Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #1 Skrevet 2. mai 2012 Jeg har en venninne med en 1 åring som er alene med barnet. Jeg prøver så ofte jeg har tid og energi å stille opp for henne ved å passe barnet. Det blir kanskje 2-3 timer i uka. I tillegg prøver jeg å få til å besøke henne en gang også for å ta en kaffe. Alikevel føler jeg at jeg ikke strekker til. Hun er hele tiden sliten og klager over at ingen stiller opp. Jeg vet ikke om hun mener akkurat meg, eller andre venner eller familie. Hun spør meg kanskje 2-3 ganger i uka om barnevakt men jeg må ofte si nei da jeg studerer fulltid, har en deltidsjobb, bikkje, et skolebarn og en samboer som er mye borte med jobben. Dvs jeg har litt å gjøre selv også. Men jeg får alikevel dårlig samvittighet hvis jeg sier nei når planen min er å ta med barnet ut på tur med hunden og så på lekeplassen. Er bare det at noen ganger orker jeg ikke å ha med en 1-åring i tillegg etter jobb eller skole. Ofte så spør hun meg også på veldig kort varsel, mens jeg liker heller å planlegge litt dvs at jeg avtaler å passe barnet et par dager i forveien. Gjerne en dag hvor det ikke er så hektisk og jeg er sliten og lei fra før. Jeg har selv vært alenemor i noen år så det er derfor jeg tror jeg får så dårlig samvittighet. Fordi jeg vet hvor slitsomt det er å være alene med en baby. Men på den andre siden så skulle jeg ønske jeg slapp å føle at hver gang hun ringte så var det barnepass hun ville ha. Alle rundt henne forventer at jeg stiller opp fordi vi bor så nærme hverandre. Virker som om ingen andre forstår at jeg er ikke hjemmeværende og har all verdens tid. Jeg er ikke hjemme med en baby selv. Jeg vil jo gjerne passe babyen for jeg er veldig glad i barnet. Men dette er vel kanskje bare en periode hun går igjennom. Kanskje det blir bedre når hun kommer tilbake i jobb. Tror kanskje hun kjeder seg hjemme og er lei. Hvor mye forventer dere at venninner stiller opp som barnevakt og hvor mye stiller dere opp eventuelt?
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #2 Skrevet 2. mai 2012 Har vært barnevakt for en venninne en gang jeg, da sto vognen med en sovende baby på utsiden av verandadøren min i 15 min mens hun hentet det andre barnet sitt på turningen. Jeg har aldri vært barnevakt for venninner og har heller aldri brukt venninner som barnevakt. I vår omgangskrets er vi gjerne sammen alle sammen, finner på noe som barna også kan være med på. Er sikkert fire år siden jeg hadde barnevakt sist, forventer hun barnevakt mange ganger i uken? Men det er nok som du sier, hun er lei av å gå hjemme i permisjon, det blir sikkert bedre når ungen kommer i barnehage og hun i jobb så hun får litt andre ting enn baby å fylle hverdagen med. Vi kan alle bli litt slitne og lei av most banan og babybabbel, man trenger litt voksenkontakt også, være noe mer enn bare mamma.
It's all about me Skrevet 2. mai 2012 #3 Skrevet 2. mai 2012 Jeg synes du gjør mer enn nok, så det er bare å dytte bort den dårlige samvittigeheten. Noen blir bare rett og slett aldri fornøyd
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 2. mai 2012 #4 Skrevet 2. mai 2012 Jeg er alene med min datter og har ikke familie her vi bor, men jeg forventer ikke at venner stiller opp som barnevakt. Jeg har faktisk aldri spurt dem heller for de er stort sett alle småbarnsmødre med studier, jobb, familie, hus, hjem osv. Men vi møtes ofte MED barna så barna kan leke og da får jeg litt "voksen-pause" med kaffe og voksensnakk Jeg er heller dårlig til å tilby meg å sitte barnevakt. På kveldstid kan jeg ikke og dagene går med til skole, lesing og slikt.
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #5 Skrevet 2. mai 2012 Hender jeg sier til venninner som har hatt en slitsom periode at de bare kan levere ungene hos oss så de kan litt fri. Nå er ungene våre 5 og 7 så det blir ikke pass på samme måte som en 1 åring. Men hvis vi skal noe på dagtid kan jeg godt spørre en venninne med barn på samme alder om ungene kan være der og passer andres barn tilsvarende. Hver uke med en 1 åring hørtes slitsomt ut.
