Jeg er så lei av mannen, eksen hans og barna hans.

[Anonym bruker]

Ting blir ikke bedre, bare verre, føler meg helt tappet. Vi har aldri tid til noenting, og vi har aldri penger til noe.

En uforholdsmessig stor del av fellesoppgavene faller på meg. Jeg jobber og sliter, hjemme og på jobben, men har ingenting igjen for det.

Mannen er også sliten, han står på og yter og yter, men det monner ikke. Vi har aldri tid til oss. Forholdet blir mer og mer forretningsmessig, og det er jeg som har overtaket.

Makten er skeivt fordelt, og jeg merker det er lett å bli ufyselig, respkten er nok borte begge veier. Jeg har problemer med at han ikke greier å prioritere meg. Han har problemer med at jeg ikke støtter han. Jeg gidder ikke hjelpe han, om han ikke prioriterer meg. Jo mindre jeg hjelper han, jo mindre har hantil overs for meg.

 

Eksen hans er ubrukelig på alle vis, trenger avlastning og økonomisk støtte i hytt og pine. Tenker jo det er begrenset hvor mye avlastning man trenger til store barn, som er MYE hos far fra før av. Holder på å spy av å være på

felgen hele veien.

 

 

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Og dere er fremdeles sammen fordi?

[kaklemor]

Ting blir ikke bedre, bare verre, føler meg helt tappet. Vi har aldri tid til noenting, og vi har aldri penger til noe.

En uforholdsmessig stor del av fellesoppgavene faller på meg. Jeg jobber og sliter, hjemme og på jobben, men har ingenting igjen for det.

Mannen er også sliten, han står på og yter og yter, men det monner ikke. Vi har aldri tid til oss. Forholdet blir mer og mer forretningsmessig, og det er jeg som har overtaket.

Makten er skeivt fordelt, og jeg merker det er lett å bli ufyselig, respkten er nok borte begge veier. Jeg har problemer med at han ikke greier å prioritere meg. Han har problemer med at jeg ikke støtter han. Jeg gidder ikke hjelpe han, om han ikke prioriterer meg. Jo mindre jeg hjelper han, jo mindre har hantil overs for meg.

 

Eksen hans er ubrukelig på alle vis, trenger avlastning og økonomisk støtte i hytt og pine. Tenker jo det er begrenset hvor mye avlastning man trenger til store barn, som er MYE hos far fra før av. Holder på å spy av å være på

felgen hele veien.

 

Gjør noe med det. Sett ned foten og si ifra til eksen på en ryddig måte at slik er samvær, og vi holder oss til det. Ikke noe mer for øyeblikket. Økonomisk støtte, til henne? Isåfall; dere har ikke penger til noe noengang. Nei, da slutter dere å gi økonomisk støtte annet enn i den bidrag hun skal ha. Tid? Har dere ikke foreldre som kan ta ungene en helg, så kan dere være hjemme og slappe av. Det er heller ikke så dyrt