...ganske tom nå...

[Anonym bruker]

Har fødselsdag i dag, merker at det på mange måter er en tung dag.

 

Da jeg var liten og ungdom var bursdager magiske!! Jeg elsket dem! Hele familien gikk i bursdager til besteforeldre, onkler, tanter, søskenbarn, og selvfølgelig foreldre og søsken. Da min mor døde da jeg var 23, ble det liksom ikke det samme. Bursdagen min blir tyngre å gjennomføre for hvert år... Er ikke det rart? Skulle liksom tro at det var andre merkedager som julaften, min MORS fødselsdag og sånn som var verst å gjennomføre, men på et eller annet vis er det min egen dag som er desidert verst, og det blir som sagt tyngre for hvert år...

 

Hadde det ikke vært for de tre godungene mine, hadde jeg "hoppet over" hele dagen. De nærmest forlanger kake. Vi spiste sjokoladekake mellom diverse treninger og fotballkamper i dag, før jeg avsluttet kvelden på et foreldremøte på skolen. Kom hjem til sovende unger og niks mer bursdagsmas...

 

Hvorfor er det slik?? Jeg som egentlig elsker fødselsdager?! Jeg sitter bare og sipper og griner jo, er ikke meg i det hele tatt. Er 10 år siden mamma døde, så dette virker ikke som at er noe som kommer til å gi seg heller...

 

Vel, det var min utblåsning!!

[Anonym bruker]

Først av alt; Gratulerer så mye med dagen!

Forbinder du hennes dødsfall med bursdagen din? Jeg forbinder min mor med bursdagen min, det er jo de som alltid steller i stand og ordner ting rundt slike anledninger. Savnet er derfor gjerne ekstra stort på en slik dag? Mange gode tanker til deg, det er lov å være lei seg, men trist at du har det slik på bursdagen din da.

 

Klem fra meg!

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye med dagen:)

Trist at du skal ha det slik. Jeg har det ofte på samme vis når jeg har bursdag, eller det er jul. Jeg har moren min i live, heldigvis, men deter andre grunner som jeg ikke gidder å utbrodere nå - men, ja, det er sårt.

 

Du får tenke at du er heldig du som har 3 barn som gjerne vil feire mammaen sin:)

[81-Mamma<3<3]

Huff... Min mor lever jo, men jeg skjønner deg egentlig godt. Av barndomsminne mine er det jo bursdager og helligdager som huskes best. En mor er somregel den som gjør sterkest inntrykk disse dagene. Selv om du er blitt voksen nå så ville din mor alltid husket dagen din, og gjort noe for deg denne dagen. Så det er klart du savner henne ekstra da! Kanskje du kan prøve å ha en liten mimrestund over mora di, evt dagen før? Så i stede for å skyve vekk den vonde følelsen, så møter du den? Ting blir ofte bedre hvis man tørr si det man tenker, og lar seg selv føle det man føler.

[ღTyrkiskPepperღ]

Gratulerer med dagen, eller det blir vel overstått siden er passert midnatt. Bursdag samme dag som meg du:)

Jeg synes også bursdagen var mer magisk når jeg var liten. Kanskje du forbinder bursdagen med barndommen, altså at din mor stelte i stand kake og gaver osv. Og nå er hun dessverre ikke her lengre og da blir det bare trist siden det ikke er som før?

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar alle sammen!

 

I dag er en ny dag, og jeg har lagt gårsdagen bak meg.

 

Dere har nok litt rett i at jeg forbinder bursdagen med min mor, og at det er dett som gjør savnet ekstra stort akkurat denne dagen. Var nesten litt "godt" å høre at andre har det likt, føler meg så vanvittig alene om disse følelsene, og min egen fornuft sier at disse følelsene er helt skrullete!! Får skikkelig dårlig samvittighet ovenfor ungene, de vil jo at dagen skal være spesiell for meg, slik deres bursdager er for dem, men jeg greier det ikke.

 

Velvel, et år til neste gang! Skal virkelig prøve å ta meg sammen da:)!

 

Tusen takk!!