Mammaer med angstlidelser? (eller depressive plager)

[Anonym bruker]

Hvor mange barn har dere?

Jobber dere?

Hva slags type angst har du og får du medisiner mot det?

Hva syns du er vanskeligst i hverdagen?

 

Jeg først.

 

Ett barn.

Jobber ikke, studerer

Sosial angst, humørsvingninger, mister ofte menin med livet, men fins ikke suicidal. Bruker medisiner

Jeg syns det vanskeligste er den store variasjonen og ustabiliteten i følelseslivet. Og selvfølgelig å ikke kunne følge opp like mye på aktiviteter osv pga sosial angst.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

To barn

Hverken jobber eller studerer, rakk ikke skaffe fast jobb før jeg ble gravid, og nå går jeg hjemme med en på 14 mnd og ei på snart 2 mnd.

Sosial angst, maninskdepresiv, overspising med bulimiske tendenser. Ingen medesin, da jeg ble suicidal av medesineringen.

Vanskligst er det å måtte være sosial, biter tennene sammen og prøver hardt å være det, for barna sin del. Det er et realt slit og hat, men vil det beste for ungene, så da prøver man det.

 

Jeg fikk vite jeg var steril, dette ble bekreftet 2 ganger, så jeg var ikke akurat forberedt på det å skulle sitte med barn midt i dette røret, men så viste det seg jo at legene gjorde/tok feil, og vips var det barn i bildet. Hadde man vist man kunne få barn, så hadde jeg forhindret det frem til jeg var "frisk" igjen. Men man får bare gjøre det beste ut av det.

[Anonym bruker]

Jeg har vært deprimert de siste årene, uten helt å forstå det selv. Og så har det fulgt med generell angst, eller hva det nå heter. Jeg har altså bare hatt angst, uten å kunne knytte det til situasjoner. Jeg kan ha det godt, være alene og alt virker OK. Men likevel har den klumpen øverst i magen(en virkelig stressklump) vært der hele tiden.

 

Jeg er helt tiltaksløs og orker ikke ta det daglige, om jeg ikke har medisinen min. Maten hadde ikke smak til slutt. Og fysiske anstrengelser var forferdelig harde. Dette er noe jeg ser nå i ettertid, fordi nå virker medisinen.

 

Jeg går på Zoloft nå, og det hjelper på begge deler, heldigvis. Begynte på dem for ca 2 måneder siden, og merker stor forandring. Og jeg går til psykiater jevnlig.

 

Jeg har AAP nå, for jeg klarer ikke jobbe. Og jeg får heller ikke helt lov til å jobbe av barnevernet, fordi yngste trenger meg og det lille overskuddet jeg har.

 

Jeg fikk depresjonen over tid, og den er utløst av familieproblemer. Store problemer. Eldste ungen min er rusmisbruker.

 

Så jeg har 2 barn, er aleneforsørger, og har måttet takle for mye for lenge helt alene. Så det er grunnen til at jeg nå er syk.

[valkyrien]

Har 1 barn, går på aap, men lege og behandler er enige om å søke uføre...

 

Har GAD, sosialangst, personlighetsforstyrrelser, disassosiativ lidelse og adhd, men har ikke funnet medisiner som hjelper meg.

 

Klarer å ta hånd om ungen, og det viktigste i huset, men mangler gledesfølelse og overskudd...

[Gjest Miryks]

To unger, jobber ikke nå men er på jobbjakt.

Jeg har generalisert angst, men har de siste par mnd hatt anfall som minner mer om panikkangst.

Er også depressiv til tider.

Går ikke på medisiner, men jevnlig samtale med lege/psykolog.

 

Jeg synes det er vanskelig å se alt jeg har, i stede for å tenke på alt jeg ikke har. Jeg sliter rett og slett med å være fornøyd.

 

Mye vil ha mer, og faen vil ha fler, er det noe som heter...

[Anonym bruker]

Jeg har det idag bra, men jeg har vært sterkt plaget av angst og depresjon tidligere da barna var yngre. Det var veldig vanskelig, og en periode var jeg veldig langt nede. Jeg tenkte at barna mine hadde hatt det bedre uten meg etc. Jeg vet ikke hva som gjorde at jeg ble kvitt det.. Svarer utfra da jeg hadde disse plagene.

 

Hvor mange barn har dere? 2 barn

Jobber dere? Jeg jobbet ikke da. Begynte å studere, men sluttet der også.

Hva slags type angst har du og får du medisiner mot det? Sosial angst og depresjon. Gikk en kort periode på antidepp.

