Hvordan ville du reagert om mannen din ropte "Dra til H******" til deg?

[Anonym bruker]

Rett foran barna på 3 og 6.. Han var hissig for en bagatell.. Jeg sa ikke noe stygt til han, jeg er generelt sånn at jeg ikke slenger usaklig dritt til folk uansett hvor sint jeg er.. Men jeg ropte høyt tilbake "Sånn snakker du ikke!" Han har mye å slite med for tida.. Men hvor går grensa for hva man tilgir og ikke..? Han har banna til meg flere ganger i sinne, kalt meg jævla idiot, kjøtthue mm. For et par mnd siden kasta han en klut på meg og dytta meg hardt vekk da jeg gikk mot han (han sa han trodde jeg skulle fly på han, det skulle jeg ikke). Den episoden var også foran barna:-( Han har det tøft på mange områder for tida, men temperamentet er ustabilt.. Kan være rolig og blid også altså..

[Gulosten™]

Hadde tatt han på ordet jeg. Sånn oppfører man seg ikke.

[Gjøkeredet③]

Jeg er enig med Gulosten.. Sånn gjør man bare ikke!

Hadde aldri tolerert det, og ihvertfall ikke foran barna.

[Anonym bruker]

Hadde forlangt han skjerpet seg og at om det skjedde igjen, var det kroken på døra. Da må du faktisk stikke om det skjer igjen også. Ikke bare true.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med Gulosten.. Sånn gjør man bare ikke!

Hadde aldri tolerert det, og ihvertfall ikke foran barna.

 

Skjønner så godt hva dere mener.. Er bare så tøft og vanskelig.. Vil ikke at barna skal miste huset sitt heller..:-( vanskelig å finne noe i området her å leie.. Eldstemann har klassekamerater i nærheten:-(

[Anonym bruker]

Fortsetter det sånn, uten at du gjør noe, så blir vel barna flyttet til ett annet hus likevelt, er noe som heter bv.

 

De tar seg av barna til de som ikke klarer den jobben selv.

[Anonym bruker]

Fortsetter det sånn, uten at du gjør noe, så blir vel barna flyttet til ett annet hus likevelt, er noe som heter bv.

 

De tar seg av barna til de som ikke klarer den jobben selv.

 

Ikke akkurat et hyggelig svar å få.. Akkurat det jeg trengte liksom..! Hvordan kan du si slikt uten å kjenne oss og vårt hjem? Dette er ikke "Kranglesiden"

[MrsMilla]

Hjelper ikke om han har det tøft for tida, det er noen grenser man ikke går over, og dette er en av de.

 

Selv om det er tungt for deg å ta harde valg her, så må du gjøre det av hensyn til barna - hva de lærer av en far som ikke respekterer mor.....

Derfor må du sette deg i respekt høyt og klart for hele familiens beste.

 

Til barna er det bare å forklare at dere krangler fordi dere ikke er enige, slik de krangler med sine venner, men at pappa gikk litt for langt, slik det er når deres venner sier noe de ikke har lov til. Altså må pappa be om unnskyldning og aldri gjøre sånt igjen for ellers blir det urettferdig - kan du si.

 

Til mannen er det greit å gjøre det hundre prosent klart at dette kommer aldri til å skje igjen, isåfall mister han deg permanent. Understrek dette ved å gjøre noe litt drastisk, som å ta med deg barna bort noen dager, eller insister på at han drar ut av huset noen dager. Si at uten en fullstendig unnskyldning - altså helt flat - med total respektendring - må du finne en skikkelig mann, ikke en dårlig unnskyldning av en mann uten respekt for sin kjære.

 

Vær streng, vær stolt - og du skal se at du får den respekten du krever av mannen og lærer barna hvordan det skal være.

 

Lykke til!

[Light of my life]

Jeg hadde en gang en mann som sa den type ting til meg. Han er en ex nå.

[Anonym bruker]

Fortsetter det sånn, uten at du gjør noe, så blir vel barna flyttet til ett annet hus likevelt, er noe som heter bv.

 

De tar seg av barna til de som ikke klarer den jobben selv.

 

Ikke akkurat et hyggelig svar å få.. Akkurat det jeg trengte liksom..! Hvordan kan du si slikt uten å kjenne oss og vårt hjem? Dette er ikke "Kranglesiden"

 

Krangle, hvem har sagt noe om å krangle, det var da virkelig dine ord HI. Du spurte ett spm og du fikk ett svar. Forventer du at alle skal synest det samme som deg, og mene at det er helt ok å leve sammen med en mann som oppfører ser som en forvokst drittunge??

