Vanlig at besteforeldre stiller opp som "dagmamma" i perioder?

[Anonym bruker]

Vi har vært så klønete at vi har klart å få barn etter 31 august. Hun har derfor ikke krav på barnehageplass før neste høst da hun fyller 2 år. Det passer jo litt dårlig siden vi blir nødt til å begynne å jobbe fulltid etter 12 mnd

 

Min mor sa for lenge siden at da kunne jo kanskje hun være dagmamma midlertidig til vi får barnehageplass. Det er jo en kjempefin løsning som vi er superglade for siden vi da slipper å sette bort lillejenta til noen vi ikke kjenner før hun begynner i barnehage!

 

Men... Nå som lilletrollet er nesten 8mnd begynner tydligvis bestemor å innse hvor mye jobb det er.... Dagmamma "tilbudet" ble for en god stund siden redusert til 3 dager per uke, hvorpå vi blir avhengige av å få innvilget en "hjemmekontordag" hver fra arbeidsgiver. Ok, det kan vi kanskje fikse men...:

 

Her om dagen så sier bestemor også at hun tror 3 dager per uke kanskje blir litt mye.... Og: "er det nå til høsten dere trenger hjelp... Det er jo da jeg hadde tenkt å dra på ferie"...

 

Merker jeg blir oppgitt og skuffet Hun kunne jo spart seg fra å tilby i utgangspunktet da! Blir litt amper, blæh.... Skal man ikke kunne forvente hjelp fra familie til denne type ting eller? Eller blir det too many strings attached?? Er jeg for storforlangende? Det var jo hun som foreslo i utgangspunktet....

 

[Anonym bruker]

Ha!!

Her har ikke min mor engang spurt et spm om graviditeten, og jeg skal føde om 6 uker.

 

Nei,du kan ikke forvente at de skal passe. Selv om noen gjør det.

Svigermor passe ungene til min svigerinne 4 dager i uka. Fordi hun jobber natt, og stakkaren kan ikke finne ny jobb for då får hun mindre penger..

 

Så vi kan ikke spør svigers heller.

(sorry men i dag har jeg vært så frustrert over b-vakt mangel. og har vært sint på mine to små som faktisk er ikke vanskelige barn i det hele tatt)

[Anonym bruker]

Høres nok ut som du må finne en annen dagmamma fire dager i uka, og så la mora di ta den femte dagen (hvis ikke det også blir for mye for henne). Det høres ikke akkurat ut som hun er så veldig til å stole på

[Gjest Hemmeliganonym]

Dere kan jo søke om kontantstøtte og betale dagmamma? Vi har 80% barnehageplass på august så moren min må ha datteren vår hver fredag når hun har fri og jeg er veldig glad for at vi har fått til den ordningen

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Men dere har vel søkt barnehageplass selv om dere ikke har rett på det?

 

Og nei, jeg syns ikke dere kan forvente den typen hjelp av familie. Dere får se dere om og håpe det er en dagmamma ledig i området.

[Anonym bruker]

Synes det er dårlig å tilby seg for å så redusere til 3 dager for å så igjen hinte til at hun ikke vil allikevel. Min far passet min datter i nesten 5 mnd så jeg kunne få begynne å studere. Han begynte i ny jobb og jeg fikk heldigvis bhg plass 1 mnd etter det:) håper det ordner seg for dere

[LillaGorilla♥♥]

Du kan jo absolutt ikke kreve det på noen måte. Men jeg synes jo det er litt spesielt å først si at hun vil og kan, for så å plutselig ombestemme seg så brått.

 

Selv ville jeg ikke spurt mine foreldre om noe sånt, nettopp fordi jeg forstår hvor slitsomt det kan være- og fordi de ikke er så friske om dagen.

 

Her går jenta i barnehage, men de har passet henne noen ganger når hun har vært forkjøla og måttet være hjemme fra barnehagen, men da snakker vi om iblant og når hun ikke har vært altfor syk.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Kan jo ikke kreve dette, men blir for dumt av henne å tilby det, for så å si det blir for mye osv.

Søk om kontantstøtte og prøv å finne dagmamma ellers sier jeg bare

[MrsMilla]

Skjønner bestemoren veldig godt, for det er mye jobb med små barn, og det skal man ikke ta lett på.

 

Hos oss er det vanlig at de stiller opp ved kriser (typisk sykdom/arbeidsreiser eller annen unntakstilstand), og gjør mye med barna når vi er sammen med de i ferier o.l.

