En teori ang. forhold til svigermor

[Anonym bruker]

Dette er kun en teori basert på meg selv og de jeg kjenner. Hadde vært morsomt å se om den stemmer på flere enn oss.

 

Jeg har et ok forhold til min egen mamma. Det er ikke mer enn ok, vi treffes sjelden, hun kommer aldri på besøk og hun innvolverer seg svært lite i meg eller barna.

Man kan kanskje si at fordi jeg har en så lite engasjert mamma så har jeg underbevisst ønsker meg en "erstatnings mamma" og derfor har jeg og svigermor et veldig godt forhold nettopp fordi hun er den mamma jeg skulle ønske meg og som jeg nå føler at jeg har i svigermor.

 

Slik er det for flere jeg kjenner og de som har et godt forhold til egen mamma har et mer, eller mindre, kjørlig forhold til svigermor.

 

Tror dere det er noe i det? At forholdet man har til svigermor er avhengig av det forholdet man har til egen mor?

[Anonym bruker]

hihi, stemmer her i alle fall :-)

Men er ikke sikker på om det er generelt, eller om det går på personlighet. Hverken jeg eller svigers er særlig kontrollerende, og prøver ikke å ta over den andres hjem når vi er på besøk, men møte og snakke som vanlige folk. Min egen mor skal fortsatt ha full oversikt over alt, enda jeg er godt oppe i tyveåra.

[☆☆☆]

Jeg har et noe distansert forhold til min mor, og et godt forhold til svigermor.

 

Men moren min har kritisert både moren og svigermoren sin i det vide og brede i oppveksten min, mest svigermoren kanskje. Nå som farmor er død, har kritikken av mormor eskalert. Så hun må vel sies å ha et dårlig forhold til begge, selv om det ikke er gjensidig i mormors tilfelle. Mormor ser mammas dårlige sider, men forsvarer henne alltid og skryter uhemmet av hennes gode sider (som selvfølgelig finnes).

[Anonym bruker]

Stemmer sikkert i en del tilfeller Jeg har heldigvis ett fantastisk forhold til både min egen mor og til svigermor, og etter mange historier her inne, er det noe jeg setter mer og mer pris på..

[Lilje Sille ♀♀♂]

Jeg også! Begge er like poppis men svigermor bor nærmest og vi ser henne ganske ofte da. Min mor bor lenger unna men når hun først er her så er hun her til gangs

[MillaCamilla]

Jeg har et flott forhold til både mor og svigermor, heldigvis:-)

[Anonym bruker]

HI her:

 

Da er det kanskje ikke helt hold i min "geniale" teori

 

Godt å lese at så mange har både i pose og i sekk, og at de som ikke har den beste mamma finner glede i svigermor

[Anonym bruker]

Jeg tror også den stemmer, om svigerdatter og svigermor går godt overens sammen. Jeg selv har et helt ok forhold til min mor, og et helt ok forhold til svigermor. Ingen renner ned dørene til hverandre, men vi har det fint når vi er sammen. Men må jo si at jeg føler meg tryggere og mer avslappet når jeg sammen med min mor, enn svigermor.

[kattemamma]

Kan nok ligge noe i dette. Men generelt tror jeg det har mye å gjøre med svigermors personlighet og hvor flink hun er til å tilpasse seg sin svigerdatter. Tror mange svigermødre synes det er vanskelig å "gi slipp" på sin sønn, det heter seg jo at "en datter har man hele livet, en sønn til han gifter seg", og det er nok noe sant i det.

 

Om svigermor er flink til å akseptere at hun ikke lenger er den viktigste kvinnen i sin sønns liv, og i tillegg klarer å tilpasse sin rolle i sin sønns nye familie etter dennes behov så vil man uansett kunne ha et godt forhold (et dårlig forhold vil da stort sett bæres på svigerdatters kappe). Men dette er dessverre noe mange kvinner har vanskelig for. Og da blir det naturlig nok slik at i de tilfellene hvor svigerdatter har et godt forhold til sin egen mor og ikke har så mye plass til en svigermor så vil forholdet lett bli anstrengt, mens i de tilfellene hvor en svigermors involvering i familielivet settes stor pris på så vil det bli et godt forhold.

 

I mitt tilfelle har jeg et helt greit forhold til min mor, og et ikke-eksisterende forhold til min svigermor, hvor dette er pga hennes personlighet hvor hun dessverre ikke evner å se andre enn seg selv (og har derfor heller aldri vært noen god mor for sin sønn slik at de også har et dårlig forhold).

[Mamma´n til lillemor]

Jeg har et godt forhold til både mamma og svigermor, men på helt forskjellig måte. Jeg og mamma snakker ofte sammen på tlf, fordi det er noen timers kjøring mellom oss. Samtidig kan hun jo gå meg på nervene også, da Svigermor bor nærmere oss og selv om vi ikke alltid er enige i alt har det aldri vært et vondt ord mellom oss. Vi kan sitte og prate til langt på natt mens andre har lagt seg når vi er på hytta, akkurat som jeg gjør med mamma.

