Venninna mi lyver...

[Anonym bruker]

Har hatt litt sporadisk kontakt med henne i ca 2 år før vi nå har funnet tonen, og snakkes/møtes flere ganger i uka.

Hun er alenemor og plages mye med sykdom, så jeg føler for å støtte/snakke litt ekstra med henne nå.

Hun er så snill og hyggelig, men det forundrer meg at jeg ofte merker at hun lyver. Gjerne om småting som ikke er av betydning,,,

Gidder ikke å ta henne for dette, men merker det irriterer meg at mye ikke er som hun sier de er.

Er jeg feig som ikke sier noe?

Hun er også veldig dårlig på å holde avtaler, type; jeg stikker innom i 12-tida for så å komme kl 19. Eller ringer deg i morgen...

Dette har jeg derimot tatt opp flere ganger på en fin måte, uten noen forbedring. Har også latt være å kontakte henne bevisst, men da tar det ikke mange dagene før hun lurer på hvordan jeg har det, så sur på meg kan hun da heller ikke være?

[Gjest Filifjonka]

Hun er sikkert ikke sur på deg. Antagelig har hun et rotete forhold til tid. Noen mennesker er slik, de kommer for sent til alt mulig, de glemmer avtaler og tiden bare løper fra dem.

 

Avsporing: I min ungdom hadde jeg en venninne som hadde en venninne som var slik. Hun kom konsekvent ca en og en halv time for sent til alt mulig. Så skulle min venninne ha bursdagsselskap, og hun valgte å be denne forsent-venninna til kl halv seks, men alle vi andre ble invitert til kl sju. Og dermed kom vi samtidig, hun og jeg. Hun stirret på meg med store øyne i døra og sa: "Oi, er du også forsinket?"

 

Tilbake på sporet: Du må nesten finne ut hvor mye du gidder å vente på henne. Nå har du lært hvordan hun er. Hun kommer med stor sannsynlighet ikke til å forandre seg. Når hun lover å stikke innom deg, vet du at hun ikke gjør det, eller kommer fem timer senere enn avtalt. Du kan velge å leve med det. Du kan også velge å reise bort når du synes du har ventet lenge nok, slik at hun kommer til tomt hus.

 

Skal hun sitte på med deg et eller annet sted, så si fra at du venter maks fem minutter (eller så lenge du syns er greit), og så drar du. Har hun ikke kommet da, får hun ordne seg annen skyss.

 

Angående lyvingen: Alle lyver av og til, og det er en sosial nødvendighet. Når venninna di spør: "Ser jeg tykk ut i denne buksa?" Er svaret ALLTID nei. Uansett. Selv om det er løgn.

 

Men løgner kan også skape sosiale forviklinger, og dersom løgnene hennes er meningsløse og åpenbare, hadde jeg nok valgt å konfrontere henne. Sagt noe som "Hvorfor i all verden lyver du om dette? Jeg skjønner jo at det ikke er sant, så hva er poenget?"

 

Med mindre løgnen er av den høflige typen, "den nye jakka er såå flott altså!" For selv om noen kanskje lyver dårligere enn andre er dette lovlige løgner.

Endret 3. mai 2012 av Filifjonka

[Anonym bruker]

Jeg har og ei sånn venninne. Jeg har lært meg å leve med det, rett og slett...

 

Hun kan f.eks lyve om ting som noen har sagt på butikken (kassadama f.eks), også glemmer hun at hun sa det til meg, så forteller hun det til mannen sin når han kommer, men da var det noe helt annet som ble sagt...

 

Hun fikk også et brev fra legen ang noe blodprøver på datteren sin. Så sa hun "det er ikke rart at hun er allergisk mot katter, hun har jo EKSTREM ALLERGI, det står i brevet....."

