Ok....please hjelp meg litt ut her!!!

[Anonym bruker]

Dater og dater, litt for å treffe nye mennesker, litt for å se om jeg finner Mannen i osv.

 

Men de jeg har truffet hittils, hvor jeg har følt en sterk tiltrekning, har ikke følt det samme for meg. Greit nok, det er jo ikke noe man bestemmer.

 

Så var jeg på nok en date for litt over en uke siden. Det var en fyr som ikke var veldig kjekk, men han virket interessant som person. Så vi møttes og selv om han var noe i overkant annerledes enn de fleste, så var han helt grei. Interessant. Artig. Så jeg tok han med hjem. Advarte han på forhånd at jeg i utgangspunktet ikke var ute etter noe seriøst, for jeg følte ikke at dette var han jeg skulle dele resten av livet med. Greit for han, selv om han håpet på mer.

 

Allerede under daten så begynte han å prate om at det ikke var noe problem for han at jeg hadde barn, at han var glad for at han hadde truffet meg og masse masse mer. Natten ble ikke helt vellykket, og han snorka som en j.vel...jeg fikk ikke sovet noe den natta, og sto opp ved 5-tiden og la meg ut på sofaen. Han ville gjerne begynne på'n igjen om morgenen men det klarte jeg ikke. Fysisk var jeg ikke lenger tiltrukket av han, så det ble til at jeg sendte han hjem kl. 7 om morgenen.

 

Siden har han sendt en haug med meldinger hver eneste dag, fra morgen til kveld. Jeg har svart han høflig nok, og sagt at jeg treffer han gjerne igjen for å gå ut, men at jeg ikke er klar for å binde meg i det hele tatt. Han sier vi bare kan ha sex, det er greit for han, men det funker jo ikke for meg når jeg faktisk ikke tiltrekkes av han..og når jeg vet at han føler mye mer enn meg så vil det bli helt feil.

 

Jeg svarer meldingene hans og han har bedt meg ut til lørdag. For meg er det greit, jeg har jo vært klar på hva jeg mener og tenker, men det virker som om han ikke vil høre på det øret.

 

Men personen interesserer meg, en riktig artig kar, morsom osv. Men jeg tror også at han har ødelagt for seg selv ved å være så intens fra første stund. Han har vært inne på det at han trenger noen i livet sitt, at han ønsker å føle seg nyttig for noen...osv. Det skremmer meg litt, for jeg føler at han trenger meg i livet sitt for å fylle et tomrom...ikke fordi det er meg han vil ha.

 

Så nå er jeg i tvil om å gå ut med han. Jeg har vært virkelig klar på hva jeg føler, uten å være krass og slem. Men han hører ikke. Bør jeg droppe resturangen?? Eller kan jeg faktisk gå ut (er lite ute pga barna) og kose meg den kvelden med god samvittighet, siden jeg virkelig ikke har lagt skjul på noe for han. Eller....hva om han blir en pain in the ass??

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært skeptisk til å gå ut. Hvor mer du innvolverer deg hvor vanskeligere kan han være å bli kvitt og han virker allerede ganske slitsom..

Hvis du er sikker på at du ikke vil noe mer med han da..

[Anonym bruker]

Jeg hadde brutt kontakten rett og slett. Det der vil jo bare bli rart uansett hva dere gjør. Han logrer som ei bikkje når han ser deg, og du er ikke tiltrukket av ham? Neineinei!

[Namnam:D]

Handling sier mer enn ord...så uansett hva du sier, så vil han nok få forhåpninger hvis du går ut med han igjen. Tror jeg ihvertfall...!

[Anonym bruker]

Jeg hadde brutt kontakten rett og slett. Det der vil jo bare bli rart uansett hva dere gjør. Han logrer som ei bikkje når han ser deg, og du er ikke tiltrukket av ham? Neineinei!

 

HI

Men jeg har jo vært klar på at jeg ikke vil noe mer....selv har jeg vært ute med menn som har vært klar på at det ikke blir noe mer og det har jeg skjønt. Har bare syntes det vært koselig å gå på kino eller gjøre noe med de, da jeg har satt pris på dem som personer. Selv om jeg ikke får noe annet igjen, så har det vært helt greit.

 

Men han her, han forstår nok ikke poenget helt. Han er overbevist om at vi passer sammen, og det er godt mulig at vi gjør det. Men for meg så passer det ikke inn i livet mitt nå, trives med singeltilværelsen og trenger å date litt mer. For meg så er han ikke mannen med stor M, men han kan bli en god venn.

 

Hvordan få han til å fatte dette?

[Anonym bruker]

Jeg hadde brutt kontakten rett og slett. Det der vil jo bare bli rart uansett hva dere gjør. Han logrer som ei bikkje når han ser deg, og du er ikke tiltrukket av ham? Neineinei!