 

Fortsetter det sånn , så har snart ungene dine like lite respekt for deg som det din mann tydeligvis har.

 

Og oppfører de seg som han i det offentlige, på skole osv så skal du jo ikke se bort fra at noen melder fra til rette innstans.

[Anonym bruker]

Med det du forteller i innlegget ditt hadde han ikke vært min mann lenger. Jeg hadde ikke akseptert å bli snakket til på den måten og bli kastet ting på. Ungene tror jo etterhvert at det er sånn det skal være. Far kan være sur og kaste ting og banne til mor, hun skal bare akseptere det.

 

Jeg hadde forventet at han sluttet med den oppførselen og tok tak i problemene sine. Gjerne med hjelp av familievernkontoret, de er jo ikke bare til for de som skal gå fra hverandre, men også par som sliter.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Fortsetter det sånn, uten at du gjør noe, så blir vel barna flyttet til ett annet hus likevelt, er noe som heter bv.

 

De tar seg av barna til de som ikke klarer den jobben selv.

 

Ikke akkurat et hyggelig svar å få.. Akkurat det jeg trengte liksom..! Hvordan kan du si slikt uten å kjenne oss og vårt hjem? Dette er ikke "Kranglesiden"

 

Krangle, hvem har sagt noe om å krangle, det var da virkelig dine ord HI. Du spurte ett spm og du fikk ett svar. Forventer du at alle skal synest det samme som deg, og mene at det er helt ok å leve sammen med en mann som oppfører ser som en forvokst drittunge??

 

Fortsetter det sånn , så har snart ungene dine like lite respekt for deg som det din mann tydeligvis har.

 

Og oppfører de seg som han i det offentlige, på skole osv så skal du jo ikke se bort fra at noen melder fra til rette innstans.

 

Ok, men jeg oppfattet det som et angrep på meg og at jeg ikke kunne ta vare på barna mine, og DET veit du ikke nok om til å kommentere slik.

 

Barna viser ingen som helst påvirkning av dette enda hvertfall. Barna er ikke aggressive.

Jeg har heller ikke sagt at jeg finner meg i det og at jeg ikke mener jeg skal gjøre noe med det. Er bare interessert i å høre hva andre tenker, hva ville de gjort? Kan jeg få noen tips? Eller overreagerer jeg.. Var det som var tanken bak innlegget. Setter pris på alle svar jeg har fått allerede.

 

Ang respekt, så har barna masse respekt for meg, og uttrykker også masse kjærlighet. Jeg har også sagt i mot mannen min hvr gang, men prøver å dempe det hele ned foran barna. Tror ikke jeg mister respekten av den grunn, bare lærer dem hvordan man bør snakke til folk man er uenig med.

[Anonym bruker]

Sånn har min mann også oppført seg, gjerne sammen med at jeg skal dra meg til helvete ut, han vil skille seg, orker ikke leve mer med meg, han hater meg, jeg er ei drittkjerring etc etc. Dette kombinert med "lett" vold (dytter meg, skubber meg, fillerister meg) og i tillegg foran barna har nå resultert i at jeg har sagt at jeg vil skilles.

 

Nå vet han ikke hva godt han skal gjøre for at jeg skal endre mening, han er ydmyk og hjelpsom.

 

Gjør det noen forskjell i min mening? nei, for det øyeblikket han føler seg trygg på at jeg blir, så faller han tilbake i vante spor. Vært der tidligere.

[Vossafår]

Min mann fikk beskjed fra meg i begynnelsen av forholdet, at hvis han kaller meg noe som helst i den sjangeren så er det over. Hvis han sier det så mener han det. Ord kommer ikke fra intet. De kan heller ikke trekkes tilbake. Helt uakseptabelt for min del.

[Gjest Ziva]

Jeg hadde pakket bagen hans og sagt : Du først!!!

[Venter endelig nr2 😍]

Hadde sagt; "takk, er der allerede"....

[Sjusak]

vel om han har det vanskelig/vondt så kan du kanskje oppfordre ham til å finne noen å snakke med. Her inne skal alle ha kroken på døra....ikke greit forran barna selvsagt, men om mannen sliter så er det noe som heter i gode og onde dager.... Hvor mange av dere ba vel ikke mannen dra til helvete under fødselen? Skulle han stukket da? Prøv å få ham til å søke hjelp du...

[Anonym bruker]

Jeg tror man må være til stede for å kunne si hva som var OK og ikke i en krangel. Det er ikke bestandig den som roper høyest som sårer mest. Jeg kjenner et par sytkker som aldri hever stemmen eller bruker stygge ord. De klarer likevell å l legge inn komentarer som stikker grusomt. å si "dra til helvete" til noen er egentlig ikke så ille i forhold til et personlige angrep.

