Gråt ved levering i bhg

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat ferdig med bhg-tilvenning med barn nummer to og hun er første uka alene i bhg. Hun gråter sårt når jeg leverer og selv om jeg vet at hun slutter når jeg har dratt og koser seg resten av dagen synes jeg ikke det er gøy.

 

Satt og pratet med noen venninner her om dagen om dette og da var det et par av dem som nevnte at barna deres hadde aldri grått ved levering men derimot elsket bhg fra første sekund og løpt(krabbet) inn fra første dag. Dette høres jo unektelig ganske deilig ut men så tenker jeg, er det nesten ikke litt rart?

 

At din egen baby som du har vært hjemme med et helt år (og pappaen da) ikke bryr seg om at du leverer den til totalt fremmede mennesker og drar din vei? Jeg synes jo det er litt merkelig. Tror nesten jeg hadde blitt litt skuffet jeg hvis mine unger ikke hadde brydd seg døyten om de var hos meg eller i bhg fra første sekund... Og hvor vanlig er det egentlig?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men har hørt om begge deler.

 

Nå går ikke barnet mitt i barnehage enda, men jeg tror at om hun hadde startet det når hun var ca 12 mnd så ville det gått greit uten grining. Men om det hadde vært nå, når hun er 1,5 hadde det vært mye skriking. Før var hun veldig lite skeptisk, nå er hun veldig skeptisk og klatrer omtrent oppå meg og gjemmer seg, hvis det dukker opp et nytt fjes. Det har nok ikke med hvor glade de er i foreldrene sine heldigvis.

[tingeling<3]

Jeg jobber selv i bhg og det er ikke vanlig. ihvertfall ikke hos sånne små.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Min datter gråt aldri ved levering. Hun var blid, fornøyd og elsket barnehagen.

Men hun tok det ut etter henting og hjemme på ettermiddagene ved å være frustrert, sint, trassig, tverr og vanskelig. Hold på slik en 14-dagers tid og så normaliserte det seg.

 

Barn reagerer ulikt. Noen gråter, mens andre straffer foreldrene ved å bli sint, fryktelig sint.

[Gråsonen]

Jaja.. alle barn er forskjellige.

[Anonym bruker]

Min datter gråt aldri ved levering. Hun var blid, fornøyd og elsket barnehagen.

Men hun tok det ut etter henting og hjemme på ettermiddagene ved å være frustrert, sint, trassig, tverr og vanskelig. Hold på slik en 14-dagers tid og så normaliserte det seg.

 

Barn reagerer ulikt. Noen gråter, mens andre straffer foreldrene ved å bli sint, fryktelig sint.

 

Aha, ja det kan jo godt hende, at barna til venninne mine reagerte på en annen måte. Slo meg ikke For barna mine har ikke vært frustrerte eller vanskelige om ettermiddagene ved bhg tilvenning. Takk for opplysende svar!

 

HI

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Min datter gråt aldri ved levering. Hun var blid, fornøyd og elsket barnehagen.

Men hun tok det ut etter henting og hjemme på ettermiddagene ved å være frustrert, sint, trassig, tverr og vanskelig. Hold på slik en 14-dagers tid og så normaliserte det seg.

 

Barn reagerer ulikt. Noen gråter, mens andre straffer foreldrene ved å bli sint, fryktelig sint.

 

Aha, ja det kan jo godt hende, at barna til venninne mine reagerte på en annen måte. Slo meg ikke For barna mine har ikke vært frustrerte eller vanskelige om ettermiddagene ved bhg tilvenning. Takk for opplysende svar!

 

HI

 

Det kan hende, eller at de reagerer på andre måter.

 

Jeg husker at jeg grublet mye på dette med at hun ikke gråt ved levering. De andre barna gråt og var lei seg, mens min var tilsynelatende vare glad og bli. "Hva har jeg gjort feil?", tenkte jeg og den som nesten gråt var meg.

Det var ikke før jeg i en bisetning nevnte for ped.leder at hun var mye sint hjemme at hun satte det i en sammenheng.

 

Det er ikke alltid så lett å se slikt selv eller hos andre. Men jeg tror at de fleste, av det vi kan klassifisere som, normale barn får en eller annen reaksjon på å bli adskilt fra foreldrene. Det er bare ikke alltid at vi ser dem og ser sammenhengen

Endret 4. mai 2012 av Lykke Fryd ♥