utløp for litt frustrasjon...

[mammabella]

hvorfor er mannfolk så lite engasjert (iallefall min....) når man går gravid? han snakker ikke med meg om noen ting. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har kjennt på magen,and thats it!

Ikke kommer han med forslag til navn,ingen forslag til hvordan vi skal gjøre ting når minsten er her,ikke hvordan vi skal gjøre det her hjemme siden det er UTROLIG trangt og lite plass.

Skjønner han er sliten når han kommer hjem fra jobb,men det er liksom som at jeg bare skal være fornøyd med tak over hodet. Ikke spør han om hvordan min dag har vært og om jeg har det bra. Han spiser middag,leker litt med sønnen,og når det er tid for leggetid har han plutselig masse han skal gjøre. Utenfor husets fire vegger...han kommer ikke hjem før jeg har gått å lagt meg.

Så den alenetiden vi har kunnet hatt, er han ikke intressert i. Jeg tenker at når minsten kommer blir det iallefall ikke noe alenetid på en laaang stund framover. Blir så lei meg, og tyr ofte til tårer når jeg er alene. Det er det det er,ensomt...

Noen forslag til hvordan jeg kan heve meg over det og kanskje ikke bry meg så mye?vet det er litt hormoner i bildet å men uansett...

Var godt å få skrevet det ned,istedet for å bære det inni meg.

[Anonym bruker]

hvorfor er mannfolk så lite engasjert (iallefall min....) når man går gravid? han snakker ikke med meg om noen ting. Jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger han har kjennt på magen,and thats it!

Ikke kommer han med forslag til navn,ingen forslag til hvordan vi skal gjøre ting når minsten er her,ikke hvordan vi skal gjøre det her hjemme siden det er UTROLIG trangt og lite plass.

Skjønner han er sliten når han kommer hjem fra jobb,men det er liksom som at jeg bare skal være fornøyd med tak over hodet. Ikke spør han om hvordan min dag har vært og om jeg har det bra. Han spiser middag,leker litt med sønnen,og når det er tid for leggetid har han plutselig masse han skal gjøre. Utenfor husets fire vegger...han kommer ikke hjem før jeg har gått å lagt meg.

Så den alenetiden vi har kunnet hatt, er han ikke intressert i. Jeg tenker at når minsten kommer blir det iallefall ikke noe alenetid på en laaang stund framover. Blir så lei meg, og tyr ofte til tårer når jeg er alene. Det er det det er,ensomt...

Noen forslag til hvordan jeg kan heve meg over det og kanskje ikke bry meg så mye?vet det er litt hormoner i bildet å men uansett...

Var godt å få skrevet det ned,istedet for å bære det inni meg.

 

Trist at det er sånn. Kan fortelle at min har også vært ganske lik din mann. Jeg er hjemme i perm nå med 3.mann. Jeg gjør alt av stell og mat til minstemann. Gjør en enorm jobb i huset. Han leker og tøyser litt med baby, og det er det. Jeg er sånn som kan ta med alle 3 ut. Han gjør aldri det. hender han tar med et barn på butikken. Det er forskjell på menn og kvinner.

Håper han er mer intresert når du får babyen. Jeg vet noen menn viser interesse både i svangerskapet og baby tiden. Kan virke som det er et fåtall.

 

Jeg har ingen problem med å gjøre jobben med bleieskift, jeg koser meg med baby og den jobben som hører med. Hadde vært fint å ha en mann som også syntes det samme.