Hvorfor blir man som mor sett ned på?

[Anonym bruker]

Problemet her i huset er egentlig ikke et problem men utarter seg sånn.

Far er en kjempe flink pappa til guttungen, han leker, mater og skifter bleier.. SOM EN PAPPA SKAL gjøre.

Eneste problemet at dette utad blir sett på som jeg er lat?

Hva er greia med det?

Hvorfor er det sånn at når far bidrar er det fantastisk?

Burde ikke det være en selvfølge?

Jeg har personlig valgt en pappa til sønnen min akkurat pga også disse egenskapene.

Men hvorfor skal jeg da som Mor bli sett ned på fordi jeg har en mann som tar en del av ansvaret?

Har folk der ute så mange udugelige mannfolk at menn som min mann må roses opp i skyene?

At man som Far i dag skal bli stemplet som en helgen fordi han tar ansvar for barna sine gjør meg lettere irritert.

Fordi også min rolle som hengiven mor blir da sett ned på fordi jeg deler det ansvaret likt med en annen.

 

måtte bare få det ut...

[Anonym bruker]

Det er som når venninnen min sier at far sitter barnevakt. Det heter ikke barnevakt. Det heter farskap.

[Gjest Miryks]

Enig med deg.

Det som irriterte meg mest med første jenta når jeg dro i stallen, så fikk jeg spørsmål om "Passer "Arne" ungen?"

NEI, han passer ikke ungen. Han er hjemme med datteren sin!

[☆☆☆]

Opplever ikke dette. Min innsats blir ikke nedvurdert selv om pappaen deltar..

[Gjest Sekretøsa]

He he, har det akkurat sånn vi og. spesielt med pappa sin familie.... Min gale tante trodde jeg var gravid igjen fordi min daværende samboer tok med jenta på et annet rom å ga henne flaske. hvorfor gjorde ikke jeg det, liksom???

 

Men de er av typen som mener at selvom jeg jobber fullt, alltid henter barn og alltid drifter familien as, så må mannen komme hjem til strøkent hus og middagen klar...han har jo vært på jobb, stakkars!

[Frenzia]

Tror jeg skjønner hva du mener, men er det noe du selv innbiller deg, eller opplever du konkrete eksempler på det? Kvinner er seg selv verst på slike ting, vettu. Når jeg ser hengivne og flinke pappaer, så tenker jeg automatisk at de har en smart, klok, intelligent og velbalansert kone.

[Anonym bruker]

Her var det sånn (og er vel fortsatt litt sånn) at svigerfar mente jeg skulle gjøre alt alene- alt fra å vaske og styre hjemme om dagen med lillensupp på armen mens bf var på jobb, og fortsette med det når bf kom hjem. å ta seg av ungen og huset- det var min jobb, mens bf bare skulle slappe av når han var ferdig på jobb. Hver gang vi var på besøk hos dem og hun trengte ny bleie og jeg spurte om bf kunne skifte den så kom svigerfar med 'Det er ikke hans jobb å gjøre det når han har vært på jobb hele dagen'... Gjorde meg mektig irritert, men bf skifta bleie selv om faren hans kom med noe sånt så og si hver gang.

 

Heldigvis har jo ikke bf vært den som har slengt rompa på sofaen mer en et par minutter etter jobb for å "lande" litt. Han elsker å leke med lille frøkna og gjør det hver dag etter jobben- da er det pappa-datter-tid.

[Heihånåerdetjuligjen]

Mulig jeg er gammeldags her, men jeg er av den oppfatning at hvis man går hjemme med barn og den andre jobber, så faller det meste av husarbeid på den som går hjemme. Uavhening om det er mannen eller dama selvfølgelig.

 

Når man er hjemme hver dag, er det ikke uoverkommelig å holde huset altså. Matlaging synes jeg også er den som går hjemme sin oppgave.

 

Etter arbeidstid for den som er utearbeidende, er det en selvfølge at man deler på det som gjelder bleieskift, mating og oppfølging av unger.

 

Er begge utearbeidende, så bør jo også husarbeidet, klesvask og matlaging deles likt.