Venninnes barn er så slem mot datteren min!

[Anonym bruker]

Dytter og slår henne så fort hun tror ingen ser dem.

Min datter er 1,5 år, datteren til venninnen min er snart 4.

 

Min lille vil gjerne leke med henne og synes det er stas å være der, men hun får altså gjennomgå hver eneste gang.

 

Det mest provoserende er egentlig at venninnen min bare flirer og sier "du, din lille bølle" til datteren. Ikke noe forsøk om å sette henne på plass.

Og når jeg selv eksploderer og sier til fireåringen at "sånn gjør man ikke", når jeg selv ser hva hun gjør med datteren min, så blir hun fornerma og løper og skal få trøst hos moren. Og det får hun også.

 

Kjenner at dette går utover vennskapet snart... Er det jeg som overreagerer?

[Anonym bruker]

Dytter og slår henne så fort hun tror ingen ser dem.

Min datter er 1,5 år, datteren til venninnen min er snart 4.

 

Min lille vil gjerne leke med henne og synes det er stas å være der, men hun får altså gjennomgå hver eneste gang.

 

Det mest provoserende er egentlig at venninnen min bare flirer og sier "du, din lille bølle" til datteren. Ikke noe forsøk om å sette henne på plass.

Og når jeg selv eksploderer og sier til fireåringen at "sånn gjør man ikke", når jeg selv ser hva hun gjør med datteren min, så blir hun fornerma og løper og skal få trøst hos moren. Og det får hun også.

 

Kjenner at dette går utover vennskapet snart... Er det jeg som overreagerer?

 

Hvis dette er noe som skjer hele tiden, så ville jeg distansert meg fra denne venninnen.

[Tigerpote]

Nei, det synes jeg absolutt ikke at du gjør! At ikke moren setter datteren sin på plass synes jeg er helt utrolig. Spesielt siden hun er 4 og datteren din bare er 1,5 år.

 

Jeg hadde forøvrig aldri godtatt at min datter hadde slått/dyttet andre eller at andre hadde slått/dyttet henne!

[anonym91]

hadde ikkje latt min onge plage andre på den måten mens eg sitte og ser på.. hadde tatt henne bort.. hvertfall med tanke på aldersforsjellen..

[eliona]

Faktisk så har jeg opplevd det samme. Jeg hadde ei venninne og vi har begge barn på 7,5 år, hun har en gutt og jeg ei jente. Når han slo dattera mi så kunnr mi "venninne" kjefte på min datter og si; nå er det du som har provosert han, for da er det lov å bli sint, og da kan han komme til å slå deg. Det var vanskelig å si ifra for hun var helt bestemt at det var dattera mi sin feil. Jeg løste det med å distansere meg, skjønte at jeg pratet for døve ører.

[Anonym bruker]

Faktisk så har jeg opplevd det samme. Jeg hadde ei venninne og vi har begge barn på 7,5 år, hun har en gutt og jeg ei jente. Når han slo dattera mi så kunnr mi "venninne" kjefte på min datter og si; nå er det du som har provosert han, for da er det lov å bli sint, og da kan han komme til å slå deg. Det var vanskelig å si ifra for hun var helt bestemt at det var dattera mi sin feil. Jeg løste det med å distansere meg, skjønte at jeg pratet for døve ører.

 

Hun venninnen din er en skikkelig super mamma som lærer gutten at det er ok å slå jenter og som lærer jentene at om de blir slått så er det deres egen feil.

Flottings.

[Anonym bruker]

Datteren min har en sånn venninne, og jeg tok henne så hun forstod sist hun var her. Jeg finner meg ikke i å se på at hverken min eller andres barn slår eller er ondskapsfulle på noen måte.

 

Jeg sier i fra til ungene i gata også om jeg ser noe urettferdig.

 

Vi er da voksne mennesker, det er vår jobb å se at ungene får oppdragelse. Være seg sine egne eller andres barn.

Synes vi er altfor redde for hva andre foreldre vil si.

Vi må bruke fornuften vår, ikke egoet vårt, og være for opptatte av hva andre skal synes om oss til enhver tid.

 

Om mammaen til denne jenta jeg nevnte innledningsvis ikke tåler at jeg sier ifra, så tenker jeg som så at datteren hennes vil bli ei bølle uten oppdragelse og ei jente min unge ikke trenger å menge seg med heller.

Er foreldrene fornuftige så smitter det forhåpentligvis over på barna tenker jeg da:)

[Anonym bruker]

jeg sier fra jeg. når barn er slemme mot hverandre så bryr jeg meg ingen ting om hvem som er mor eller far.

 

jeg sier helt klart til barnet. fast og bestemt.

 

og om barnet løper til mor og får trøst så snakker jeg med moren om det etter på. rolig og forsiktig, der jeg spør henne om hvorfor hun gjør slik mot barnet sitt. ingen vil jo leke med noen som er slem.

 

har aldri mistet noen venn pga det.

 

jeg blir glad inni meg når folk sier fra til mitt barn. bare fint at han vet at dette er normer i samfunnet og ikke bare mammas mening.

[Anonym bruker]

En treåring er ikke slem fordi om den duytter.

[Anonym bruker]

En 3 åring kan dytte for å være både slem eller fordi den utvikler egoet sitt. Noen 3åringer gliser etter de har slått eller dyttet.. da vet sannelig godt de har gjort no "slemt"

[Gjest Antarctica]

Neste gang hun inviterer dere, svarer du at på et voksenbesøk etter barnas leggetid kommer du gjerne, men at du ikke vil ta med deg barnet ditt på flere playdates, siden det er lite morsomt for henne å bli skubba og plaga så mye, og fordi det føles unaturlig at det alltid er du som skal være den strenge som irettesetter det bøllete barnet.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Tja. Hadde det vært min sønn som hadde vært "slem" mot en på 1 år hadde han fått tilsnakk av meg og klar beskjed om at sånn gjør man ikke, man skal være snill mot de som er mindre (man skal være snill mot alle).

 

Men, jeg vet at min 5 åring ikke hadde hatt noe glede eller utbytte av å leke sammen med en 1 åring (ikke mer en ca 2 min) Og kanskje denne 4 åringen syns det er slitsomt med en 1 åring...?