 

Jeg tror det har mer med personlighet og kjemi og gjøre. Både mamma og svigermor er damer som vet hva de selv mener, men er opptatt av å la oss finne vår måte å gjøre ting på, og de er ikke påtrengende og belærende. Samtidig involverer vi dem begge i åre liv og barnebarnas. Jeg tror alle parter er innstilt på å tilpasse seg og evt svelge noen kameler.

[Anonym bruker]

Kan nok ligge noe i dette. Men generelt tror jeg det har mye å gjøre med svigermors personlighet og hvor flink hun er til å tilpasse seg sin svigerdatter. Tror mange svigermødre synes det er vanskelig å "gi slipp" på sin sønn, det heter seg jo at "en datter har man hele livet, en sønn til han gifter seg", og det er nok noe sant i det.

 

Om svigermor er flink til å akseptere at hun ikke lenger er den viktigste kvinnen i sin sønns liv, og i tillegg klarer å tilpasse sin rolle i sin sønns nye familie etter dennes behov så vil man uansett kunne ha et godt forhold (et dårlig forhold vil da stort sett bæres på svigerdatters kappe). Men dette er dessverre noe mange kvinner har vanskelig for. Og da blir det naturlig nok slik at i de tilfellene hvor svigerdatter har et godt forhold til sin egen mor og ikke har så mye plass til en svigermor så vil forholdet lett bli anstrengt, mens i de tilfellene hvor en svigermors involvering i familielivet settes stor pris på så vil det bli et godt forhold.

 

I mitt tilfelle har jeg et helt greit forhold til min mor, og et ikke-eksisterende forhold til min svigermor, hvor dette er pga hennes personlighet hvor hun dessverre ikke evner å se andre enn seg selv (og har derfor heller aldri vært noen god mor for sin sønn slik at de også har et dårlig forhold).

 

"Men generelt tror jeg det har mye å gjøre med svigermors personlighet og hvor flink hun er til å tilpasse seg sin svigerdatter."

 

Tja, jeg kan ikke si meg helt enig der. Et forhold går alltid begge veier og vi som svigerdøtre må også tilpasse oss og være fleksible. Selv om hun ikke er vår mor så er hun mannens mor og barnas bestemor.

Vi skal behandle svigermor slik vi ønsker at mannen skal behandle vår egen mor, mener jeg.

 

En annen teori jeg har er at vi tåler og takler langt mer fra vår egen mor enn vi gjør fra svigermor. Kanskje vi som svigerdøtre også må tenke litt over hva vi forventer og forventer vi ofte for mye av svigermor?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har et distansert forhold til egen mor, og et anstrengt forhold til svigermor. Dvs, vi har ingen konflikter, men jeg føler ikke at vi kommer på bølgelengde, og jeg er usikker i hennes selskap.

[Kanutten83]

Stemmer ikke på meg, jeg er så heldig at jeg har et fantastisk forhold til både min mor og svigermor:) Men jeg tenker at din teori kan stemme i noen tilfeller, har man ikke et godt forhold til sin mor, prøver man å få et godt forhold til svigermor i steden:) Noen ganger går det, andre ganger ikke...

[Anonym bruker]

Stemmer ikke på meg, jeg er så heldig at jeg har et fantastisk forhold til både min mor og svigermor:) Men jeg tenker at din teori kan stemme i noen tilfeller, har man ikke et godt forhold til sin mor, prøver man å få et godt forhold til svigermor i steden:) Noen ganger går det, andre ganger ikke...

 

Jeg tror du har rett i det siste du skriver

 

Trodde jeg hadde løst "gåten" her, hehe, men litt gøy å lese andres erfaringer uansett.

 

God helg!!

 

HI

[kattemamma]

Kan nok ligge noe i dette. Men generelt tror jeg det har mye å gjøre med svigermors personlighet og hvor flink hun er til å tilpasse seg sin svigerdatter. Tror mange svigermødre synes det er vanskelig å "gi slipp" på sin sønn, det heter seg jo at "en datter har man hele livet, en sønn til han gifter seg", og det er nok noe sant i det.

 

Om svigermor er flink til å akseptere at hun ikke lenger er den viktigste kvinnen i sin sønns liv, og i tillegg klarer å tilpasse sin rolle i sin sønns nye familie etter dennes behov så vil man uansett kunne ha et godt forhold (et dårlig forhold vil da stort sett bæres på svigerdatters kappe). Men dette er dessverre noe mange kvinner har vanskelig for. Og da blir det naturlig nok slik at i de tilfellene hvor svigerdatter har et godt forhold til sin egen mor og ikke har så mye plass til en svigermor så vil forholdet lett bli anstrengt, mens i de tilfellene hvor en svigermors involvering i familielivet settes stor pris på så vil det bli et godt forhold.