Hva syns du er vanskeligst i hverdagen? Følge opp barna på aktiviteter. Orke å gjøre ting med dem og gledes over livet.

[Anonym bruker]

Hvor mange barn har dere?

Jobber dere?

Hva slags type angst har du og får du medisiner mot det?

Hva syns du er vanskeligst i hverdagen?

 

Jeg først.

 

Ett barn.

Jobber ikke, studerer

Sosial angst, humørsvingninger, mister ofte menin med livet, men fins ikke suicidal. Bruker medisiner

Jeg syns det vanskeligste er den store variasjonen og ustabiliteten i følelseslivet. Og selvfølgelig å ikke kunne følge opp like mye på aktiviteter osv pga sosial angst.

 

2 barn hvor et er funksjonshemmet.

Jeg har sosial angst Men Har jobbet beivhardt med meg selv for at det ikke skal få ta over og funker stort sett ganske bra. Har ekstemt vanskelig forr å knytte til meg nye venner og stole på mennesker, men følger opp det jeg må med barna.

Jeg sliter med smerter og fysisk sykdom i tilegge.

Og depresjoner,bruker ingen medisiner da jeg blir sykere av de.

 

Jobber ikke men prøver å få nav til å gå med på arbeidsutprøvning slik at jeg ikke må gå hjemme hver dag.

 

Det som er vanskelig er ensomheten, å være alene med ansvaret (ikke noe far i bildet her) og følelsen av å ikke strekke til, og ikke være god nok.

og det er vanskelig å sjonglere penger rundt og håpe at du skal få det til å gå ihverfall nesten rundt hver mnd.

Gruer meg til de blir større og begynner å kreve mer

[Anonym bruker]

Hvor mange barn har dere?

- ett barn

 

Jobber dere?Hva slags type angst har du og får du medisiner mot det?

- studerer, straks ferdig med andre året. Studerte først et halvt år etter videregående, men det var rundt da jeg begynte å bli veldig plaget av sosial angst, så måtte slutte. Ble også deprimert på den tiden. Jobbet litt her og der et par år, ble så uplanlagt gravid. Gikk sykemelt hele graviditeten, og etter fødselen hadde jeg plutselig generell angst i tilegg, så ble sykemeldt et år etter permisjonslutt også.

 

Prøvde etterhvert Cipralex og psykolog, ingen av delene fungerte så godt, men samtaler med legen hjalp godt nok til at jeg turte gjøre et siste forsøk på studier, fremfor AAP. Er nå straks ferdig med 2. året. Får panikkangst og anfall rundt eksamenstider og i praksis, men ellers går det veldig bra med både lærere og klassen jeg har kommet i.

 

Hva syns du er vanskeligst i hverdagen?

- Det sosiale, snart er hun så stor at de går i bursdagsbesøk og vennebesøk i barnehagen. Gruer meg til å måtte prate med de andre foreldrene.

Synes også det er vanskelig med butikkturer og handling og treningssenteret.

Er i praksis 10 uker hvert år, og det er helvete å bli observert og vurdert. Får lyst til å slutte hver gang.

 

Prøver å være sosial, prøver å prate med folk, vil så veldig at min datter ikke skal bli "smittet" med eller preget av mine problemer.

 

Den generelle angsten er også et problem, fordi jeg nå konstant er redd for ALT, at noen skal bli syk, skadet, dø, jorda går under og gudene vet.

 

Men jeg har det egentlig veldig bra, har mann og barn og trives med studiene. Er bare den forbaska angsten, altså.

[Anonym bruker]

jeg har 2 barn. Jobber 100% som hjelpepleier. Har sosialangst ++.

Går ikke på noe medisin, men har liggende sobril `just in case`...Har tatt de ved ett par anledninger, som jeg synst er helt ok. Men har vært sann 2 mnd mellom hver gang. Er veldig forsiktig med å ta dem fordi jeg er redd for å bli avhengig. Har gått litt til psykolog, og fått litt hjelp der. Men går alltid med denne klompen i magen...

Jeg har det veldig greit i livet:) Har mine stunder der jeg er verre enn andre ganger. Men det går over, og jeg tror jeg er flink til å gjøre ting som gjør meg glad... Foreks vere med venner, familie, spise god mat om kvelden, kose meg med en kopp te og noe godt attmed;), reise på handel, planlegge turer avogtil, og om sommeren elsker jeg å vere på badestranden, gå fjellturer osv.. og så tar jeg meg en god fest av ogtil att med mine gode venner.... ;-)