"Hvorfor har du ikke barn?" (til ettertanke og verd å lese)

[Anonym bruker]

"”Du har vel nok med deg selv, og har ikke tid til barn?”. Disse spørsmålene stilles ofte i småpratsamtaler, på linje med samtaler om været eller ferieplaner. For mange av dem som sliter med å få barn kan dette oppfattes som såre og nærgående spørsmål. Noen ønsker å være åpne om årsaken til sin barnløshet, mens andre ønsker ikke uten videre å dele denne sorgen på en jentekveld i en utvidet bekjentskapskrets. Hva er det som gjør oss så lite hensynsfulle overfor de som har vanskeligheter med å få barn?"

 

http://arbeiderpartiet.no/Hjem/Aktuelt/Kommentarer/Hvorfor-har-du-ikke-barn

[☆☆☆]

En god kronikk.

[Tante_Esel]

ja, hvorfor skal det være tabu og ikke godtatt å være ufrivillig barnløs?

 

det er sårt, og det blir sårere og sårere etter som mnd, og årene går...

 

slutt å spør, vi forteller når eller hvis vi er klare for å dele denne delen av livet vårt!

[Anonym bruker]

"”Du har vel nok med deg selv, og har ikke tid til barn?”. Disse spørsmålene stilles ofte i småpratsamtaler, på linje med samtaler om været eller ferieplaner. For mange av dem som sliter med å få barn kan dette oppfattes som såre og nærgående spørsmål. Noen ønsker å være åpne om årsaken til sin barnløshet, mens andre ønsker ikke uten videre å dele denne sorgen på en jentekveld i en utvidet bekjentskapskrets. Hva er det som gjør oss så lite hensynsfulle overfor de som har vanskeligheter med å få barn?"

 

http://arbeiderparti...ar-du-ikke-barn

 

Dette gjelder alle personlige arenaer.

"Hva jobber du med?" Kjedelig spørsmål for den ufrivillige arbeidsledige eller uføretrygdede.

 

"er ikke pappaen med idag?" Kjipt spørsmål for en enslig mamma eller en som akkurat blitt forlatt/mistet osv.

 

Det er alltid en stor gruppe mennesker som kjenner sårhet for enkelte temaer. Enten må man endre måten vi som samfunn prater sammen på eller gruppene må tåle at de er litt på siden av normen?

[Kosemosepose]

"”Du har vel nok med deg selv, og har ikke tid til barn?”. Disse spørsmålene stilles ofte i småpratsamtaler, på linje med samtaler om været eller ferieplaner. For mange av dem som sliter med å få barn kan dette oppfattes som såre og nærgående spørsmål. Noen ønsker å være åpne om årsaken til sin barnløshet, mens andre ønsker ikke uten videre å dele denne sorgen på en jentekveld i en utvidet bekjentskapskrets. Hva er det som gjør oss så lite hensynsfulle overfor de som har vanskeligheter med å få barn?"

 

http://arbeiderparti...ar-du-ikke-barn

 

Dette gjelder alle personlige arenaer.

"Hva jobber du med?" Kjedelig spørsmål for den ufrivillige arbeidsledige eller uføretrygdede.

 

"er ikke pappaen med idag?" Kjipt spørsmål for en enslig mamma eller en som akkurat blitt forlatt/mistet osv.

 

Det er alltid en stor gruppe mennesker som kjenner sårhet for enkelte temaer. Enten må man endre måten vi som samfunn prater sammen på eller gruppene må tåle at de er litt på siden av normen?

 

yes- helt enig! Klart man skal vise hensyn, men skal vi ta høyde for alt og alle, blir det bare været vi har igjen å snakke om.

[Gjest ronja røverdatter]

#4 - forskjellen er at man sjelden i tillegg til spørsmålet, får kommentarer av typen:

 

"Du har vel nok med deg selv, så du har ikke tid til å jobbe"

 

"Du er vel ikke til å leve med, så mannen gikk sin vei"

 

"å, hvorfor gikk han fra deg da? Vil du ikke ha noen mann du?"

 

Som barnløs får man mange av disse kommentarene og flere med. At folk spør om man har barn eller til og med om man ønsker seg / planlegger barn dersom man er nyetablert- det synes jeg at barnløse må tåle. Vi kan ikke la være å snakke med folk av redsel for å såre hele tiden, som du sier, det er mange som kan ha såre følelser for ting. Men det er noe med å stoppe i tide.

[Anonym bruker]

#4 - forskjellen er at man sjelden i tillegg til spørsmålet, får kommentarer av typen:

 

"Du har vel nok med deg selv, så du har ikke tid til å jobbe"

 

"Du er vel ikke til å leve med, så mannen gikk sin vei"

 

"å, hvorfor gikk han fra deg da? Vil du ikke ha noen mann du?"

 

Som barnløs får man mange av disse kommentarene og flere med. At folk spør om man har barn eller til og med om man ønsker seg / planlegger barn dersom man er nyetablert- det synes jeg at barnløse må tåle. Vi kan ikke la være å snakke med folk av redsel for å såre hele tiden, som du sier, det er mange som kan ha såre følelser for ting. Men det er noe med å stoppe i tide.

 

Man får svært ofte kommentarer av typen:

 

"å, gidder ikke jobbe du da?

 

"enda en NAV snylter"

 

"du kan ikke ksylde på andre enn deg selv"

 

"enda en alenemor ja, bare hyggelig å forsørge deg"

 

"ååå, du er alenemor ja... *himle med øynene"

 

osv osv osv..

