Gravid med Forsvaret!

[Anonym bruker]

hihi ikke med hele Forsvaret da, men med en som har yrket sitt der. Lurer på om det er noen av dere som er i samme situasjon eller har erfaring med å være gift og ha baby med en som til tider er så mye borte, som kan bli sendt utenlands, og så videre?

[Anonym bruker]

Ja, masse erfaring.

Og hadde jeg vist det jeg vet nå hadde jeg nok antagelig snudd ryggen til den dagen jeg møtte han for mange år siden.

 

Heldigvis går forsvarskerrieren hans mot slutten nå (halleluja til lav pensjonsalder), ellers hadde ekteskapet røket innen kort tid.

 

Hvor/med hva jobber din?

Er jo noen steder som er bedre enn enn andre.

[Anonym bruker]

Mannen har vært i forsvaret, men sluttet da minste var litt over 1 år. Han var stasjonert i Afghanistan. Slitsomt, og mye redsel.

Nå går han på høgskole og har valgt en annen vei. Jeg er veldig glad for det

[Anonym bruker]

Takk for svar. Min er i hæren, vi er nordpå men ønsker oss sørover, men han har lenge igjen til pensjon og ser for seg å klatre en del før han evt vurderer å gi seg...finne noe sivilt....

Til nr 2, du høres ut som du har vært med i mange år.. hva var det du ikke visste, og hva gjorde at du holdt ut? Hadde dere små barn før han startet i forsvaret eller kom de etterhvert?

 

Til nr 3, jeg skjønner godt det med redselen, har kjent på det og det er nok verre med barn også...

[Anonym bruker]

Jeg har vært der å det gkk ikke bra. Jeg ville etterhvert ikke vær aleine med ungen både titt å ofte mens han alltid bare måtte ut og avsted på øvelser å sånt. Jeg fikk ikke jobb der han måtte være heller for det var sånne småsteder med lite jobb å få.

[Anonym bruker]

Jepp! Og sant skal være sant; jobben HANS er livet VÅRT... Jeg er til tider veldig frustrert over jobben hans, og noen ganger føler jeg at jeg ikke kan ta det opp, for da sier han at jeg "hele tiden klager pÅ jobben hans". Han har nok en del dÅrlig samvittighet for det, sÅ han prøver Å "gjøre opp" for det nÅr han er hjemme.

 

Har ogsÅ hatt han utenlands mens jeg hadde en liten baby. Ikke noe koselig (hverken før, under eller etter), men det gikk bra - heldigvis!

 

Vet du at Forsvaret arrangerer "Prep-kurs"? Dette er et slags "samlivskurs". (Dere trenger ikke ha problemer for Å delta, mer sÅnn forebyggende, tror jeg. Har ikke vært der selv - enda... Noen andre som har vært der ,kanskje?)

 

Er ikke bare-bare... Hadde ikke mannen min vært sÅ god som han er, sÅ hadde jeg ikke blitt i dette ekteskapet. PÅ grunn av alle hans positive sider, sÅ veier det opp mot det negative som er rundt jobben hans.

[Anonym bruker]

Her valgte mannen å få seg en sivil jobb når vi begynte å planlegge familie. Jeg er fra østlandet, han er fra Troms. Vi bodde i Bardufoss noen år, men jeg fikk jo ikke jobb der, og var interessert i eget liv og karriere, så da var ikke valget fryktelig vanskelig for vår del. Vi flyttet til østlandet og han fikk en godt betalt sivil jobb, og jeg en jobb som jeg fikk brukt utdannelsen min i :-)

 

De fleste "forsvarsfruene" var hjemme og fikk barn etter barn uten å ha hverken jobb eller uttdanning. Så dessverre mange forhold/ekteskap som gikk til grunne, og det er ikke bare bare å flytte tilbake til din egen hjemby etter 5-10-15 år borte. Når du kommer tilbake er ikke nettverket som det var, du har ikke jobbet på maange år, og har ofte ingen utdannelse.

 

Med dette mener jeg ikke å rakke ned på damer som er gift med menn i forsvaret, det er jo som regel ingen jobber å få, og ikke bare å ta utdanning heller bestandig. Men man blir i en ekstra sårbar situasjon ved et eventuelt samlivsbrudd, i tillegg til at man er mye alene i perioder når det er øvelser, utenlandsopphold osv. Ikke er det så lukrativt å jobbe i forsvaret som det var før heller..

[Anonym bruker]

Takk for svar. Min er i hæren, vi er nordpå men ønsker oss sørover, men han har lenge igjen til pensjon og ser for seg å klatre en del før han evt vurderer å gi seg...finne noe sivilt....

Til nr 2, du høres ut som du har vært med i mange år.. hva var det du ikke visste, og hva gjorde at du holdt ut? Hadde dere små barn før han startet i forsvaret eller kom de etterhvert?