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #6 Skrevet 2. mai 2012 Hender jeg sier til venninner som har hatt en slitsom periode at de bare kan levere ungene hos oss så de kan litt fri. Nå er ungene våre 5 og 7 så det blir ikke pass på samme måte som en 1 åring. Men hvis vi skal noe på dagtid kan jeg godt spørre en venninne med barn på samme alder om ungene kan være der og passer andres barn tilsvarende. Hver uke med en 1 åring hørtes slitsomt ut. Ja, har stadig venner av barnet mitt her hjemme. Både etter skoletid og på overnatting. Både når det gjelder etter ønske fra barna eller når foreldrene trenger barnepass. Men det blir noe annet fordi barnet mitt er 7 år og det samme er barna deres, dvs det er ikke spesielt ekstra for meg og ha venner av barnet mitt her en ettermiddag eller en natt. Og de samme foreldrene stiller opp for oss dersom jeg trenger barnepass pga jobb eller andre ting. Pass av en 1-åring er annerledes ja. Jeg er veldig glad i dette barnet så vil jo gjerne være sammen med han. Føler bare at vennskapet vårt har forandret seg.At jeg har blitt en slags barnevakt etter at hun fikk barn. At hver gang hun spør hun vi skal treffes så ender det nesten alltid opp med at jeg passer barnet for hun skal bare bare osv. H.I
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #7 Skrevet 2. mai 2012 Det er veldig rart for meg at ei venninne kan spørre om barnevakt 2-3 ganger i uka slik din venninne gjør. Jeg hadde ikke spurt ei venninne om barnevakt før det var helt krise, og jeg spør ikke en gang familie om barnevakt med mindre det er ganske viktig, og ikke for ofte (er ikke alenemor jeg da, så vi er jo riktignok to, men dog). Synes det høres ut som du blir brukt litt. Skjønner det blir vanskelig å si nei, men når du passer hennes barn er det jo på sin plass at hun også passer dine innimellom? Om det er vanskelig å si ifra at det blir for mye så kan du jo spørre, når hun ber om barnevakt, "og du, jeg og mannen kunne tenkt oss på kino på lørdagskvelden, kan du komme hit og passe på de to her da eller? Ungen din kan jo få låne sprinkelsenga og dere kan jo bare overnatte til søndag" eller noe i den duren. Kanskje hun skjønner etter hvert at det er slitsomt å passe andres barn også og slutter å spørre så masse. Og dette sier jeg ikke for å komme med noe krasst tilbake men det er jo absolutt ikke urimelig. Om hun er aleine eller ikke synes jeg ikke er så relevant, for hennes barn er uansett hennes ansvar, og ikke ditt. Og med venner så skal tjenestene være gjensidige, det kan ikke bare være en som "tar" og bare en som "gir". Synes du er alt for snill, og du skal iallfall ikke ha dårlig samvittighet for å si nei. Synes du bør begynne å tenke mer på deg selv og mindre på din venninne.
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #8 Skrevet 2. mai 2012 Synes venninen din er frekk jeg som forventer at alle skal stille opp å passe barnet hennes. Virker som hun har liten forståelse for at andre også kan være slitene og faktisk har hektiske liv. Hvis hun føler hun trenger barnepass to-tre ganger i uken bør hun skaffe seg trillepike eller en barnevakt hun betaler for eller et avlastningeshjem gjennom BV og ikke (miss)bruke venner. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at hun er sliten, det er faktisk ikke din feil!!
Gjest Hemmeliganonym Skrevet 2. mai 2012 #9 Skrevet 2. mai 2012 Har vært barnevakt for barna til svigerinna mi, men aldri venninner. Er skikkelig ukomfortabel med andres barn
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #10 Skrevet 2. mai 2012 Jeg synes du gjør masse! Om jeg hadde hatt en venninne som deg hadde jeg blitt veldig glad
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2012 #11 Skrevet 2. mai 2012 Det har jeg kun gjort en gang. Har nok å gjøre med to unger, mann og jobb og alt det fører med seg. Har selvfølgelig venner av ungene med hjem fra bhg/skole, men det syns jeg blir noe annet siden de er så store at de greier det meste selv. Har aldri bedt venner om å passe ungene våre heller. Ber kun besteforeldre om det er veldig nødvendig.
lille sprelle Skrevet 2. mai 2012 #12 Skrevet 2. mai 2012 For familie stilte jeg opp da det var aktuelt, men bare innimellom. For venner har jeg vel vært barnevakt 5-6 ganger tilsammen siden de første fikk barn for 16 år siden. Jeg har vært med som "ekstrahjelp" en god del ganger når de har skullet noe og det har vært greit å ha ett ekstra par med hender. Hadde noen spurt, så hadde jeg sikkert stilt opp mer. Du stiller opp det du kan og du må passe på å sette grenser slik at du ikke sliter ut deg selv. Det er ikke din "feil" at hun er alenemor. At hun tyter om det til deg vitner om litt dårlig innsikt, siden du faktisk stiller opp.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå