skal, skal ikke?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid. Fant det ut i går. Må innrømme at dette ikke var helt etter planen, og det er min egen feil at jeg ikke går på prevansjon. Det ironiske er at dagene før jeg mest sannsynnlig har blitt befruktet var jeg til legen angående oppstart av p-piller. Jeg skulle begynne med de neste gang jeg fikk mensen, men mensen kom jo aldri.

Jeg var langt i fra forberedt på dette, ikke i min villeste fantasi hadde jeg drømt om dette. Nå når jeg er blitt gravid så har jeg plutselig er veldig stort valg fremfor meg. Og jeg må leve med begge valgene. skal jeg beholde og bli mest sannsynlig alenemor, eller ta abort og leve med tanken at jeg tok vekk sjangsen din til å leve. Det siste valget er i mine tanker veldig egoistisk og jeg har helt frem til i dag vert imot abort. Ja, jeg tenker tanken på å ta abort. Jeg er ikke klar eller voksen nok til å ta vare på et barn og ha det fulle ansvaret for en liten sjel. Samtidig så tenker jeg at du fortjener en sjangse. Du skal ikke lide for mine dumheter. Jeg er 23 snart 24 og er jo i den riktige alderen til å få et barn. Men tanken på å gjøre det helt alene skremmer meg. Jeg hadde nok klart det. Jeg har utdannelse, fast jobb og et godt støtteaparat som stiller opp uansett hvilket valg jeg tar. Jeg vil jo se deg, holde deg, men samtidig vil jeg at du skal forsvinne.

Barnefaren tok nyheten veldig bra. Han sa med en gang at vi var to om dette og det var like mye hans feil. Jeg vet at han ville stilt opp for deg, men samtidig er han så ung. Han er jo 3 år yngre en meg, og han skal flytte til en annen by for å utdanne seg til høsten. Jeg vil ikke ta fra han noe studentliv.

 

Jeg vil beholde deg, men samtidig vil jeg at du skal forsvinne. Du har allerede fått meg til å bli svært frustrert og tankefull. hva skal jeg gjøre? Dette er nok det vanskeligste valget jeg må ta i livet. kanskje du får lese dette en gang.. eller kanskje ikke.

 

Hilsen Mamma

[Gjest enlitenfraatilå]

Som min mor sa til meg når jeg ble uplanlagt gravid som 21 åring;

du angrer aldri på et barn du har fått, men du kan angre på et du velger å ikke få...

 

 

Jeg har vært alene fra dag 1. Er enda alene, 7 år senere, men vi har det fint. Sønnen min og jeg

 

 

Dette klarer du, og jeg er er enig, det er er egoistisk i ditt tilfelle å ta abort! Det passer jo aldri 100% å få barn uansett.

[Von Hertelhofen]

Det virker på meg at du er en veldig reflektert og moden person. Hvis du velger og beholde, så kommer du nok til å bli en kjempegod mor:-) lykke til med valget