Jeg som ønsket barnefar død....

[Anonym bruker]

Til de av dere som forstår frustrasjonen min, så har jeg et spørsmål...(som ble skrekkelig langt)

 

Nå har han oppført seg som en dritt mot meg i 14 år, vi har et barn på snart 8 sammen, og har vært i retten 3 ganger for å bli enige om samvær. Han er gift, har fått flere barn og lever livets glade dager med familien sin.

Ikke en gang på de 7 årene vi har vært fra hverandre har han vært ålreit mot meg. Han har kalt meg og min mor for noen jævla fittehøl (ja, foran barnet) han gjør alt han kan for å ødelegge for meg, han svarer meg ikke når jeg ringer, han stiller ikke opp på møter på bupa for barnet vårt, han stiller aldri opp på noe på skolen, foreldremøter, samtaler osv osv.

Prøver jeg å gi en beskjed i døra når jeg leverer (f.eks om barnet er sykt og trenger medisiner osv) så slenger han døra regelrett i trynet på meg før jeg får snakket ferdig.

 

Jeg har i alle disse årene vært hyggelig på mail og sms. Skriver alltid "Hei" og "ha en fin helg" i mailer f.eks, og smiler alltid og sier hei når jeg ser han. Ikke en eneste gang har han sagt hei til meg, han annerkjenner meg ikke. Han behandler meg som dritt, og jeg er faktisk moren til hans barn!

Han satt i retten og gliste å sa at "jaaada, jeg skal gjøre alt jeg kan for å samarbeide med mor", mens han rett etterpå sendte meg en sms hvor han skrev at han håpet at retten så hvordan jeg mishandlet barnet slik at jeg ble fratatt det for alltid. Som om jeg noensinne har mishandlet mine barn...

 

Nå er jeg lei. Jeg orker ikke mer. Jeg ønsker ikke å forholde meg til han mer. Men jeg Må jo faktisk, fordi vi har barn sammen!!! Men jeg vil ikke. Jeg har ikke lyst! Jeg har lyst å sende han en mail hvor jeg bare sier at nå er det nok. Jeg sletter deg fra mailinglista, og hvis det er noe får du ringe. Du får selv lese avtalen nå, jeg gidder ikke lenger fortelle deg når du skal ha ungen på ferie, jeg gidder ikke lenger fortelle deg når det er arrangementer på skolen, finn det ut sjøl! Jeg er så lei at det er nummeret før jeg må oppsøke en psykolog pga måten han behandler meg på.

Dette går kun utover en person, og det er ikke meg!! Og JEG må forholde meg voksen og ansvarlig fordi VåRT barn skal ha det bra. Det er for pokker ikke bare mitt ansvar???

 

Hva skjer om jeg bare slutter å ha kontakt med han? Jeg skjønner jo at jeg sånn sett er pokka nødt, fordi han er samværsforelder og kan gjøre som han vil, og jeg som hovedsomsorgsperson må følge reglene til punkt og prikke.......

 

JEG ER Så LEEEEEEEEI!!!!

[Mrs. Bouquet]

Det forstår jeg. Men på en annen side burde du droppet godfrasene for lenge siden. Bare gi de beskjedene du skal uten noe om og men. Vil han ikke høre eller er ufin går du, legger på..

 

Slette han fra mailinglista o.l. trussler betyr nok ingenting for han, så ikke bruk energi på han. Kun gi enkle beskjeder og forhold deg til de avtalene som er pålagt.

[Anonym bruker]

Det forstår jeg. Men på en annen side burde du droppet godfrasene for lenge siden. Bare gi de beskjedene du skal uten noe om og men. Vil han ikke høre eller er ufin går du, legger på..

 

Slette han fra mailinglista o.l. trussler betyr nok ingenting for han, så ikke bruk energi på han. Kun gi enkle beskjeder og forhold deg til de avtalene som er pålagt.

 

Jada, jeg forholder meg til alt av avtaler jeg. Jeg må også forklare han hvordan avtalene er, fordi han ikke gidder å lese den. En gang gjorde jeg ikke det, og da dukket kona opp på døra her og jeg minte hu på at de skulle ha barnet i en ferie..."hæ?? vi? Vi har da ikke ferie???".... eh, nei, men er det virkelig mitt problem? Så jeg hadde ungen da, noe som selvsagt er helt ok for meg. Men synd for ungen, som hadde gleda seg til å være hos far...

 

Det er vanskelig med "enkle beskjeder" når ungen er til utredning på bupa, blir banket opp på skolen osv osv. Da vil jeg gjerne kunne snakke med han. Men har så lite interresert i å ha noe med meg å gjøre som det går ann. Og jeg orker det ikke. Jeg har vodt langt inni hjerterota når jeg skal levere, fordi jeg er oppriktig redd for hva han skal finne på denne gangen. Jeg tenker at om han vil ha et samarbeid med meg så får han gjøre det. Jeg orker virkelig ikke mer...

[Anonym bruker]

Du kan bare la være å kontakte han. Han får kontakte deg, om det er noe han lurer på.

 

Du bare sletter han, men trenger ikke si noe til han om at du gjør det. Ikke etterlat hatske spor, som en mail med at nå gidder du ikke prøve mer. Bare slutt å gjør det du har gjort til nå.

 

Så får du få fastlegen til barnet på lag(uten å si noe til noen andre), slik at når barnet skal ha medisiner fast, og samtidig samvær, så kan du få en "sykemelding" for barnet, slik at samværet ikke kan gjennomføres. For da er det ikke du som lager problemene, men legen

[Anonym bruker]

Du kan bare la være å kontakte han. Han får kontakte deg, om det er noe han lurer på.

 

Du bare sletter han, men trenger ikke si noe til han om at du gjør det. Ikke etterlat hatske spor, som en mail med at nå gidder du ikke prøve mer. Bare slutt å gjør det du har gjort til nå.

 

Så får du få fastlegen til barnet på lag(uten å si noe til noen andre), slik at når barnet skal ha medisiner fast, og samtidig samvær, så kan du få en "sykemelding" for barnet, slik at samværet ikke kan gjennomføres. For da er det ikke du som lager problemene, men legen

 

Joda, det er klart. Men når barnet kommer hjem fra skolen og har blitt banket opp av medelever, så vil jeg gjerne snakke med far om det. Jeg ringte, han svarte (faktisk) og sa bare "mm, ja..mm" også la han på! Tenk å være så utrolig lite engasjert i sitt eget barn?? Jeg er rystet...

 

Nå får ikke ungen noe faste medisiner, så den kan jeg ikke akkurat benytte meg av. Medisiner oppi her var mer ment som astma-medisn når hn var dårlig, lusekur når det var lus, hostesaft og antibiotika osv osv.

Er det meninga at jeg ikke kan fortelle han om sykdommer som oppstår heller?

 

Neida, jeg hadde nå ikke tenkt å lage noe så innmari big deal utav at jeg ikke orker å ha noe med han å gjøre mer, men som jeg skrev i det tidligere innlegget så brukte han ungen fordi jeg ikke svarte på mail med en gang... Jeg var i utlandet, og han sendte ungen for å be meg svare... Så om jeg sletter mailen hans og aldri svarer, så vil han ta dette ut på ungen, og jeg er ikke så gira på det heller...

 

Vet virkelig ikke mine arme råd mer...

[Anonym bruker]

Neida, jeg hadde nå ikke tenkt å lage noe så innmari big deal utav at jeg ikke orker å ha noe med han å gjøre mer, men som jeg skrev i det tidligere innlegget så brukte han ungen fordi jeg ikke svarte på mail med en gang... Jeg var i utlandet, og han sendte ungen for å be meg svare... Så om jeg sletter mailen hans og aldri svarer, så vil han ta dette ut på ungen, og jeg er ikke så gira på det heller...

 

Vet virkelig ikke mine arme råd mer...

 

 

Jeg ser det er et problem å få gitt den informasjonen du trenger når det gjelder sønnen deres. Men at han klandrer deg for det ene eller det andre må du jo ikke henge deg opp i når du vet det er helt urimelig. Slike ting må du holde deg for god til at det skal gå inn på deg. Han er tydeligvis en komplett idiot.

[Anonym bruker]

Det som jeg tror er problemet, er at du fokuserer på det negative, dveler ved det og lar det ødelegge livet ditt. Du sier at han har giftet seg og er lykkelig, hvem hindrer deg i å gjøre det samme? Finne deg en ny mann som kan være til glede i ditt og ditt barns liv? Så lenge du henger deg opp i eksen, kommer ingen nye inn i livet ditt. Drit i ham og overse alle hans forsøk på å ødelegge, meld deg på datingsside og begynn å flørte! Du trenger ikke kaste bort hele livet ditt fordi du sitter der og venter på å få enda en i fleisen fra eksen din. Jo mer du driter i ham, jo mindre interessant blir det for ham å plage deg. Lev ditt liv jente, du har bare ett av det!