 

Ingen av våre foreldre ville vært hjemme en hverdag med noen av våre barn, for akkurat som oss så må jo også de på jobb. Dessuten er de besteforeldre, ikke dagmamma.

 

Men skjønner faktisk at du er skuffet - ikke fordi moren din trekker tilbudet litt her og der, men fordi dere hadde en "avtale" og trodde at dette var i boks...

[Anonym bruker]

Joda, vi har selvsagt søkt plass, så håper jo det løser seg før høsten neste år, men bor i Oslo...

 

Syntes det var så fint å slippe å måtte sette henne bort til en fremmed dagmamma, for så å begynne i ny barnehage på samme året (to nye situasjoner/miljøer) - hun er jo så liten ennå... men vi må vel det ser det ut til

 

HI.

[Anonym bruker]

Det er jo fryktelig dumt at hun selv har foreslått dette og så går tilbake på det, men det er jo lite du kan gjøre uten å gjøre deg til uvenns med din mor.. Jeg mener man ikke kan forvente at besteforeldre skal stille opp med barnepass, man kan spørre og man kan bli glad for et ja og godta et nei - men forvente det?... De fleste besteforeldre i dag jobber jo selv så her hadde det uansett ikke vært et alternativ.. Hadde vi ikke fått barnehageplass måtte vi nok ordnet oss en dagmamma..... Gjør som flere andre foreslår, søk kontantstøtte og finn dere en dagmamma...

[Anonym bruker]

Vi har vært så klønete at vi har klart å få barn etter 31 august. Hun har derfor ikke krav på barnehageplass før neste høst da hun fyller 2 år. Det passer jo litt dårlig siden vi blir nødt til å begynne å jobbe fulltid etter 12 mnd

 

Min mor sa for lenge siden at da kunne jo kanskje hun være dagmamma midlertidig til vi får barnehageplass. Det er jo en kjempefin løsning som vi er superglade for siden vi da slipper å sette bort lillejenta til noen vi ikke kjenner før hun begynner i barnehage!

 

Men... Nå som lilletrollet er nesten 8mnd begynner tydligvis bestemor å innse hvor mye jobb det er.... Dagmamma "tilbudet" ble for en god stund siden redusert til 3 dager per uke, hvorpå vi blir avhengige av å få innvilget en "hjemmekontordag" hver fra arbeidsgiver. Ok, det kan vi kanskje fikse men...:

 

Her om dagen så sier bestemor også at hun tror 3 dager per uke kanskje blir litt mye.... Og: "er det nå til høsten dere trenger hjelp... Det er jo da jeg hadde tenkt å dra på ferie"...

 

Merker jeg blir oppgitt og skuffet Hun kunne jo spart seg fra å tilby i utgangspunktet da! Blir litt amper, blæh.... Skal man ikke kunne forvente hjelp fra familie til denne type ting eller? Eller blir det too many strings attached?? Er jeg for storforlangende? Det var jo hun som foreslo i utgangspunktet....

 

 

Må si jeg er heldig da!Min mor hadde mitt første barn som blei født i oktober, hver dag fra august det året til august året etter.Min nr.2 blei fødd i mars, han hadde hun hver dag i nesten et år, med nr 3 har jeg gått ned i stilling så hun hadde han 3 dager i uken i 2 mnd,fikk så bhg plass noen dager så hun har han 1 dag i uken fast til høsten!

 

Min mor har passt alle barnebarna , nå nr.8 , når vi ikke klarer å få det til å gå opp.

Men til gjengjeld har vi heller ikke utnyttet det,ei heller når det gjelder helgene.Kan jeg eller mannen ta fri eller ferier, har mor fri

[Anonym bruker]

Vi har vært så klønete at vi har klart å få barn etter 31 august. Hun har derfor ikke krav på barnehageplass før neste høst da hun fyller 2 år. Det passer jo litt dårlig siden vi blir nødt til å begynne å jobbe fulltid etter 12 mnd

 

Min mor sa for lenge siden at da kunne jo kanskje hun være dagmamma midlertidig til vi får barnehageplass. Det er jo en kjempefin løsning som vi er superglade for siden vi da slipper å sette bort lillejenta til noen vi ikke kjenner før hun begynner i barnehage!

 

Men... Nå som lilletrollet er nesten 8mnd begynner tydligvis bestemor å innse hvor mye jobb det er.... Dagmamma "tilbudet" ble for en god stund siden redusert til 3 dager per uke, hvorpå vi blir avhengige av å få innvilget en "hjemmekontordag" hver fra arbeidsgiver. Ok, det kan vi kanskje fikse men...:

 

Her om dagen så sier bestemor også at hun tror 3 dager per uke kanskje blir litt mye.... Og: "er det nå til høsten dere trenger hjelp... Det er jo da jeg hadde tenkt å dra på ferie"...