 

Til nr 3, jeg skjønner godt det med redselen, har kjent på det og det er nok verre med barn også...

 

 

#2 her.

 

Ja det har blitt en del år ja, flere år enn jeg trodde det skulle bli da vi ble sammen. Har etterhvert fått barn også, og det er de som har gjort at jeg har kjempet ekstra for å hiolde ut.

 

Han har reist MYE. Når han er borte går jeg inn i en alenemor modus. denne er ganske vanskelig å komme ut av til tider og fortsetter gjerne der etter at han har kommet hjem også. Detter gjør ikke underverket på føleselivet akkuratm, og sexlivet er dødt fra min side. Det siste er vist ikke unikt har jeg lest her inne fra andre gressenker.

 

Hater å være så mye alene. Hele mitt liv må innrettes etter at han må reise på kort varsel. Jobben min forsto ikke dette, og jeg måtte si opp. Forsvaret kommer jo alltid først. Så nå sitter jeg uten jobb på n'te året da jeg ikke finner noe som passer med vår lisvstil. Ikke har jeg venner heller etter at vi måtte flytte til hans jobb.

Så mitt liv går ut på å vente på han.

 

Forsvaret hjar noen fordeler som andre arbeidsplasser ikke har. Men disse blir så små i forhold. Dessutten er jeg redd hæren ikke er like flinke på det området som den delen vi tilhærer. Hæren er for stor til det. Men derimot er det bedre miljø og samhold blandt forsvarsfruene, noe som jeg savner utrolig fra vår del.

 

Nei, noen synes denne typen jobb er super, og kunne ikke tenkt at mannen jobbet med noe annet, andre takler det ikke like lett. Det er bare en måte å finne ut det.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Jepp! Og sant skal være sant; jobben HANS er livet VÅRT... Jeg er til tider veldig frustrert over jobben hans, og noen ganger føler jeg at jeg ikke kan ta det opp, for da sier han at jeg "hele tiden klager pÅ jobben hans". Han har nok en del dÅrlig samvittighet for det, sÅ han prøver Å "gjøre opp" for det nÅr han er hjemme.

 

Har ogsÅ hatt han utenlands mens jeg hadde en liten baby. Ikke noe koselig (hverken før, under eller etter), men det gikk bra - heldigvis!

 

Vet du at Forsvaret arrangerer "Prep-kurs"? Dette er et slags "samlivskurs". (Dere trenger ikke ha problemer for Å delta, mer sÅnn forebyggende, tror jeg. Har ikke vært der selv - enda... Noen andre som har vært der ,kanskje?)

 

Er ikke bare-bare... Hadde ikke mannen min vært sÅ god som han er, sÅ hadde jeg ikke blitt i dette ekteskapet. PÅ grunn av alle hans positive sider, sÅ veier det opp mot det negative som er rundt jobben hans.

 

Har vært pÅ dette Prep-kurset og det var en koselig, gratis helg borte, men kurset kunne vi klart oss uten. Følte oss rimlig teite under en del av øvelsene.

De hadde noen gode poeng, men det fungerer ikke slik i praksis.

 

#2

[Anonym bruker]

Huff, her var det mye trist... bli rent betenkt her...

HI

[Gråsonen]

Samboeren min jobbet tidligere i forsvaret. Han jobbet der når vi møttes men sluttet når gutten vår kom til verden.

 

Han jobbet som avdelingsbefal i hæren, våpengren infanteri. Jobbet i nord-norge og pendlet hjemover i starten, fikk seg til slutt jobb i akershus og jeg trodde ting ville forandre seg mtp øvelser og arbeidsmengde.. det skjedde ikke!

 

Noen menn i forsvaret kan bare være gift med en ting, forsvaret. Andre klarer å balansere mellom familie og jobb men en ting må svi. Ofte er det familien som får svi uten at mannen selv ønsker.

 

Vi ønsket ikke at sønnen vår skulle vokse opp med å se pappa bare i helgene, vi ville at pappa skulle ha en like sentral rolle i familiedynamikken som mamma derfor sluttet han forsvaret og fikk seg en sivil jobb. Han tjente veldig godt i forsvaret men pengene er ikke verdt vår tid med barnet!

 

Familien i forsvaret syn har jeg inntrykk av at sitter fast på 60-tallet. Det finnes en indirekte selvfølge at mor er hjemmeværende på kjøkkenet mens far er ute å jobber, kommer kun hjem til dekt bord. Dette er inntrykket til min samboer og meg værtfall.

[Anonym bruker]

Ved å bli gravid med en i forsvaret er du gravid med forsvaret. De prøver å sette familien først, forsvaret sier mange fine ting, men til syvende og sist havner du i andre rekke.

 

Det er ikke uten grunn at forsvarsansatte er blandt de yrkesgruppene som ligger blandt de øverste plassen på skillsmissestatistikken.

 

Hater forsvarsjobben til mannen.