Gå til innhold

Skravletråden


mei87

Anbefalte innlegg

UL på fredag.Gruegleder meg.Litt skrekk for at det skal være tomt der inne etter noen skrekkhistorier på forumet.Men krysser fingrene for at det går bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, det er egentlig skrekken min også... men vi må ikke lese alle skrekkhistoriene som finnes her! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er egentlig skrekken min også... men vi må ikke lese alle skrekkhistoriene som finnes her! :(

skulle ønske innimellom at det var ett eget sa/ma forum.Man blir jo rimelig nervøs av alle historiene særlig når man enda ikke har kommet til 12 uker.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6+0, hurra! Kjenner meg igjen i "gruglede"-følelsen, bare 1 uke igjen til UL. Jeg har vel kanskje bidratt til uhyggefølelsen knyttet til MA, beklager det! Vi må jo selvsagt regne med at alt er greit, det er tross alt et stort flertall som det går bra med! Men når en har opplevd MA, så sitter angsten i kroppen og den får utløp av og til...Vi får holde ut usikkerhet og angst og fokusere positivt på det gyldne målet der framme.

 

God mandag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har stor forståelse for frykten for ma når man har hatt det.tenker masse på det selv om jeg aldri har opplevd det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, angrer på at jeg bestilte time først i uke 9. Misunnelig på dere som skal i vei allerede neste uke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hehe, angrer på at jeg bestilte time først i uke 9. Misunnelig på dere som skal i vei allerede neste uke :)

men til senere det er jo mer utviklet er barnet.Så i uke 9 er det mer en baby enn rumpetroll :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅhÅ, nÅ ser jeg at det var DETTE emnet jeg skulle tatt i bruk istedet for Å opprette et selv (http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/143937092-svangerskapets-utvikling-tanker-og-spørsmal/). Jeg fÅr gÅ inn igjen der og linke til denne skravletrÅden. Jeg mÅ si det er litt vel mange forum og trÅder Å velge mellom, litt vanskelig Å fÅ oversikten over alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅhÅ, nÅ ser jeg at det var DETTE emnet jeg skulle tatt i bruk istedet for Å opprette et selv (http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/143937092-svangerskapets-utvikling-tanker-og-spørsmal/). Jeg fÅr gÅ inn igjen der og linke til denne skravletrÅden. Jeg mÅ si det er litt vel mange forum og trÅder Å velge mellom, litt vanskelig Å fÅ oversikten over alt :)

 

Hei Mira! Jeg kjenner meg igjen. Det er utrolig slitsomt å holde det hemmelig. Vi skal fortelle etter ul i 9+3 hvis alt er bra inni magen. Er så lei av å lyve om hvorfor jeg er slapp og sur og kvalm.

 

Ang herren i huset er min som din. Han viser ikke den store interessen enda. Han er jo glad, men han vil heller fokusere på siste år med "frihet", tror jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann er heller ikke så utagerende happy som jeg hadde sett for meg/forventet at han skulle være når vi endelig fikk positiv test, men jeg har forsonet meg med tanken på at han er jo en mann og det ligger ikke i hans natur å juble og klappe i hendene slik jeg gjør når jeg er glad :P Han ser etter ny leilighet til oss og planlegger de praktiske tingene, og det er vel hans måte å uttrykke seg på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Mira :) synes det var veldig nyttig emne du tok opp, men kan godt svare deg her :)

 

Jeg sliter også veeeldig med å holde hemmeligheten inne. Søstra til min kjære er like gammel som meg, og er gravid. Vi er ganske gode venner og er mye med hverandre. Jeg bobler over av lyst til å fortelle det til spesielt henne, men også mange av mine nærmeste venner... Den eneste jeg er litt skeptisk til å fortelle er til min egen mor, hun mener jeg og typen er så distré at jeg lurer på om hun synes vi er skikka :P Og hun er til tider grusomt ærlig, hehe...

 

Ellers er kroppen som vanlig. Jeg var en del kvalm tidligere, er bare 5+4, og leste nettopp at i dag begynner hjertet å slå. Så her sitter jeg og sipper og er så rørt... Kjæresten er på kurs med jobben, så jeg sitter her alene :P Typisk! Merker at jeg er lettrørt for tiden ja, og kan bli veldig sint.. veldig raskt.. og for veldig små ting. Puppene er også ømmere enn de pleier å være.