[Anonym bruker]

Det som jeg tror er problemet, er at du fokuserer på det negative, dveler ved det og lar det ødelegge livet ditt. Du sier at han har giftet seg og er lykkelig, hvem hindrer deg i å gjøre det samme? Finne deg en ny mann som kan være til glede i ditt og ditt barns liv? Så lenge du henger deg opp i eksen, kommer ingen nye inn i livet ditt. Drit i ham og overse alle hans forsøk på å ødelegge, meld deg på datingsside og begynn å flørte! Du trenger ikke kaste bort hele livet ditt fordi du sitter der og venter på å få enda en i fleisen fra eksen din. Jo mer du driter i ham, jo mindre interessant blir det for ham å plage deg. Lev ditt liv jente, du har bare ett av det!

 

Hehe. Jeg flyttet fra han fordi jeg fant en fantastisk mann, som jeg idag er gift og har barn med.Vi har vært sammen i 6 år og gift i 2 Ellers takk for tipset! (Eller, ellers forstår jeg godt hva du mener, men det er ikke slik det er her)

 

Grunnen til at jeg la det frem sånn var fordi jeg ikke forstår dette hatet han bærer til meg nå, når han har funnet lykken på nytt. Jeg henger meg da ikke opp i han, men jeg synes virkelig at det må være mulig for 2 mennesker å snakke sammen når man har barn sammen. Er det virkelig så urimelig?? Jeg trenger ikke snakke med han om vær og vind og alt som er unaturlig å snakke om når man strengt tatt ikke er venner, men jeg trenger å vite at jeg kan ringe han når ungen kommer hjem fra skolen og er banka opp.

[Anonym bruker]

Det som jeg tror er problemet, er at du fokuserer på det negative, dveler ved det og lar det ødelegge livet ditt. Du sier at han har giftet seg og er lykkelig, hvem hindrer deg i å gjøre det samme? Finne deg en ny mann som kan være til glede i ditt og ditt barns liv? Så lenge du henger deg opp i eksen, kommer ingen nye inn i livet ditt. Drit i ham og overse alle hans forsøk på å ødelegge, meld deg på datingsside og begynn å flørte! Du trenger ikke kaste bort hele livet ditt fordi du sitter der og venter på å få enda en i fleisen fra eksen din. Jo mer du driter i ham, jo mindre interessant blir det for ham å plage deg. Lev ditt liv jente, du har bare ett av det!

 

Hehe. Jeg flyttet fra han fordi jeg fant en fantastisk mann, som jeg idag er gift og har barn med.Vi har vært sammen i 6 år og gift i 2 Ellers takk for tipset! (Eller, ellers forstår jeg godt hva du mener, men det er ikke slik det er her)

 

Grunnen til at jeg la det frem sånn var fordi jeg ikke forstår dette hatet han bærer til meg nå, når han har funnet lykken på nytt. Jeg henger meg da ikke opp i han, men jeg synes virkelig at det må være mulig for 2 mennesker å snakke sammen når man har barn sammen. Er det virkelig så urimelig?? Jeg trenger ikke snakke med han om vær og vind og alt som er unaturlig å snakke om når man strengt tatt ikke er venner, men jeg trenger å vite at jeg kan ringe han når ungen kommer hjem fra skolen og er banka opp.

 

Du er ikke urimelig overhode, men! Du kan ikke forandre andre folk. Tror at hvis du aksepterer at han ER en drittsekk det ikke går an å snakke med, og gjør det beste ut av det, så blir livet ditt mye lettere. Siden mye av grunnen til irritasjon da blir borte

[Anonym bruker]

Det som jeg tror er problemet, er at du fokuserer på det negative, dveler ved det og lar det ødelegge livet ditt. Du sier at han har giftet seg og er lykkelig, hvem hindrer deg i å gjøre det samme? Finne deg en ny mann som kan være til glede i ditt og ditt barns liv? Så lenge du henger deg opp i eksen, kommer ingen nye inn i livet ditt. Drit i ham og overse alle hans forsøk på å ødelegge, meld deg på datingsside og begynn å flørte! Du trenger ikke kaste bort hele livet ditt fordi du sitter der og venter på å få enda en i fleisen fra eksen din. Jo mer du driter i ham, jo mindre interessant blir det for ham å plage deg. Lev ditt liv jente, du har bare ett av det!

