Hjelp meg :(

[Jentesen]

Moren min er sosiopat.. Altså veldig vanskelig å ha med å gjøre. Det ble så ille etter at jenten min ble født at jeg sa til henne at dersom hun ikke har noe fint å si, eller ikke klarer å behandle meg bra, så vil jeg ikke snakke med henne mer..

 

Nå skal jenta døpes, og jeg har invitert alle bortsett fra henne.. Rett og slett fordi at hennes nærvær kommer til å knekke meg helt, og det vil jeg ikke på en dag som denne..

 

Det viser seg nå at hun ikke har fortalt mine besteforeldre om hvordan ståa er, og de begynner å stille spørsmål om hvorfor ikke hun er bedt.. Jeg er så redd for å fremstå som den store stygge ulven at jeg ikke vet hva jeg skal svare.. Det er jo hun som ikke vil snakke med meg, etter at jeg sa at jeg ikke ville være med henne hvis hun ikke klarer å være snill.. Jeg vet nemlig at hun kommer til å si til resten av familien at det er jeg som er den urimelige.. Og jeg vil jo at resten av familien skal komme.. Nå har tanta mi meldt avbud, og jeg vet at det er fordi hun har fått servert en ganske vridd fremstilling av det hele

 

Huff, ble rotete dette her, men jeg går med en vond klump i magen for tiden..

 

Hva skal jeg gjøre?

[eliona]

Men er det bare du som vet at din mor ikke er snill med deg? Det virker jo som at oppførselen ikke handler om en engangshendelse, for ellers hadde du vel ikke latt være å invitert henne på barnedåp.og er hun sånn bare med deg? Eller kan hun være vanskelig å ha med å gjøre for andre også?

Skjønner godt at dette er en vanskelig problemstilling. Men kanskje du ikke skal tenke på hvor slem hun er akkuratt på denne dagen, og heller ta diskusjonen en annen gang. Hun vil kanskje ikke være slem foran så mange mennesker. Eller?

[ninnib]

Dette må være en helt grusom problemstilling for deg .Det beste du kan gjøre er å stole på dine valg og dine handlinger .Om moren din er sosiopat så kan jeg tenke meg at det er fler som vet om det og kjenner til hennes dårlig oppførsel.

Lykke til og stå på

[Jentesen]

Dette må være en helt grusom problemstilling for deg .Det beste du kan gjøre er å stole på dine valg og dine handlinger .Om moren din er sosiopat så kan jeg tenke meg at det er fler som vet om det og kjenner til hennes dårlig oppførsel.

Lykke til og stå på

 

Takk for fine ord.. Ja det er ganske vanskelig akkurat nå, og jeg sliter veldig med hva jeg skal gjøre.. Hun er ganske flink til å skjule sitt egentlige jeg, meg tok det for eks 25 år å skjønne hvorfor jeg alltid følte meg så stresset og ukomfortabel rundt henne. Hun har en måte å "ta" rommet på som er helt vanvittig, og noen synes hun er flott og morsom, mens dem som kjenner lusa på gangen (bla annet faren min og storesøstera mi som er psykolog) skjønner akkurat hva hun driver med. Absolutt alt er en kamp for henne, og hun er ekspert til å få andre til å føle seg mindreverdig. Søstera mi har kuttet kontakten med henne for mange år siden, og er den eneste bortsett fra faren min(de er skilt) som vet hvordan hun egentlig er. De fleste andre blir trollbundet av karismaen og sjarmen som er så typisk for slike mennesker.. Huff.. Vet ikke hvor jeg vil med dette, men det var godt å få satt ord på alt.

[Jentesen]

Men er det bare du som vet at din mor ikke er snill med deg? Det virker jo som at oppførselen ikke handler om en engangshendelse, for ellers hadde du vel ikke latt være å invitert henne på barnedåp.og er hun sånn bare med deg? Eller kan hun være vanskelig å ha med å gjøre for andre også?

Skjønner godt at dette er en vanskelig problemstilling. Men kanskje du ikke skal tenke på hvor slem hun er akkuratt på denne dagen, og heller ta diskusjonen en annen gang. Hun vil kanskje ikke være slem foran så mange mennesker. Eller?

