Årets kommentar fra "stemor"

[Anonym bruker]

Far har bare sett barnet sitt 2 ganger og det var før hun ble 1 mnd. Nå er hun 3 år og jeg har prøvd å pushe ham til å ta kontakt med datteren sin.

 

Så fikk jeg mail fra hans nye kone (altså ikke fra far selv): Du kan godt komme hit med henne og levere henne her, men helt ærlig har vi ikke behov for samvær

 

Vi? Behov for samvær? å herregud, blir helt matt av de der

[Hannepålandet]

Trist...

[Koala *g07*]

Tragisk. Blir irritert over slike mennesker.

[Boulengerina]

Dette var bare trist ja.. Tror nok ikke barnet ditt kommer til å føle seg særlig ønsket der om det blir noe samvær etterhvert...

[snuppo]

oiiiiii

vi????

 

bli helt rystet over enkelte stemødre, mye rart man leser her inne.

er stemor selv, men elsker barna som de var mine (ikke misforstå)

[Anonym bruker]

Stakkars jenta di som har en sånn IDIOT til far. Og stemor for den saks skyld.

 

Du får gi beng i dem og gi datteren din alt hun trenger selv

 

Eller skriv et brev til EKSEN din (ikke nydama) og si at ettersom det er HAN du har barn med, så forholder du deg derfor til ham når det gjelder samvær.

Skriv at du aksepterer at han ikke har behov for å se datteren sin vokse opp, men at hn jo kan vurdere om han muligens tror datteren hans har et behov for å bli kjent med pappaen sin...

[Anonym bruker]

Her har jeg ikke en stemor til barna men jeg har en eks som ikke gidder kontakt.

Tror ikke du eller barnet vinner noe på å presse han. Barnet ditt kjenner han ikke og det er muligens best for da vil savnet være mindre.

Min største her savner pappa, ikke sin pappa men pappa slik hun har et bildet av at pappaer er.

Slik hun ser i barnehage også videre.

Men hver gang vi tar kontakt med faren hennes er han så avvisende at hun ender med å bli såret.

 

Han kom for å besøke barna her hos oss men var mest opptatt av telefonen sin og en psp. Snakke med venner andre steder, sitte å trykke.

Datteren prøvde så hard å få oppmerksomheten hans men fikk aldri mer en en liten brøkdel av den.

Jeg også snakka til han om det men han la bort telefonene for 5 minutter og så var den i handa hans igjen.

Etter en dag (han var her en helg) lurte min datter på om pappa ikke skulle reise snart. Hun var kjempe lei seg og han evnet ikke til å se det og ta det til seg.

 

Når hun har ringt han på skype så blir hun avvist med at han må lage middag snart. (han bor alene så kunne fint utsatt det i 10 minutter)

Eller at han skal ha besøk av noen kamerater om en halvtimes tid. (med andre ord har han egentlig tid å prate)

Og det ender med en svært såret liten jente som føler seg avvist og uønsket så nå har jeg bevist ikke latt henne ringe han mer, Jeg har også gitt han klar beskjed om at jeg ikke har tenkt til å nekte han kontakt men jeg jobber ikke lengre for det. Vil han ha med barna å gjøre, vil han vite hvordan det går med dem, vil han se bilder også videre får han ta kontakt og be om det.

Og når barnet her spør etter han og hvorfor han ikke kommer på besøk sier jeg som sant er, jeg vet ikke og jeg kan ikke forandre pappan hennes.Jeg gidder ikke lengre å dekke over selv om jeg selvsagt ikke snakker dritt om han.

 

Om ditt barns far ikke har vist interesse på 3 år tror jeg det har lite for seg å tvinge fram samvær.

Det er trist at barnet ikke blir kjent med far men tenk om de lar det tvinges gjennom samvær og så ender det med at barnet må tilbringe annen hver helg i et hjem hvor h*n føler seg avvist og uønsket. Det ville være langt verre en å ikke ha noe med pappa å gjøre

[Anonym bruker]

Hadde holdt barnet mitt langt unna den familien der. Den dama kommer garantert til å gjøre livet til barnet surt. Og barnet kommer til å nok ikke til å føle seg velkommen.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke mast noe på pappaen i dette tilfelle! jeg skjønner veldig godt at du vil alt det beste for datteren din og at hun kunne trengt en pappa. Men en pappa som ikke viser interesse og en stemor med samme intensjoner, har datteren din det bedre av å ikke kjenne.

 

Jeg snakker av erfaring da jeg vokste opp med en stemor som overhode ikke likte meg, og gjorde alt for at den tiden jeg var hos min far til noe dårlig. Jeg ville ikke reise dit fordi jeg ikke følte meg velkommen der, og når jeg var 8 år så sa jeg klart ifra at jeg ikke ville lenger. Jeg husker lange samtaler med både min mor og far om hvorfor, og jeg husker jeg sa det akkurat som det var. Min stemor var slem mot meg! noe min pappa blånektet for og mente at dette var noe min mor hadde satt i hodet på meg.

