Kjønnsnøytral oppdragelse?

[Journalist Anita 1]

Holder på med en sak om kjønnsnøytral oppdragelse. Hva mener dere her inne om det? Bør Norge adoptere modellen til svenske barnehager som ikke definerer barna etter kjønn?

 

Hvorfor/hvorfor ikke?

 

På forhånd takk for svar.

 

Mvh

Anita

Journalist

[Lillepromp blir storesøster]

Vi bør absolutt IKKE gjøre dette!! Jeg tror det vil forvirre barn mer enn det hjelper dem. Gutter og jenter ER forskjellige. Vi kan ikke nekte for at vi har et kjønn. Noen kan være født jente, men føle seg som en gutt og motsatt, men det å presse barna til å bli "intetkjønn" det klarer jeg ikke å se noe positivt med.

[SameSara]

Ingen barn, eller voksne, er intetkjønn. Vi er alle gutter eller jenter, kvinner eller menn. Og det bør vi lære å være stolte av samtidig som vi lærer at vi er alle mennesker og som mennesker kan vi bli hva vi vil, vi kan leke med hva vi vil, vi kan bruke de fargene vi vil og at kjønn ikke er en boks med faste rammer. Men å være helt nøytral er vanskelig og heller ikke noe man bør etterstrebe. Ulikheter gir mangfold.

[Anonym bruker]

Jeg aner ingenting om hvordan barnehagene i Sverige fungerer, men jeg synes det er en selvfølge at barna bør defineres ut fra hvem de faktisk er og ikke etter et fastsatt mønster for hvordan en jente eller en gutt skal være. De skal fungere i det samme samfunnet, sloss om de samme jobbene osv.

 

Veldig stille, forsiktige barn bør bli oppmuntret til å heve stemmen og hevde seg mer, veldig bråkete og selvhevdende barn bør lære seg å roe ned, uansett hvilke kjønn de har.

Når de er så små som barnehagebarn er det heller ikke nødvendig å ta hensyn til at det ene kjønnet er sterkere fysisk enn det andre. Sån sett er de som regel ganske jevne i barnehagen.

 

Det som kan være en problemstilling er at guttene ofte er litt senere utviklet enn jentene i den alderen. Det må man jo ta hensyn til, men på individnivå.

[najaden]

Jeg synes det er viktigste å se barnet, uansett kjønn. Små barn har sine personligheter, sine interesser og sine behov. Man bør møte disse, ikke å definere at man skal ha en kjønnsnøytral eller kjønnsspesifikk oppdragelse.

 

I barnehagen våre barn har gått, har de vært veldig flinke med å la ungene utforske både det typisk "jentete" og det typisk "guttete" - uavhengig av kjønn. Men det har likevel aldri vært tvil om at det er jenter og gutter - og det synes jeg er veldig bra.

[Anonym bruker]

Er ikke den artikkelen din bare en kopi av den saken Dagens Næringsliv hadde i magasinet sitt D2 for noen uker siden?

 

Det blir jo litt meningsløst at vi skal uttale oss om kjønnsnøytral oppdragelse når du ikke definerer begrepet. Det er ikke intuitivt hva som ligger i begrepet. Og jeg vil også tro at ingen her aner hva som kjennetegner den svenske modellen.

 

Det kan være en interessant diskusjon, men da bør man vite litt mer om hva som faktisk ligger i dette, ellers blir det umulig å si noe særlig om temaet og det ender opp i en polarisert debatt uten substans.

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Ingen barn, eller voksne, er intetkjønn. Vi er alle gutter eller jenter, kvinner eller menn. Og det bør vi lære å være stolte av samtidig som vi lærer at vi er alle mennesker og som mennesker kan vi bli hva vi vil, vi kan leke med hva vi vil, vi kan bruke de fargene vi vil og at kjønn ikke er en boks med faste rammer. Men å være helt nøytral er vanskelig og heller ikke noe man bør etterstrebe. Ulikheter gir mangfold.

 

Jeg signerer deg, du tenker helt likt som meg

 

Jeg har 2 gutter og 2 jenter. De får helt lik oppdragelse når det kommer til høflighet, respekt, arbeidsinnstilling, hjelpsomhet, omtenksomhet osv osv.. Jeg ber like gjerne gutten på 5,5 år om å støvsuge stua enn jenta på 12år (selv om jeg gjerne må gå over selv etterpå når 5åringen støvsuger ), men poenget er at husarbeid ikke er bare jentenes ansvar.

 

Men samtidig oppdrar jeg dem til at de en dag skal ut i verden som kvinner og menn. Jeg prenter inn i gutta viktigheten med at man f.eks aldri skal legge hånd på en jente og at hus og barn ikke er kun en kvinnes ansvar. Samtidig lærer jeg jentene (den minste er for liten enda da, men..) at kvinner må få seg en utdannelse slik at de kan forsørge seg selv og ikke være avhengig av en mann. Jenta på 12 år må hjelpe meg med å skru opp møbler, støvsuge bilen osv.. Eksempler som dette.

 

Vi er skapt som mann og kvinne, det er sånn biologien er. å begynne å utfordre dette syns jeg , personlig, blir latterlig! Jeg snakker ikke om homofili, likestilling eller lønn ift kjønn, kun om at det ER forskjell på kjønnene.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Min mening er at jenter og gutter skal oppdras likt i den forstand at begge kjønn skal lære seg empati, respekt for andre mennesker, likeverd og solidaritet på lik måte. Men om barna velger å leke med biler eller dukker, vil kle seg opp som Batman eller prinsesse, vil bygge lego, klatre i trær, perle, tegne eller hva som helst...hvorfor oppdra dem til noe av det? Og hvorfor hindre dem i noe av det? Menn og kvinner er både like og ulike, og det sammen gjelder gutter og jenter. Det viktigste er å ta fokus vekk fra hva som er typisk guttete og jentete og heller forklare at alle kan gjøre det de vil, og begge kjønn må/bør læres opp til at alle kan delta på alt av gjøremål rundt hus, biler, barn osv.