 

Min kjære ble glad da jeg fortalte det... men han tar det hele med fatning, han vil se at det er noe der før han lar gleden ta overhånd, sier han... jeg er litt enig på en måte, men jeg kjenner jo på kroppen at det er noe der! Men han har nevnt at vi må kjøpe et tv-bord med dører slik at babyen ikke er borti noen ledninger, så han er også mer praktisk orientert, hehe..

 

Foreløpig er jeg bare overlykkelig for at vi kan bli gravide, det har vært min store skrekk (selv om jeg bare er 23 år).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående lite entusiastiske menn :)

Jeg tenker man kan ikke forvente at mannen skal være i samme boblen som vi med det første. Vi har jo kjent på dette en stund og mest sannsynlig tenkt en hel del mer enn de har.. De har jo et helt annet perspektiv på disse tingene enn vi har som faktisk bor i kroppen som får babyen. Som dere nevner, mye mer praktisk tenking, og det er jo bra. Bra noen er rasjonelle nå som vi er på ustabil grunn hehe!

Min egen mann meldte seg helt ut da vi skulle ha første. Det var ikke planlagt, og han var såklart glad og slikt, men jeg kan huske jeg maste mye om at han måtte jo lese litt om babyen i magen etc.. Han fikk heller ikke det praktiske behovet, han kjøpte dataspill og snowboard istedet..

Jeg har skjønt i ettertid at han var lettere sjokkskadet og har etter fire år nettopp kommet seg på jorda igjen. Bra timing siden jeg nå er gravid på nytt. Skal bli spennende å se hvor mye han kommer til å involvere seg denne gangen, men jeg ser jo allerede forandring. En stor forskjell er at denne gangen er det planlagt :)

 

Såklart har sikkert mange av dere veldig entusiastiske menn, men jeg tror nok de fleste holder seg på sidelinjen der de faktisk befinner seg før babyen kommer ut (og etter hehe)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her i huset går hormonene litt i spinn, ja... blir veldig lett rørt! Og sliter dermed, siden jeg skal gifte meg på fredag... hadde jo vært greit å få med seg litt, ikke bare snufse... Klarer heller ikke andres ulykke så godt akkurat nå, takler dårlig opprørte/triste personer i telefon og slikt (jobber på sykehus). Så her går det hardt på selvkontrollen.

Skal også synge solo om en måneds tid på konsert, øvde i går, og ser at jeg vil slite med teksten, da den er usannsynlig trist! "bring him home" fra ...kanskje va det west-side story? Musical i alle fall.

 

Angående entusiasme hos gubben er det ok her egentlig, han gleder seg og spør ofte hvordan det går med oss, hva merker jeg osv., hvordan er formen min? Men nå har jo vi vært gjennom dette før, da, så han vet litt hva jeg skal gjennom. Og så smiler han lurt for seg selv og jeg spør hva han smiler av...?? "Bare lykkelig for at det ikke er min kropp som skal gjennom dette" er svaret...snillingen, gjør jo ALT så mye bedre, liksom. Men tar det med godt humør, jeg, i alle fall foreløpig :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du verden, gladmor, gratulerer som vordende brud!Tror helt sikkert at det går bra, tross hormoner i kroppen. Jeg giftet meg midt i hormonstimuleringen i et ICSI-forsøk og var engstelig på fohånd hvordan det skulle utarte seg. Men på selve dagen var jeg så gira og full av adrenalin at jeg tror knapt jeg felte en tåre! Verre da med mannen som er skikkelig følsom, han snufset i ett...

 

Blir det stort bryllup? Og er det problematikk med kjole som kan stramme over magen etter at mini flytta inn? Ah, lykke til, du får helt sikkert en toppers dag!! Ekstra stas å være gravid, da, vil jeg tro.

 

Angående min mann og graviditeten, så er han som dere andre beskriver, interessert, men litt på siden. Og det til tross for at han som nevnt over vanligvis er veldig følsom og flink til å snakke om alt mulg. Så jeg tror at det er veldig normalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å høre at mannen er litt normal, hehe :P Hvordan er det med deres menn, vil de være med på fødsel? Min vil egentlig ikke, men han vet at han må... Han sa med et smil i går at det var mulig jeg fant han sammenkrøket i ei handlevogn mens han hyperventilerte noen dager før fødselen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er heller ikke gubben super interessert, men det kommer:)

Er jo ganske nytt og spennende for han også. Tror det blir litt mere virkelig når magen min begynner å vokse.

 

Ellers var jeg hos legen i dag, er nesten 6 uker på vei.

Det ble påvist bakterier i urinen. Ble litt bekymret.