 

Folk er nemlig utrolig frekke. De som sliter med å få barn stiller på ingen måte i særklasse når det kommer til å få vonde spørsmål og nærgående grafsing i livet sitt.

[Anonym bruker]

Ikke minst overvektige/feite personer vet dette...

[Tante_Esel]

forskjellen sånn jeg ser det på temaene barnløshet, og eks overvekt, alenemødre, arbeidsledige er at barnløsheten er noe INGEN snakker om... det er sjelden debatter og medieoppslag om barnløshet, mens de andre temaene stadig blir debattert og satt frem i lyset...

 

Men uansett er jeg FOR mer medmenneskelighet, og gi seg når man skjønner man har "dreti"seg ut!

[Anonym bruker]

forskjellen sånn jeg ser det på temaene barnløshet, og eks overvekt, alenemødre, arbeidsledige er at barnløsheten er noe INGEN snakker om... det er sjelden debatter og medieoppslag om barnløshet, mens de andre temaene stadig blir debattert og satt frem i lyset...

 

Men uansett er jeg FOR mer medmenneskelighet, og gi seg når man skjønner man har "dreti"seg ut!

 

Jeg forstår ikke helt hvor du vil?

Mener du at foreksemepl overvektige skal tåle sårende invadering bedre enn barnløse fordi overvekt er mer debattert? eller misforstår jeg deg helt nå?

[Tante_Esel]

forskjellen sånn jeg ser det på temaene barnløshet, og eks overvekt, alenemødre, arbeidsledige er at barnløsheten er noe INGEN snakker om... det er sjelden debatter og medieoppslag om barnløshet, mens de andre temaene stadig blir debattert og satt frem i lyset...

 

Men uansett er jeg FOR mer medmenneskelighet, og gi seg når man skjønner man har "dreti"seg ut!

 

Jeg forstår ikke helt hvor du vil?

Mener du at foreksemepl overvektige skal tåle sårende invadering bedre enn barnløse fordi overvekt er mer debattert? eller misforstår jeg deg helt nå?

 

ja du mistforstår... litt vanskelig å forklare det jeg mener. Jeg skulle ønske det var MER fokus på barnløshet! Det er ingen sykdom som man bare kan fikse på en to tre... det at det er mindre debatert og kanskje akseptert gjør at det blir lettere for andre å kunne komme med de sårende kommentarene... (for det er ikke sikkert de en gang vet at man prøver alt man kan!)

 

Mens om en er overvektig, så kan folk SE det... og unngå de komentarene... skjønner?

 

jaja.. alle har sine problemer, og det må man bare godta, men man kan vise omsorg og støtte for andre uansett!

[verpesjuk86]

Er ikke lett å trå riktig da, jeg for min del er litt lei for at ingen noengang spør om vi har tenkt på barn eller skal ha barn snart. Det kan jo være at de bare er ekstremt forsiktige fordi de er redde for å tråkke oss på tærne, men som ferdig utdanna 26-åring med grei økonomi og et 6.5 år langt forhold har jeg veldig lyst på barn. Samboeren har vært vanskelig å få med, men kanskje hadde han blitt med lettere om noen rundt oss hadde vært mer opptatt av det?

 

Når ingen kommende besteforeldre eller tanter og onkler noen gang nevner det, eller omtaler det som "hvis du kanskje eventuelt en gang får barn" eller evt langt inn i fremtiden, føles det som om de enten mener vi ikke er klare for det, at de tror vi aldri kommer til å bli klare for det, eller at de simpelthen ikke bryr seg. På grunn av dette gruer jeg meg nesten til å fortelle det når jeg blir gravid, for kanskje synes de det er feil av oss å få barn, eller at det er for tidlig, eller at de tror de får masse jobb og barnevaktmas

 

Jeg håper jo at grunnen er at de er redde for å gjøre ting verre hvis vi ikke klarer å få barn, eller ikke vil mase på oss om barnebarn, men er jo umulig å vite.. Så jeg synes folk skal spørre om det de lurer på, men godta at de ikke alltid får et svar

[Anonym bruker]

jeg er overvektig, alenemor og midlertidiguføretrygdet frem til høsten pga tidligere psykiske lidelser. og jeg vet ALT om at vi jammen meg får nok spydige komentarer vi også.

heldigvis er jeg ikke barnløs. hadde jeg vært det hadde jeg nok måtte beholde uføretrygden min ennå lenger tror jeg. for jeg har en venninne som sliter med dette. og jeg ser hvordan det tærer på henne.. så jeg tror at disse tingene er neeeesten like ille. men ja.. man er nok muligens litt mer "utsatt" når det kommer til barnløsheten..

forstår egentlig ikke hvorfor folk ikke kan være litt mer hyggelige mot hverandre..

det ser man jo bare her inne på forumet også.. det er tydeligvis om å gjøre å rakke mest mulig ned på hverandre for å selv føle seg litt bedre..

vi mennesker er etter min mening de mest ussle og ufyselige skapningene i hele verden! :/

man ser da ingen andre skapninger som rakker ned på hverandre sånn som vi gjør... vi burde virkelig finne igjen medmenneskeligheten i oss.. for den er tydeligvis på vei bort.. desverre

[Anonym bruker]

Dere har kanskje lest hele kronikken? Der står det langt mer enn akkurat det som siteres og diskuteres her. Det gir en mening og den er god, mener jeg.