Kan noen hjelpe meg litt?

[mammasuss]

Jeg sliter veldig i forholdet mitt og trenger noen synspunkter.

Har ingen venninner å snakke med om dette.

 

Jeg og mannen har vært sammen i snart 10 år og har en gutt sammen på snart 3 år.

De siste årene har mannen bare blitt sintere og sintere.

Han kjefter meg huden full for bagateller eller om han har hatt en dårlig dag eller bare er trøtt. Da kaller han meg også kjempestygge ting, som "din jævlæ merr, din satan , drittkjerring" ol. Han roper, skriker, banner og slenger dritt, alt mens barnet vårt ser og hører på.

Det har også vært noen episoder der han har kastet noe i hodet på meg, slått meg i skulderen ol. Også foran barnet.

Han kritiserer meg for det meste og alt jeg gjør blir bare feil.

 

Men det som virkelig bekymrer meg er at han er slik i større og større grad mot sønnen vår. Kaller han "drittunge, downs, tourettes , grinunge" ol.

Han tar alt for hardt i han (blitt blåmerker et par ganger) , kaster ting på han ol.

 

Han viser generelt lite interesse for barnet, sitter bare foran pc`n og sier "hold kjeft, gå vekk".

 

Jeg prøver å forklare hvilken skade dette gjør på barnet og forholdet vårt, men han hører ikke. Det er jeg som gjør feil, jeg diller visst for mye med barnet, og han mener jo selvfølgelig ikke det han sier når han kjefter...

 

Dette er nå blitt daglig kost og jeg holder snart ikke ut mer, i tillegg har vi aldri sex for det er han ikke så glad i...

Har også mye problemer med at han oppfører seg som om han er verdt så mye mer enn meg siden han tjener mer penger.Han skal bestemme, han har rett, han har lov til å være trøtt og sliten osv. (jeg gjør alt av husarbeide +handlig og tar meg av barnet da)

 

MEN, Han er jo egentlig en veldig grei og snill mann,leker og herjer og er super pappa når han er opplagt, trofast, bryr seg om oss, og innerst inne vet jeg at han ikke vil oss noe vondt.

 

Så til sakens kjerne, jeg har vokst opp med en psykopat til far og har 2 voldelige/vanskelige forhold bak meg, og jeg vet helt ærlig ikke hva som er normalt.

Jeg føler ikke det er greit sånn som vi har det og er livredd for at barnet skal ta skade, men tenker også at barnet fortjener og bo sammen med pappan som han er glad i.

Jeg mener man skal holde ut for barnas del, men er usikker på hva som er det beste for sønnen min.

Hva er normal oppførsel, hvor mye skal man akseptere??

 

jeg får også så dårlig sammvittighet ovenfor mannen av å tenke slik.

Jeg er hjemme med aap, mens han jobber og sliter for at vi skal ha det bra, huset skal bli bedre osv. Jeg føler jeg skylder han noe, og er også redd for å knuse hjertet hans. Jeg vet han elsker oss..

 

Kan noen være så snill og komme med noen gode råd og si litt om hvordan ting skal være i et normalt forhold??

 

Takk for at du orket og lese.

[Koala *g07*]

I et normalt forhold ska man oppføre seg som folk, og da skal man ikke gå i vinkel av ting ved å være fysisk mot den andre parten.

 

Tips, ta kontakt med familievernkontor for hjelp til veiledning om dette er ønskelig.

 

Du fortjener bedre enn å sitte i et forhold hvor en tilsynelatende behandler deg som dritt!

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Dette er ikke normalt og han er ingen snill mann. En snill mann oppfører seg godt mot kone og barn. Din mann oppfører seg som en møkkamann og det er ikke noe godt miljø for et barn å vokse opp i. Et barn skal ikke vokse opp som tilskuer til at mor blir mishandlet (psykisk mishandling er også mishandling) og et barn skal ikke vokse opp i et hjem der far kaller barnet nedsettende ting. Det å kalle nedsettende ting barnet er forøvrig klassifisert som omsorgssvikt.

 

Enten så må kan få hjelp for det han sliter med eller så må du være en ansvarlig voksen som tar barnet ut av hjemmet.