Men da glemte hun at jeg allerede hadde fått lese det, og det sto mild til moderat.... Så nå får hun ikke være inne hos oss mer, for vi har katter. Hun har ikke plutselig blitt allergisk, det har hun vært bestandig. Men før dette brevet så kunne hun sove hos oss, for det går fint så lenge hun ikke koser med de. Men enda tviholder hun nå på at datteren er så EKSTREMT allergisk, for det sto i brevet fra legen

 

Men jeg blåser i det, det bare er sånn hun er...

[Anonym bruker]

Svaret er IKKE alltid NEI på det med buksa.

Hvis man ikke har kjøpt den ennå er det veldig bra med en venninne som kan si at den ikke satt så fint der i prøverommet.

Irriterende å komme hjem med ei bukse som viser seg å ikke sitte fint i det hele tatt når venninna sa at det var Så fin og du så Så tynn ut i den...

[Anonym bruker]

Hi her,

merkelig nok er hun en slik person som kan si ifra om buksa,genseren o.l ikke var så fin.

Hun lyver derimot om at hun var til legen, butikken, hva hun gjorde i går og slike ting. Totalt unødvendige ting som gjør meg mer og mer usikker på om hun lyver om ting jeg ikke kan gjennomskue også.

[Gjest Filifjonka]

Da hadde jeg konfrontert henne med løgnene. Spør henne rett ut hvorfor hun lyver om dette, fortell at du vet det ikke er sant og spør om det er noe hun vil oppnå med å fortelle deg ting som ikke er sant. Fortell henne også at disse småløgnene gjør deg usikker på om du kan stole på henne i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Det er nok det som hadde vært mest riktig ifh til å fortsatt kunne ha et forhold til henne.

Føler bare at det er så ekkelt å konfrontere henne med slikt, når hun er et flott menneske i det store og hele.

Hun er under mye press fra familie, barnefar og slitsom sykdom og dette gjør at jeg kvier meg for å si noe.

Har gjort meg noen tanker om hvorfor hun som er en blid og populær jente, ikke har nære venner.

[Anonym bruker]

Jeg HADDE en venninde som kom med ubetydelige løgner hele tiden. Først var de bare slik som; "Åh, du skulle sett den fyren som sjekket meg opp pÅ butikken i gÅr." NÅr hun egentlig satt hjemme hele dagen. Etter noen År sÅ jeg at løgnene vokste, hun begynte og lyve om andre folk i min omgangskrets for og fÅ meg til og ikke like dem og omvendt. Hun var veldig sjalu, og ville helst ha meg for seg selv. Hun fant opp familiemedlemmer som ikke eksisterte, fortalte meg at hun hadde 8 søsken, i den virkelige verden hadde hun 2 søsken f.eks.

Men tilslutt begynte hun og lyve om mannen min, satte ut rykter om at han dreiv og solgte narkotika og at han var voldelig Å banka meg. Da sa jeg takk og farvell til det vennskapet.

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som er slik. Jeg tar henne i løgner hele tiden. Småløgner som hun ikke trenger å lyge om. Spesielt hvis vi har hatt en avtale, og rett før vi skal møtes så er det en hel masse som har kommet i veien for at vi skal møtes. Senere finner jeg ut at det ikke var tilfelle. Jeg blir sur, men velger å overse det. Orker hun ikke å treffe meg så er det greit. Det er ikke alltid jeg orker å treffe henne. Men at hun lyger om det syns jeg er unødvendig. Men sånn er det nå. Hun om det.

[Anonym bruker]

#9 du beskriver min venninne der også. Håpløst...

[Virginia.]

Hi her,

merkelig nok er hun en slik person som kan si ifra om buksa,genseren o.l ikke var så fin.

Hun lyver derimot om at hun var til legen, butikken, hva hun gjorde i går og slike ting. Totalt unødvendige ting som gjør meg mer og mer usikker på om hun lyver om ting jeg ikke kan gjennomskue også.

 

Må si jeg undrer meg over hvorfor du mener at hun lyver om at hun har vært hos legen, i en butikk, osv. Hvordan i alle dager skulle du kunne vite om det stemmer?