 

Sannheten var at hun var slem. Hun hadde en datter som var like gammel som meg, fra et tidligere forhold som min far. Denne stakkars dattera hadde mye sykdom og allergier noe jeg ikke har hatt noe av. Jeg var da for perfekt og min stemor ved flere anledning slo meg fordi jeg hadde for fine klær eller dro ut flettene mine hvis min mor hadde flettet meg pent før jeg skulle reise til pappa. Hun tvang meg til å spise leverpostei fordi de andre barna spiste det. Jeg har alltid vært veldig kresen, men hun gadd ikke å kjøpe et pålegg fordi det var det jeg likte. skulle jeg ha mat fikk jeg spise det samme som de andre. Jeg slet mye med blærekattar som liten, og fikk beskjed av legen om å ikke leke mye ute på vinteren. og ihvertfall ikke lenge. Når vi var der skulle vi ut å leke, vi ble sendt ut 9, og fikk komme inn igjen sånn i 16 tiden. hvis ikke senere. En jul hadde min mor bygget et dukkehus til meg som var høyre enn meg, hun hadde laget smp møbler til alle 8 rommene i det store huset, sydd gardiner, ja lagt mye arbeid i det. Da jeg åpnet pakken min fra min egen mor, var det urettferdig for dem andre barna, så hun satte huset ute i snøen, og når jeg skulle reise hjem 4 dager senere var huset ødelagt av alt vannet og snøen. Når jeg og hennes datter skulle legge seg, likte jeg å bli lest for på sengen før jeg skulle sove, noe hun ikke gadd for sin datter, så da fikk ikke min far lov til å gjøre det for meg. husker en kveld hvor hun kom inn på rommet kjeftene og geleidet min far ut av rommet fordi det skulle ikke være noen forskjellsbehandling her i hus. Og hans datter fortjente på lang nært denne omsorgen og oppmerksomheten.

 

konklusjon, det finnes altfor mange skrudde damer ute i verden, og denne stemoren gjorde min oppvekst, mine tanker og minner om min far veldig dårlige. Jeg hadde nok hatt det bedre av å ikke kjenne min far enn å ha de minnene jeg har fra da jeg var hos han. Dem er skilt nå! men jeg har aldri klart å tilgi min far for at han aldri sto opp for meg. Jeg vil også tilslutt tilføye at jeg i eldre alder har gått rett bort til stemora mi, kløp henne i armen, dro henne i håret og ga henne et klaps i annsiktet og sa, det er kanskje ikke så godt, en dag skal jeg sørge for at du får akkurat det du fortjener.

[Anonym bruker]

Far til datteren min er også en drittsekk som ikke har noe kontakt med henne og jeg vil ikke pushe på fordi "stemor" er ei dertil drttkjærring. Hun er typen som kan skrive på Facebook: "Jeg er så glad for at mannen min kun har 1 barn og det er med meg. Mindre stress. Mer glede" (har henne ikke som venn, men fikk se printscreen av siden hennes).

 

Tror ikke datteren min vil ha godt av å ha samvær med slike folk.

 

I ditt tilfelle så ville jeg videresendt mailen fra henne til barnefaren med beskjed om at du vil ha deg frabedt å få motta slikt fra henne!

[Anonym bruker]

Far til datteren min er også en drittsekk som ikke har noe kontakt med henne og jeg vil ikke pushe på fordi "stemor" er ei dertil drttkjærring. Hun er typen som kan skrive på Facebook: "Jeg er så glad for at mannen min kun har 1 barn og det er med meg. Mindre stress. Mer glede" (har henne ikke som venn, men fikk se printscreen av siden hennes).

 

Tror ikke datteren min vil ha godt av å ha samvær med slike folk.

 

I ditt tilfelle så ville jeg videresendt mailen fra henne til barnefaren med beskjed om at du vil ha deg frabedt å få motta slikt fra henne!

 

Enig. Send ham mailen.

[Anonym bruker]

Hei alle. Tsakk for moralsk støtte. Nei, orker ikke mase mer nå. Kanskje det bare er best at han holder seg unna om han lar en kvinne diktere for ham.

Jeg sendte mailen til ham, men jeg tror han desverre var klar over det. Ihvertfall skrev han ikke tilbake og det er nå 1 uke siden.

 

HI

[Anonym bruker]

Far har bare sett barnet sitt 2 ganger og det var før hun ble 1 mnd. Nå er hun 3 år og jeg har prøvd å pushe ham til å ta kontakt med datteren sin.

 

Så fikk jeg mail fra hans nye kone (altså ikke fra far selv): Du kan godt komme hit med henne og levere henne her, men helt ærlig har vi ikke behov for samvær

 

Vi? Behov for samvær? å herregud, blir helt matt av de der

 

Hvorfor oppfordre han til samvær når han ikke har møtt datteren på 3 år? Hun kjenner jo ikke sin egen far, så er det vits i å tilknytte henne til en person som vil treffe henne en dag og gi blaffen i henne neste? Ei helt jævlig stemor høres hun dama ut som, så jeg ville aldri sendt mitt barn i et sånt hjem hvor jeg visste det fantes to mennesker som egentlig er likegyldige til om hun er der eller ikke..

[Anonym bruker]

I alle disse innleggene om fæle stemødre, finnes det enda verre fedre. Jeg synest det er påfallende at dere som voksne fremdeles setter deres udugelige fedre på pidestaller. Samme med udugelige barnefedre, de trekkes ikke gjennom samme søla som damene deres.

 

 

Jeg er smertelig klar over hvor vondt det er for et barn med en ond stemor, men jeg er ikke et barn nå lenger, jeg er voksen nå, og jeg evner å se at en ond stemor aldri greier å ødelegge for et barn med en god pappa. En god far ville aldri ha utsatt ungene sine for en ond stemor.

 

Det finnes desverre dårlige foreldre, både mødre og fedre. Jeg er av den oppfatning at det finnes flere dårlige fedre enn mødre.