 

Hehe. Jeg flyttet fra han fordi jeg fant en fantastisk mann, som jeg idag er gift og har barn med.Vi har vært sammen i 6 år og gift i 2 Ellers takk for tipset! (Eller, ellers forstår jeg godt hva du mener, men det er ikke slik det er her)

 

Grunnen til at jeg la det frem sånn var fordi jeg ikke forstår dette hatet han bærer til meg nå, når han har funnet lykken på nytt. Jeg henger meg da ikke opp i han, men jeg synes virkelig at det må være mulig for 2 mennesker å snakke sammen når man har barn sammen. Er det virkelig så urimelig?? Jeg trenger ikke snakke med han om vær og vind og alt som er unaturlig å snakke om når man strengt tatt ikke er venner, men jeg trenger å vite at jeg kan ringe han når ungen kommer hjem fra skolen og er banka opp.

 

Du er ikke urimelig overhode, men! Du kan ikke forandre andre folk. Tror at hvis du aksepterer at han ER en drittsekk det ikke går an å snakke med, og gjør det beste ut av det, så blir livet ditt mye lettere. Siden mye av grunnen til irritasjon da blir borte

 

Neida, jeg ser den. MEN, problemet mitt er at jeg er så jævla blid mot han. For jeg har ingen grunn til å IKKE være det. Jeg vil at vi skal ha et ålreit samarbeid, for det fortjener ungen. Men det kommer aldri til å skje, såpass har jeg skjønt. Derfor har jeg nå bestemt meg for å være like dritt tilbake. La være å svare på mail, la være å gi beskjed om det skulle være noe (sånn som han gjør når ungen er der og fått beskjed om noe fra skolen) osv osv.

 

Spørsmålet var jo egentlig hvorvidt jeg må forholde meg som et oppegående menneske når han behandler meg på den måten, og hva konsekvensene for meg (ja, for det er faktisk ikke noen for samværsforelder) blir om jeg bryter avtalen. (hvor det står at vi skal samarbeide om barnets beste)

[Anonym bruker]

Jeg har en eks som heller ikke er interessert i sine barn. Han deltar ikke på foreldremøter, foreldrekaffe osv.. Han jobber jo forstå...

 

Jeg har helt slutta og engasjere meg i han jeg, og tar alt sammen selv.. Så slipper jeg og bruke tid og energi på en idiot av en mann som ikke evner å tenke lengre enn nesa rekker....

 

So long sucker er alt jeg har å si til han !

 

Jeg anbefaler deg på de sterkeste å gi faan i han, bruk tid på mennesker som vil deg vel og gjør deg glad istede, og ja menn kan være så kyniske at de driter i sine barn. Eksemplene rundt omkring er mange...

[Anonym bruker]

Jeg har en eks som heller ikke er interessert i sine barn. Han deltar ikke på foreldremøter, foreldrekaffe osv.. Han jobber jo forstå...

 

Jeg har helt slutta og engasjere meg i han jeg, og tar alt sammen selv.. Så slipper jeg og bruke tid og energi på en idiot av en mann som ikke evner å tenke lengre enn nesa rekker....

 

So long sucker er alt jeg har å si til han !

 

Jeg anbefaler deg på de sterkeste å gi faan i han, bruk tid på mennesker som vil deg vel og gjør deg glad istede, og ja menn kan være så kyniske at de driter i sine barn. Eksemplene rundt omkring er mange...

 

Ja, jeg skjønner det. Og jeg gir faen, egentlig. Men når det er noe, så må jeg jo ha noe med han å gjøre. Jeg kan ikke velge å ikke ha et samarbeid med mannen. Han vet jo aldri når han skal ha ungen i ferier osv, så da jo jeg fortelle han det. Jeg må levere ungen til han når det er samvær, jeg må levere når det er ferier, osv osv osv. Hadde jeg kunne slippe å ha noe med han å gjøre så hadde det vært det beste. Men nå er det engang sånn at jeg ikke kan velge det, og når han er en så stor dritt som han er så synes jeg det er vanskelig.

 

Som et eksempel har jeg invitert han med på alt som har skjedd i barnehage og skole. I starten var han med, men satt konsekvent ved et annet bord. Han tok med ungen og sprang vekk fra meg sånn at jeg ikke skulle få si hadet (ungen skulle til han den aktuelle dagen) og hånlo av meg når jeg sa at det var barnslig av han å ta ungen under armen og springe vekk når hn åpenbart ville si hadet til meg.

 

En annen gang hadde jeg handlet det vi måtte ha med til oss selv, tatt med asjetter og glass til dem og vi satt oss ned ved bordet. Jeg smilte og sa hei, og tok opp det jeg hadde kjøpt. Ga ungene dems litt kjeks og drikke, og alt var ok. Når vi kom tilbake til bordet hadde de flyttet seg til et annet bord. Hvor barnslig er ikke det???

 

Så sluttet han å komme, og når jeg da valgte å ikke invitere han på et arrangement, så sendte han meg mail og skjelte meg ut fordi jeg ikke hadde gjort det? Da hadde han ikke svart på invitasjonene til de 5 foregående arrangementene...

 

Han er av typen som er veldig snill og skal hjelpe alle andre, men gudbedre om du skulle finne på å ha en mening om hvordan ting skal gjøres.....!

 

Mannen er en psykopat, rett og slett. Men han er far til mitt barn, og JEG vil enten ha et godt samarbeid med han, eller ikke ha et samarbeid overhodet!

Jeg orker ikke dette lenger...

[Anonym bruker]

Jeg tror at han er forferdelig forferdelig sint på deg. du skriver at du gikk fra han pga en annen mann. Hadde min mann gjort det mot meg, så hadde jeg laget et helvete i all fremtid. Han syns vel at du er en forferdelig person selvom han har giftet seg på nytt. Og så vil du at dere skal samarbeide for barnets beste, det går ikke når man har sånne følelser som han har..jeg hadde nok vært likedan dessverre.

[Anonym bruker]

Jeg tror at han er forferdelig forferdelig sint på deg. du skriver at du gikk fra han pga en annen mann. Hadde min mann gjort det mot meg, så hadde jeg laget et helvete i all fremtid. Han syns vel at du er en forferdelig person selvom han har giftet seg på nytt. Og så vil du at dere skal samarbeide for barnets beste, det går ikke når man har sånne følelser som han har..jeg hadde nok vært likedan dessverre.

[Anonym bruker]

Jeg tror at han er forferdelig forferdelig sint på deg. du skriver at du gikk fra han pga en annen mann. Hadde min mann gjort det mot meg, så hadde jeg laget et helvete i all fremtid. Han syns vel at du er en forferdelig person selvom han har giftet seg på nytt. Og så vil du at dere skal samarbeide for barnets beste, det går ikke når man har sånne følelser som han har..jeg hadde nok vært likedan dessverre.

[Anonym bruker]

Jeg tror at han er forferdelig forferdelig sint på deg. du skriver at du gikk fra han pga en annen mann. Hadde min mann gjort det mot meg, så hadde jeg laget et helvete i all fremtid. Han syns vel at du er en forferdelig person selvom han har giftet seg på nytt. Og så vil du at dere skal samarbeide for barnets beste, det går ikke når man har sånne følelser som han har..jeg hadde nok vært likedan dessverre.

 

Han visste ikke om at jeg traff han andre når jeg valgte og flytte. Jeg hadde i flere år sagt at jeg måtte ha en bedring i forholdet, ellers kom jeg til å forlate han. Han slo meg, snakket stygt til meg, nektet meg å ha et sosialt liv, osv osv.

 

Når jeg flyttet ut var han verdens snilleste, for å klare å vinne meg tilbake. Vi samarbeidet godt, og jeg kunne ringe han om det var noe, og omvendt. Om jeg ble sittende fast på jobb kunne jeg bare ringe han å spørre om han kunne hente i bhg, også kunne jeg komme å hente barnet der etter jobb og spise middag med de...

 

Etter ca 8 mndr drev han å sendte meg masse meldinger, hvor han var skikkelig ufin. Tilslutt skrev han "du har type du"... Også ringte han meg, og jeg sa at ja, jeg har funnet en ny. Det var da alt skjærte seg... Så han er ikke sur fordi jeg gikk fra han pga en annen, men han er sur fordi jeg har det bra. Han ønsker ikke meg noe godt, og han er ikke redd for å vise det.

 

 

Nå skal det sies at noen i familien hans er omgangsvenner med noen i familien min, og de synes det er synd at han oppfører seg sånn, fordi barnet fortjener bedre.

Så det er ikke bare jeg som reagerer....