 

å kaste en klut på noen er nesten søtt.

[LillaGorilla♥♥]

Ikke akseptabelt. Som voksne folk må man kunne oppføre seg skikkelig, selv når man krangler. Det handler om respekt- eller mangel på sådan, i ditt tilfelle.

 

Det er ikke alltid det at man krangler som betyr mest, men HVORDAN man krangler. En slik måte du beskriver, er ødeleggende for forholdet i lengden.

 

Det at dette gjøres foran ungene gjør det særdeles alvorlig, og hvis han ikke kutter dette ut tvert, eller søker hjelp for problemene som gjør at han får seg til å oppføre seg slik, så bør du sette hardt mot hardt. For dette skal hverken du eller ungene måtte finne dere i.

[Anonym bruker]

Dere må ta en snakk om hva slags forbilder dere er for barna, høylytte krangler på dette nivået foran barn er ikke greit. Det dere lærer barna er at det er helt greit å ta av på denne måten når de blir sinte.

 

Neste gang barnet bli sinna kan være i barnehagen, på en venn, eller kanskje på læreren, og de har lært hjemme at det er helt greit å skrike DRA TIL HELVETE! eller kaste kluten på den man er sint på. Dette kan skape store problemer for barna, for dette er ikke en type konfliktløsning som er greit.

 

En annen ting er at pappa behandler mamma med så lite respekt, dette lærer også barna. De vokser til og tror det er greit å behandle mamma på denne måten når de ikke er enig i det du sier eller blir sint på deg.

 

Det er overhodet ikke greit for barn å vokse opp i en familie hvor man behandler hverandre sånn. Enten gjør pappa noe med sinnet sitt, en eller annen form for sinnemestring må han finne på, om det er samtaler med terapeut, fjerne stress fra livet sitt eller rette på andre ting "som er vanskelig" akkurat nå spiller ingen rolle. Men han må gjøre noe ellers kan han ikke få leve sammen med barna sine!

[Anonym bruker]

Jeg vil si deg en ting HI. samme hva du sier / hvor lenge du diskuterer/ krangler med mannen din,men krev at det bringer med seg noe resultat også! Det nytter ikke å svare høyt tilbake.. du må sette en stopper for det..

[Bee&Alie]

Fortsetter det sånn, uten at du gjør noe, så blir vel barna flyttet til ett annet hus likevelt, er noe som heter bv.

 

De tar seg av barna til de som ikke klarer den jobben selv.

 

Er så bra når anonyme mener de kan være så storkjefta og frekke de bare vil her inne.. jææævla saklig og flott svar frøken!

[Venter I Spenning Fortsatt]

Oj..bare kjenner klumpen i magen hvis det hadde skjedd.. Hadde blitt enormt såret og trukket meg unna i første omgang. Og sannsynligvis ikke kunnet komme over det...Men jeg lever i et harmonisk forhold uten de høye stemmene, så jeg tror ikke jeg kan sette meg inn i hvordan det er å være i dine sko. Men om du setter ungene først, hva ønsker du at de skal få med seg av holdninger videre i livet? Tror du de føler seg trygge i et hjem der mor får denne behandlingen? Bare du som vet hvordan totalen ser ut, og kan gjøre det som er best for barna dine. Barn har liten mulighet til å verge seg, er helt avhengig av oss voksne til det. Håper du finner en god løsning.

[Countess]

Du sier at barna ikke har tatt noen skade av dette, og det er jo bra.. det som ikke er bra er at han nå har gått over en grese der man ikke kan gå tilbake.. å kalle hvarandre, be hvarandre reise eller holde kjeft bør ikke godtas i det hele tatt..fra starten av!

Han har ikke rett til å reagere slik bare fordi han har det vanskelig.. Da må han gjøre noe for å få det bedre med seg selv.

Du kan derimot ikke endre hans holdning eller oppførsel..alt du kan gjøre er å endre din iforhold til hva du godtar!

Vær et godt forbilde for barna dine...

[Rivjernet]

Jeg syns det er drøyt å skille lag med sine barns far fordi han ba deg dra til helvete. Hvis forholdet ellers er bra.

 

Det jeg reagerer på er det du forteller om å dytte, kaste en klut på deg osv, her begynner han å bli farlig nær en grense.

 

Hvis han har det virkelig ille om dagen ville jeg krevd at han tar litt "grep" og rydder opp i problemene sine.

 

Hvis det blir flere slike episoder som du beskriver, så må du nesten vurdere om et brudd faktisk er det eneste rette. Barna først, og det er ikke til barnas beste å vokse opp med en ustabil og skremmende far..