Lykke, lykke liten - Hverdagspoesi

[Lilje Sille ♀♀♂]

Kloke ord skrevet i dagens Adressa, av Anne Marit Dahl:

 

Det var en mor som fortalte om en samtale hun hadde med sin lille datter:

Kjenn etter nå, sa moren, de to var ute sammen og det var en vanlig hverdag. Hva føler du nå, spurte mor. Jeg føler lykke. Dette er lykke, mamma, var svaret hun fikk tilbake fra jenta som ennå ikke var kommet i skolealder.

 

Vi må kjenne mer på lykken, stoppe opp. For der jeg ser utemøbler, hoppetau og dukker i et frustrerende kaos over hele terrassen, ser minstemann en spennende oppdagelsesreise. Stoler, bord og tepper er kulisser for en reise av det fantastiske slaget som bare et barnesinn kan forestille seg. Selv ser jeg rot, og hører stemmen min minne de små om at de må rydde etter seg.

 

Typisk irritasjon i hjemmet er klesvask og oppvask. Men ser du etter, fins de vakreste øyeblikk i en haug skittentøy. I den ligger svett treningstøy som har scoret vakre mål og fintet ut motstandere i flen på det eviggrønne kunstgresset. Det har selskap av skitne sykkelsokker som har fått luftet seg på årets første tur rundt Jonsvannet og Byneset. Tenk på det! Lange sykkelturer er tilbakelagt og vi har så vidt bladd over til mai i kalenderen.

 

Jeg forlater klesvasken og ser på kjøkkenbenken. Blikket mitt møter stekeplatene som er umulig å få rene. Stekeplater som vitner om lørdagskosen med spareribs på menyen. Det smakte både liten og stor, men jobben med å vaske opp, se den er det ingen som gidder å ta.

 

Jeg ser ut over kjøkkengolvet. Der ligger det masse tørket gress fra i fjor. Et resultat av et par timer med hagearbeid i solskinn tidligere på dagen. Noen har rullet seg i gresset som snøen endelig har forlatt. Ja, hvem tenker på å riste jakka når man skal inn og spise middag da?

 

Jeg har voksenbrillene på og tenker at jeg må hente støvsugeren og formane alle til å ta av seg på beina og riste gresset av jakka før de tar snarveien gjennom kjøkkenet.

 

Men de kommer til å glemme det. Igjen og igjen. De har det så travelt. Så travelt med å kjenne på lykken. Så travelt med å rulle seg i gresset.

 

"Jeg vil alltid være et barn". Slik går en sangstrofe som synges hjemme hos oss om dagen. Det høres så fint ut. Så enkelt. Så umulig.

 

Jeg er voksen. Men jeg kan være en voksen som lar barnet i meg leve.

 

Sånn at jeg kjenner på lykken. Hverdagslykken.

[Anonym bruker]

Vakkert :-)

[LillaGorilla♥♥]