 

HI

Men jeg har jo vært klar på at jeg ikke vil noe mer....selv har jeg vært ute med menn som har vært klar på at det ikke blir noe mer og det har jeg skjønt. Har bare syntes det vært koselig å gå på kino eller gjøre noe med de, da jeg har satt pris på dem som personer. Selv om jeg ikke får noe annet igjen, så har det vært helt greit.

 

Men han her, han forstår nok ikke poenget helt. Han er overbevist om at vi passer sammen, og det er godt mulig at vi gjør det. Men for meg så passer det ikke inn i livet mitt nå, trives med singeltilværelsen og trenger å date litt mer. For meg så er han ikke mannen med stor M, men han kan bli en god venn.

 

Hvordan få han til å fatte dette?

[2 hjertegull :)]

Enig med nr 4 her... Jeg ville ikke gått ut med han igjen!

[2 hjertegull :)]

Han kommer ikke til å fatte det. Han kommer til å bli mer og mer innpåsliten! Synes egentlig du har latt det pågå for lenge. Du skulle ikke drive å svare på meldingene.. Det er klart han tror du bare spiller kostbar, og at du egentlig bare vil kaste seg over han, flytte inn osv osv.. Nei, styr unna!

[Anonym bruker]

Han kommer ikke til å fatte det. Han kommer til å bli mer og mer innpåsliten! Synes egentlig du har latt det pågå for lenge. Du skulle ikke drive å svare på meldingene.. Det er klart han tror du bare spiller kostbar, og at du egentlig bare vil kaste seg over han, flytte inn osv osv.. Nei, styr unna!

 

HI

Men i utgangspunktet så er jo det hans problem hva han tror og tenker og spekulerer i. Så lenge jeg er ærlig, og det vet han at jeg er, så har i hvert fall ikke jeg oppmuntret til noe annet enn et vennskap.

 

Jeg mener, jeg har også følt det slik overfor en mann, men jeg har da skjønt at hvis jeg tror noe som bare kommer fra mitt eget hode så er det min egen skyld. Mannen er 46 år!!! Han burde da forstå?

 

Om jeg "advarer" han på forhånd og sier ja til en kveld ute, så har jeg vel gjort mitt? Holder ikke det...for min egen samvittighets skyld?

[2 hjertegull :)]

Hehe, det høres ut som du finner på unnskyldninger her

 

Selvfølgelig kan du gjøre akkurat hva du vil, og føler du for å gå ut med han, så gjør det. Men når du da bestemmer deg for at ting har gått for langt og du ikke vil ha mer kontakt, så blir det værre og værre å bli kvitt han. Joda, han i en alder av 46 år burde definitivt skjønne, men menn er rare dyr!

 

Han tar ikke det som advarsler, han tar det som at du spiller kostbar, garantert... Jeg tror jeg hadde blitt litt skremt av fyren.

Og selv om du har din måte å være, og selv om du skjønner, så betyr ikke det at alle andre gjør det. Jeg tror ikke han fatter skissa her..

 

Og, ja, det er hans problem at han ikke tar det som det er, men det kommer til å bli ditt problem den dagen du ikke vil ha mer kontakt..

Endret 30. april 2012 av 1hjertegull+junispire

[Anonym bruker]

Hvorfor spurte du?

Du har tydeligvis bestemt deg for at du skal gå ut med han.

Det virker som du egentlig bare ville ha noen til å si at det du gjøre er greit.

 

Han har fortalt deg hva han ønsker å tenker, du har sagt at du ikke vil ha dette, med han nok helt sikkert håper at du spiller kostbar og vil ombestemme deg.

 

Du kan gå ut med mannen men det er nok slik at han forventer minst sex i bytte mot middagen ja, og selv om du har ditt på det tørre når/om du sier nei så blir det sikkert amper stemmning.

 

Det er opp til deg hva du gjør selvsagt. jeg hadde ikke orket å gå ut med en mann jeg ikke finner tiltrekkende og vet jeg ikke vil være med hvis jeg hadde i bakhodet at han ønsket et forhold med meg eller sex.

[Anonym bruker]

HI

Nei...jeg finner ikke på unnskyldninger. Jeg syntes det var en ålreit person som jeg faktisk kunne tenke meg å bli kjent med...på et vennskapsnivå.

 

Jeg synes også det er vanskelig å bryte kontakten nå, vet ikke helt hvor krass jeg bør være om jeg bryter tvert. Og synes egentlig det er litt synd og måtte gjøre dette på den måten.

 

Men må jeg så må jeg...