[Anonym bruker]

Dette er ikke normalt!!!! Alle kan ha dårlige dager iblandt, men mannen din tar kaken. :s

 

 

Jeg ville snakket med han, og fått han til å oppsøke hjelp. Enten parterapi eller alene. Er jo tydeligvis noe osm plager han. Vil han ikke forandre seg og bli med, eller det ikke funker etter en stund, så ville jeg pakket sakene og dratt!!!! Det er virkelig ikke bra for sønnen din å vokse opp slik. Han er 3år, og skjønner nok mye mer en du og mannen din tror.

[Tigerpote]

Dette er ikke greit PUNTUM! Du og gutten må komme dere vekk fra denne mannen, han mishandler dere jo!

[Tante_Esel]

dette høres ikke ut som noe forhold jeg ville vært i for lenge... men ta han med til samtaler, og se om han klan endre seg litt... det er ikke normalt ihvertfall!

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i 15 år og han har aldri skreket til meg noensinne.

 

Vi kan være uenige selvsagt, og vi kan bli sinte på hverandre, men vi skriker ikke til hverandre.

 

Det er heller ikke normalt å sette så stygge ord på noen man er glad i.

 

Tenk etter hva sønnen din lærer om konfliktløsning, hvordan lærer pappa sin sønn at det er greit å oppføre seg når man blir sint? Tenk deg hva som skjer når sønnen din blir sint på en kamerat i barnehagen, tenk på hva han kommer til å gjøre, hvordan han kommer til å brøle og ikke minst på hvilke ord han har lært av pappa som han kan bruke. Hvordan tror du de ansatte i barnehagen vil reagere på en slik oppførsel?

 

Tenk litt videre og se for deg sønnen din på skolen, i konflikt med en venn, eller med en lærer. Hvordan ønsker du at sønnen din skal løse konflikter han kommer opp i, hvordan lærere dere han på hjemmebane å løse konflikter?

 

Når du tenker gjennom det så vet du det allerede ikke sant? Dere skader sønnen deres ved å la han vokse opp i et slikt galehus.

 

Det er overhodet ikke normal oppførsel din mann viser, han har jo ingen kontroll. Han må lære seg å mestre sinnet sitt og å behandle deg med respekt.

 

Jeg kunne aldri levd med en slik mann som du beskriver.

[Anonym bruker]

Dette er IKKE normalt!

 

Man snakker pent til hverandre.

 

En krangler ikke foran barna, her krangler vi ikke i det hele tatt.

 

Man tar ikke så hardt i barn at de får blåmerker, det er mishandling, å kaste ting på barn er også barnemishandling

 

Man snakker ikke nedsettende til hverken voksne eller barn, det er psykisk mishandling

 

Ditt ansvar at barnet fjernes fra pappaen, og du må heller IKKE sende barnet på samvær uten tilsyn om du kommer deg vekk fra han.

 

Du skal ikke finne deg i slik behandlig, du fortjener bedre, og sønnen din fortjener et stabilt trygt hjem.

Tar du ikke affere er du medskyldig i at barnet ditt mishandles rett og slett.

Skjønner det er vanskelig å bryte opp og jeg er sikker på at mannen din har gode sider også, men det du forteller er en mann med STORE problemer, kom deg vekk!!! Jeg hadde begynt nå åspille inn når han er stygg, evt snikfilme, ta bilder av alle blåmerker,både på gutten og deg. Skrive opp alle hendelser samt spare på alle meldinger med støtende innhold. Når du har samlet nok styrke drar du med gutten din, det praktiske ordner seg, og du kommer til å klare deg helt fint. Det er ditt ansvar å skjerme gutten din fra pappaen og gi han en trygg og god oppvekst.

 

Dokumentasjon du samler, vil være gull verdt i en barnefordeligssak. Snakk med familievern kontoret og hør hvordan du bør gå frem.

 

Lykke til, vær sterk og ta steget ut i det ukjente, ingen skal trenge å leve slik du gjør, og INGEN barn skal måtte oppleve å gå gjennom dette. Dere fortjener bedre. Det er forhåpentligvis bare et spm om tid før noen fatter mistanke og melder dere til barnevernet og da er du medskyldig!

[Gjest Antarctica]

Mannen er out of line. Han er slem og voldelig mot deg og barnet, og lærer barnet at det er OK å kalle folk stygge ting. Det fins lover mot slikt i landet vårt, og mannen din bryter dem.

 

Jeg tror det er krisesenteret, barnevernet og politiet du skal støtte deg på her...