 

Hun er ekspert på å spille skuespill og har en magisk evne til å få folk til å beundre henne, noe som er veldig viktig for henne. Det var først etter at jeg sluttet å ta så mye kontakt at hun virkelig ble vanskelig og ufyselig. Hun begynte å sende slemme email'er og sms nesten hver dag, samtidig som hun kunne ringe å gråte for å fortelle meg hvor slem hun synes jag var fordi jeg ikke svarte på trakasseringen. Hun er virkelig ikke en hyggelig person, og jeg blir så kvalm av å tenke på om hun skulle komme til å forsure stemningen i dåpen. Jeg vet bare ikke hva som er best å gjøre. Slike spill er ikke for meg

[Silly80]

Kutt henne ut. Hvis folk ikke er bra for deg så trenger du de ikke, vet selv hvordan det er med en Mor jeg ikke orker mye kontakt med. Men det er av andre grunner.. Tøft i begynnelsen, men verdt det

[Jentesen]

Kutt henne ut. Hvis folk ikke er bra for deg så trenger du de ikke, vet selv hvordan det er med en Mor jeg ikke orker mye kontakt med. Men det er av andre grunner.. Tøft i begynnelsen, men verdt det

 

Takk for støtten! Er jo det jeg tenker, at hvis hun bare ødelegger og sprer ulykke så trenger jeg henne ikke.. Men det er ikke så lett når jeg fremdeles vil ha kontakt med resten av familien. Spesielt ikke når hun gjør sitt beste for å fremstå som den stakkars mormoren som ikke får treffe sitt eneste barnebarn, og som er skjøvet ut i kulden av begge sine slemme og hensynsløse døtre. Hva gjorde du i din situasjon? Opplevde du noe av det samme?

[Jentesen]

Dytt.. Vil så gjerne ha flere svar..

[Silly80]

Har hatt en laaang prat med henne sammen med min søster der jeg har forklart hva som plager meg. Mitt største problem er at hun bryr seg og blander seg i ting hun ikke har noe med.

Virket ikke som det gikk helt inn det jeg sa.

Pluss at hun forteller min datter på 13 ting hun ikke har noe med å fortelle

.Hun har også rusproblemer og bruker sykdom og spiller på vår samvittighet for å få viljen sin og få oss til å gjøre ting for henne. Veldig flink til å gi oss skyldfølelse, når vi ikke har gjort noe galt egentlig.

Hun får ikke være alene med min datter, ei heller den som kommer i Desember.

Har sagt rett ut til andre familiemedlemmer at vi ikke kan kommunisere og hun godtar ikke mine grenser, så derfor holder jeg henne unna. Sees jo i bursdager og sånn, men har ellers lite kontakt.

[Silly80]

Og hun tapper oss helt for energi, så for egen helse måtte jeg bare kutte henne ut.

Ringte ene dagen for å bli kjørt på butikken, dagen etter var det krise og hun måtte på apoteket før 12. Dagen etter der igjen noe annet osv.. og alt hun pratet om var sykdommene sine og hvor fælt hun hadde det.

[Jentesen]

Jeg kjenner meg igjen i det du sier, bortsett fra rus da. Men hun ruser seg på oppmerksomhet og beundring i stedet.

 

Huff, hvis noen har noen råd til meg så blir jeg veldig glad!

[Mrs. Bouquet]

Jeg syns du skal kontakte andre familiemedlemmer og fortelle hvorfor hun ikke er invitert. Så kan de tro og mene det de vil. Ikke godt for dem å ta et valg når de kun har fått servert den ene versjonen.

[Anonym bruker]

Ah føler med deg.

Har det på samme måten. Her gikk det så langt moren min nå har fått besøks forbud fra politiet.

Hun har klart og få hele familien til og tro at det er jeg som er den stygge ulven. HUN fikk besøks forbud og JEG fikk all kjeften fra slekten.

Jeg holder på og skrive ett langt brev til de i familien nå, om ting hun har gjort mot meg, mailer fra henne osv. Så kan de selv se. Kanskje det er noe du kan gjøre også?

[Anonym bruker]

Har ikke så mange råd, men vil gjerne støtte deg i å ikke invitere henne til dåpen. Dåpen til det ene barnet mitt ble ødelagt for meg pga en krangel innad i familien, og det synes jeg er forferdelig trist den dag idag. Dette er en dag du skal nyte og minnes i lang tid fremover, ikke kast bort kreftene dine på en som ikke fortjener det, og som selv har satt seg i denne situasjonen på egen hånd. Hvis de andre i familien melder avbud pga dette, uten å høre med det først, tenker jeg at du klarer deg fint uten disse også. Prøv å kos deg, og ikke tenk på hva alle andre måtte mene og tenke. Jeg vet det er vanskelig, men jeg tror sannheten kommer for en dag, og da vil de forstå.

[Silly80]

Ja ett brev til de andre høres lurt ut, og hvis du har mail og sms fortsatt kan du jo vise de til dem:)

Har ikke så mange råd, bortsett fra å gjøre det du føler er riktig og gi blaffen i hva andre mener.

[Anonym bruker]

Om noen stiller deg direkte spørsmål så svarer du bare, som sant er. Hun sliter deg ut, og vil ikke gjøre endringer og du har derfor måtte ta avstand for henne, for å ikke gå under selv. Om andre vil være sammen med henne, så får de da lov til det, men det blir ikke i din dåp. Vær tøff (om du klarer) og stå for den beslutningen du har tatt. Man må ikke ha kontakt med folk som ikke respekterer en, eller klarer å behandle folk ordentlig, familie eller ikke.