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Hei hi

 

Jeg ser hva du mener med at det i utgangspunktet er hans problem hvordan han oppfatter dette osv. Men om du tenker deg om så tror jeg du selv innser at dette er en tapt sak. Du finner helt sikkert en annen venn som du kan gå på kino med osv, ikke velg en som har følelser for deg og som "vil mer". Han kommer til å tolke hver minste oppmerksomhet fra deg dit hen at han tror du er på gli.. Jeg syns dessverre du uttaler deg litt naivt, selv om du sier du ikke vil mer enn å være venner, så er det ikke alltid det holder. Som andre nevner, nei, han kommer ikke til å fatte det. TRO MEG

 

Tror du bør gjøre som de andre over her foreslår. Send han én siste melding hvor du forklarer han at du ikke ønsker å ha mer kontakt, og at du ikke kommer til å svare han etter dette.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er tøft å skulle bryte kontakten, det er kanskje en jentegreie? At vi bryr oss om personene og ikke bare settingen. Men i de tilfellene ting har skurret har det vært det eneste rikige for meg iallefall.

 

Jeg tror også at du bare vil gi ham falske forhåpninger, og hva gjør du når natten er der og har vil ha sex?

 

#3

[Anonym bruker]

HI

Okay...nei, jeg har ikke bestemt meg for å gå ut med han. Om jeg gjør det så kommer jeg til å gjøre det helt klart på forhånd at det ikke blir noe sex, at det blir kun for at det er koselig å gå ut osv.

 

Men jeg føler faktisk ikke at det er JEG som er naiv her, tror bare jeg har en litt annen oppfatning av verden.

 

I vinter møtte jeg en fyr som jeg falt pladask for...trodde jeg. Jeg var sikker på at han var den rette og selv om jeg ikke var overivrig så innrømmer jeg glatt at jeg satt og ventet på at han tok kontakt, når han ikke gjorde det så tok jeg kontakt med han.

 

Jeg fikk alltid høflige svar tilbake, fikk svar om at han hadde lyst til å se meg igjen osv. Men samtidig var han klar på at han hadde sitt liv og jeg hadde mitt. Vi var ikke sammen, vi ble kjent. I begynnelsen var jeg overbevist om at han ville ha meg og bare meg, men med litt avstand så skjønte jeg faktisk at det der eieforholdet som kan oppstå i et parforhold ikke var den eneste løsningen. Så jeg tok utganspunkt i det faktum at han faktisk ikke skyldte meg noenting....og jeg ikke til han heller. Han var fri til å gjøre som han ville..og jeg også. Hvorfor haste inn i et forhold, når man faktisk ikke har den minste peiling på hvordan personen er. Jeg tror ikke det blir noe mellom denne første fyren og meg, men det er helt greit. Han har aldri lovet meg noe, og heller ikke jeg han. Men at jeg har lyst til å treffe han igjen er sikkert...men det er ikke sikkert at det skjer.

 

Så har han vel da vært et ledd på min vei her gjennom livet, og jeg kan ikke se på det som annet enn positivt.

 

Nå har jeg kanskje en litt avslappet holdning til dette med parforhold og dating, men jeg er faktisk av den oppfatning at dette ikke kan tvinges fram.

 

Da har jeg mitt på det rene i hvert fall. Skal jeg drive å ta ansvaret for at folk oppfatter ting og fantaserer om muligheter som jeg ikke har gjort tilgjengelig??

[Anonym bruker]

Når jeg leser det du skriver om denne mannen, kan jeg egentlig ikke skjønne hvorfor du vil gå ut med han? Du sier han er morsom osv, en potensiell venn...Men du beskriver han som veldig ivrig og interessert i deg, synes du ikke da det er litt "ekkelt" å skulle gå ut med han? For det virker virkelig ikke som om han tar et hint? Jeg tror jeg ville følt det veldig ubehagelig å gå ut med en som er så utrolig mye mer interessert i meg enn jeg er i han... Hvis du kun er ute etter å ha det hyggelig med en venn, ville jeg hørt med andre venner du kjenner fra før, og heller gått ut med dem! Og hvis et eventuelt vennskap med denne mannen er veldig viktig med deg, ville jeg heller gått ut med han sammen med andre venner i tillegg....dvs ikke bare dere to, som jo er en veldig "date-setting"... Uansett, lykke til

[Anonym bruker]

Du hi, gjør du deg vanskelig nå eller vil du bare ikke ta inn over deg hva folk prøver å fortelle deg? Folk prøver å forklare deg hvordan verden funker, at man ikke bør date menn som er interessert i et forhold om man selv ikke er interessert. Du gjør han ingen tjeneste ved å tilby han ditt vennskap, det er ikke det han er ute etter. Det hjelper nada at du mener du er svært klar på dine intensjoner. Så lenge man har forskjellig agenda oppi dette, så er dette bare tull av deg.

 

Men for all del, du må gjerne date han som en "kompis", men ikke bli overrasket den dagen du går på en smell.

 

Om han er så pågående allerede nå, bare gled deg til den dagen han ringer deg i senk, bomber deg med meldinger i huet og ræva, sniker seg rundt huset ditt og stjeler posten din. Da spiller det ingen rolle at du selv mener du ga klart uttrykk for hva du ville..

 

Hilsen been there, done that