Er det vanlig/ufarlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I gårkveld var jeg barnevakt for et tvillingpar på 13 mnd. Det var superkoselig! Gleder meg sååå mye til det er min tur å ha noe så skjønt i huset :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på dere, hatt fin 17.mai-helg?? DET har jeg, med bryllup og det hele, alt gikk bare såååå bra! Ok, formen er ikke den store, slet på 17.mai, men bryllupsdagen var jeg i ok form, kun veldig trøtt når kvelden kom og roen senket seg. Ellers er familien snill og tar hensyn, så får hvile litt på dagen om jeg trenger det. Har også en kranglete rygg/bekken(?) som gjør at jeg må ta pauser fra vanlig aktivitet, men går da stort sett greit. Kjenner kvalmen såvidt har meldt sin ankomst, så får satse på at det ikke blir for ille ukene som kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på dere, hatt fin 17.mai-helg?? DET har jeg, med bryllup og det hele, alt gikk bare såååå bra! Ok, formen er ikke den store, slet på 17.mai, men bryllupsdagen var jeg i ok form, kun veldig trøtt når kvelden kom og roen senket seg. Ellers er familien snill og tar hensyn, så får hvile litt på dagen om jeg trenger det. Har også en kranglete rygg/bekken(?) som gjør at jeg må ta pauser fra vanlig aktivitet, men går da stort sett greit. Kjenner kvalmen såvidt har meldt sin ankomst, så får satse på at det ikke blir for ille ukene som kommer.

 

Gratulerer så mye som nygift! Håper ryggen din ikke krangler for mye. Har du vurdert å prøve kiropraktor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei!

 

Nå sniiiker jeg meg forsiktig inn terminklubben her! Etter 16 prøveperioder har nå 4 tester slått fast at vi har lykkes, på første doble pergo-kur. Jeg er bare 4 uker på vei, med forventet termin 31.jan, så ALT kan jo gå galt (paranoid) men på den annen side er jeg bare glad for at jeg kan bli gravid. :)

 

Jeg går hjemme om dagen fordi jeg er sykemeldt. Jobben har blitt for stressende for meg, og kroppen sier ifra om at "nå må du stresse ned" (vekttap, mye hodepine, senebetennelser, dårlig matlyst og aldri uthvilt de siste 5 mnd). Så når jeg gråtende og utslitt ankom legekontoret i forrige uke fikk jeg beskjed om at jeg skulle sykemeldes noen uker. Er litt forvirra nå når jeg har testet positivt om hva som er symptomer på graviditet og hva som er tegn på at jeg stresser for mye - men en ting er sikkert: jeg har ikke vært gravid i 5 mnd! :) Men jeg tror all grininga de siste to ukene kan ha noe med spiren å gjøre? Er det noen andre som tar til tårene for alt fra lukeparkering til en søt baby på tv? :)

 

På toppen av det hele har jeg nylig sagt opp jobben fordi jeg ikke tåler stressnivået... Angrer litt nå, men samtidig ville det ikke vært bra for meg (oss) dersom jeg skulle fortsatt å stresse i den grad jeg har gjort de siste månedene. Samtidig kjenner jeg på den dårlige samvittigheten overfor den nye arbeidsgiveren som nettopp har ansatt meg... :(

 

Et stor hurra og et bittelite hjertesukk fra førstegangsgravid! :) Gleder meg til å forhåpentligvis få følge dere alle helt frem til januar 2013!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Marie! Gratulerer så masse med spire og velkommen inn hit :D

 

Jeg tror du gjorde lurt i å si opp jobben din, stress er ikke bra for deg i denne kritiske perioden.. og du må absolutt ikke ha dårlig samvittighet ovenfor din nye arbeidsgiver! Kvinner blir gravide, sånn er livet, og det skal de bare være glad for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere lurer på hvorfor jeg er så fordømt aktiv innpå her for tiden, så er det fordi jeg egentlig bør lese til eksamen :P Har vasket hus, vasket klær og vært på BIM i dag.. Kanskje på tide å starte med lesinga nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på dere. En dårlig dag her nordpå, vondt fra ende til annen, nytt av dagen er lysken, intenst! Var på legevakten da jeg syntes det kanskje burde sjekkes opp og det var uutholdelig vondt. Der mente han det var muskler/sener i bekkenet som krangler litt, ryggen har jo allerede sagt fra, så tipper det blir supertidlig bekkenløsning her i gården. Men skal ta kontakt på dagtid i morga om jeg fortsatt har like vondt, så kunne man evt ta en kjapp ul og se, om det er så mye å se... er vel 6+4 i dag, så vet ikke om de ser hjertet slå enda? Får se det an til i morga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...