 

I mitt tilfelle har jeg et helt greit forhold til min mor, og et ikke-eksisterende forhold til min svigermor, hvor dette er pga hennes personlighet hvor hun dessverre ikke evner å se andre enn seg selv (og har derfor heller aldri vært noen god mor for sin sønn slik at de også har et dårlig forhold).

 

"Men generelt tror jeg det har mye å gjøre med svigermors personlighet og hvor flink hun er til å tilpasse seg sin svigerdatter."

 

Tja, jeg kan ikke si meg helt enig der. Et forhold går alltid begge veier og vi som svigerdøtre må også tilpasse oss og være fleksible. Selv om hun ikke er vår mor så er hun mannens mor og barnas bestemor.

Vi skal behandle svigermor slik vi ønsker at mannen skal behandle vår egen mor, mener jeg.

 

En annen teori jeg har er at vi tåler og takler langt mer fra vår egen mor enn vi gjør fra svigermor. Kanskje vi som svigerdøtre også må tenke litt over hva vi forventer og forventer vi ofte for mye av svigermor?

 

HI

 

Ja så klart! Som jeg nevnte under, at om man da har et dårlig forhold så er det pga svigerdatter og ikke svigermor! En svigermor som er flink til å finne en balanse i sitt forhold til sin sønns nye familie fortjener absolutt et godt forhold til sin svigerdatter. Men siden vi snakker fra "svigerdatters" ståsted så valgte jeg å uttrykke det på den måten. Ofte vil et dårlig svigerdatter/mor forhold være begrunnet i begges holdninger/personlighet, av og til bare i svigermors og av og til bare i svigerdatters.

[mrsrogaland.]

Jeg tror det stemmer. Det stemmer hos meg. Så det stemmer vel hos noen da

[Anonym bruker]

Kan nok ligge noe i dette. Men generelt tror jeg det har mye å gjøre med svigermors personlighet og hvor flink hun er til å tilpasse seg sin svigerdatter. Tror mange svigermødre synes det er vanskelig å "gi slipp" på sin sønn, det heter seg jo at "en datter har man hele livet, en sønn til han gifter seg", og det er nok noe sant i det.

 

Om svigermor er flink til å akseptere at hun ikke lenger er den viktigste kvinnen i sin sønns liv, og i tillegg klarer å tilpasse sin rolle i sin sønns nye familie etter dennes behov så vil man uansett kunne ha et godt forhold (et dårlig forhold vil da stort sett bæres på svigerdatters kappe). Men dette er dessverre noe mange kvinner har vanskelig for. Og da blir det naturlig nok slik at i de tilfellene hvor svigerdatter har et godt forhold til sin egen mor og ikke har så mye plass til en svigermor så vil forholdet lett bli anstrengt, mens i de tilfellene hvor en svigermors involvering i familielivet settes stor pris på så vil det bli et godt forhold.

 

I mitt tilfelle har jeg et helt greit forhold til min mor, og et ikke-eksisterende forhold til min svigermor, hvor dette er pga hennes personlighet hvor hun dessverre ikke evner å se andre enn seg selv (og har derfor heller aldri vært noen god mor for sin sønn slik at de også har et dårlig forhold).

 

"Men generelt tror jeg det har mye å gjøre med svigermors personlighet og hvor flink hun er til å tilpasse seg sin svigerdatter."

 

Tja, jeg kan ikke si meg helt enig der. Et forhold går alltid begge veier og vi som svigerdøtre må også tilpasse oss og være fleksible. Selv om hun ikke er vår mor så er hun mannens mor og barnas bestemor.

Vi skal behandle svigermor slik vi ønsker at mannen skal behandle vår egen mor, mener jeg.

 

En annen teori jeg har er at vi tåler og takler langt mer fra vår egen mor enn vi gjør fra svigermor. Kanskje vi som svigerdøtre også må tenke litt over hva vi forventer og forventer vi ofte for mye av svigermor?

 

HI

 

Ja så klart! Som jeg nevnte under, at om man da har et dårlig forhold så er det pga svigerdatter og ikke svigermor! En svigermor som er flink til å finne en balanse i sitt forhold til sin sønns nye familie fortjener absolutt et godt forhold til sin svigerdatter. Men siden vi snakker fra "svigerdatters" ståsted så valgte jeg å uttrykke det på den måten. Ofte vil et dårlig svigerdatter/mor forhold være begrunnet i begges holdninger/personlighet, av og til bare i svigermors og av og til bare i svigerdatters.

 

Sånn ja, da misforstod jeg litt. Beklager

 

HI

[Gjest Miryks]

Har et fantastisk forhold til mamma, og et ganske godt forhold til svigermor

Jeg og svigermor er ikke alltid enig, men vi sier det hvertfall til hverandre, i stedet for å klage til gubben og trekke ham inn i det

[Gjest Antarctica]

Jeg syns ikke helt det går hånd i hånd. I regelen har jeg hele veien hatt et godt og greitt forhold til både mor og svigermødre. (Har hatt mer enn en svigermor, da... og syns de alle har vært hyggelige!)