikk barn fordi man er på to forskjellige stadier i livet og ikke har så mye til felles som før.

Jeg skulle gjerne likt å høre andre siden av saken, du kan da umulig vite om alt de gjør og ikke gjør. Du trekker kun frem det negative, noe positivt må de da også gjøre? Hvis ungen kun sitter inne, alene og ikke blir sosialisert så må vel barnehagepersonale merke dette på barnet? Viser hun asosial atferd?

[Anonym bruker]

Har du tenkt på at kanskje foreldrene er late og ikke gidder å rydde, og skammer seg over det og derfor ikke inviterer dere hjem?

 

Snakker av erfaring. For jeg som ikke noe flink til å rydde og vaske hjemme, må alltid ha beskjed i god tid før jeg får besøk(det har jeg sagt fra til venner og familie om) for å rekke å rydde og vaske. Jeg inviterer sjeldent folk hjem til meg for jeg er lat. Jeg innrømmer det ærlig. Men jeg vil jo ikke at folk skal vite hvem jeg er...

 

Jeg skammer meg over det, men ser altså ikke ut til å klare å endre mine vaner. Jeg har prøvd å ha rutiner og sjekk lister og gjøre så og så mye før jeg setter meg, men det sklir bare ut. Det skal sies at jeg mistenker at jeg har ADHD og tiltaksløshet kan være et av symptomene.

Så jeg må bare komme meg til legen og få sjekket om jeg har diagnosen.

 

Men dette kan også være tilfellet med disse vennene dine også. At de er late og ikke rydder og skammer seg over det. Derfor ikke inviterer dere på besøk. Kanskje bedre å invitere dem ut? å møtes på kafe eller på lekeplassen?

[Anonym bruker]

Har du tenkt på at kanskje foreldrene er late og ikke gidder å rydde, og skammer seg over det og derfor ikke inviterer dere hjem?

 

Snakker av erfaring. For jeg som ikke noe flink til å rydde og vaske hjemme, må alltid ha beskjed i god tid før jeg får besøk(det har jeg sagt fra til venner og familie om) for å rekke å rydde og vaske. Jeg inviterer sjeldent folk hjem til meg for jeg er lat. Jeg innrømmer det ærlig. Men jeg vil jo ikke at folk skal vite hvem jeg er...

 

Jeg skammer meg over det, men ser altså ikke ut til å klare å endre mine vaner. Jeg har prøvd å ha rutiner og sjekk lister og gjøre så og så mye før jeg setter meg, men det sklir bare ut. Det skal sies at jeg mistenker at jeg har ADHD og tiltaksløshet kan være et av symptomene.

Så jeg må bare komme meg til legen og få sjekket om jeg har diagnosen.

 

Men dette kan også være tilfellet med disse vennene dine også. At de er late og ikke rydder og skammer seg over det. Derfor ikke inviterer dere på besøk. Kanskje bedre å invitere dem ut? å møtes på kafe eller på lekeplassen?

Hvis du ønsker å gjøre noe med det, så ta en titt inn på www.flylady.net Jeg hadde det som deg i maaange år. Nå har jeg 3 barn og huset er stort sett bra nok. Det er ikke helt strøkent, men som oftest er det nytt rot. Det er aldri klesvask i stua og skitten oppvask på kjøkkenet.

 

Jeg har problemer med å holde fokus og "jobber best under press" sånn at jeg kan være hjemme en hel dag, før jeg rydder vekk en klesvask. Det har bedret seg betraktelig nå, og det er bare på grunn av denne nettsiden!

 

Det tar litt tid å komme inn i, men jeg anbefaler virkelig å gi det et forsøk, dersom du ønsker å gjøre noe med rotet ditt:)