 

Merker jeg blir oppgitt og skuffet Hun kunne jo spart seg fra å tilby i utgangspunktet da! Blir litt amper, blæh.... Skal man ikke kunne forvente hjelp fra familie til denne type ting eller? Eller blir det too many strings attached?? Er jeg for storforlangende? Det var jo hun som foreslo i utgangspunktet....

 

 

Nei det er overhode ikke normalt at besteforeldre stiller opp så mye, og der er ikke noe man kan forvente.

Men det er klart at når bestemor har tilbydt seg så kan hun ikke bare trekke tilbudet heller, hun kan si at hun ikke orker og dere kan si at da finner vi en annen dagmamma så fort så mulig. Og at dere faktisk gjør dette.

Jeg regner med at dere ihvertfall har betalt moren din noe for jobben?

For det er mye jobb.

 

Mine foreldre ser mine barn 2-3 ganger i året da et par dager i strekk, mange besteforeldre i dag er opptatt av å realisere seg selv eller har full jobb selv.

Det er storforlangende å forvente at noen skal passe ens barn masse bare fordi man er i familie. Derimot er det galt av din mor å tilby og så bare trekke seg da må hun gi dere noen dager til å finne et alternativ.

[Anonym bruker]

Vi har vært så klønete at vi har klart å få barn etter 31 august. Hun har derfor ikke krav på barnehageplass før neste høst da hun fyller 2 år. Det passer jo litt dårlig siden vi blir nødt til å begynne å jobbe fulltid etter 12 mnd

 

Min mor sa for lenge siden at da kunne jo kanskje hun være dagmamma midlertidig til vi får barnehageplass. Det er jo en kjempefin løsning som vi er superglade for siden vi da slipper å sette bort lillejenta til noen vi ikke kjenner før hun begynner i barnehage!

 

Men... Nå som lilletrollet er nesten 8mnd begynner tydligvis bestemor å innse hvor mye jobb det er.... Dagmamma "tilbudet" ble for en god stund siden redusert til 3 dager per uke, hvorpå vi blir avhengige av å få innvilget en "hjemmekontordag" hver fra arbeidsgiver. Ok, det kan vi kanskje fikse men...:

 

Her om dagen så sier bestemor også at hun tror 3 dager per uke kanskje blir litt mye.... Og: "er det nå til høsten dere trenger hjelp... Det er jo da jeg hadde tenkt å dra på ferie"...

 

Merker jeg blir oppgitt og skuffet Hun kunne jo spart seg fra å tilby i utgangspunktet da! Blir litt amper, blæh.... Skal man ikke kunne forvente hjelp fra familie til denne type ting eller? Eller blir det too many strings attached?? Er jeg for storforlangende? Det var jo hun som foreslo i utgangspunktet....

 

 

Nei det er overhode ikke normalt at besteforeldre stiller opp så mye, og der er ikke noe man kan forvente.

Men det er klart at når bestemor har tilbydt seg så kan hun ikke bare trekke tilbudet heller, hun kan si at hun ikke orker og dere kan si at da finner vi en annen dagmamma så fort så mulig. Og at dere faktisk gjør dette.

Jeg regner med at dere ihvertfall har betalt moren din noe for jobben?

For det er mye jobb.

 

Mine foreldre ser mine barn 2-3 ganger i året da et par dager i strekk, mange besteforeldre i dag er opptatt av å realisere seg selv eller har full jobb selv.

Det er storforlangende å forvente at noen skal passe ens barn masse bare fordi man er i familie. Derimot er det galt av din mor å tilby og så bare trekke seg da må hun gi dere noen dager til å finne et alternativ.

 

Jeg missa noe viktig før jeg svarte dere har ikke begynt å bruke henne ennå da har dere jo flere mnd til å skaffe dagmamma om dere ikke får plass. Regner med at dere har søkt de fleste steder kan man få selv om barnet ikke har lovpålagt rett.

Bestemor sier i fra i god til at det ikke er mulig alikevel, hun har da lov å ombestemme seg som alle andre mennesker.

Vær glad dere får tid til å finne noen

Hun har nok tilbudt seg i gledesruset over å bli bestemor og glemt der og da hvor mye jobb dette egentlig er, og har nå senere innsett at hun ikke makter og orker dette.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke vanlig at en bestemor skal stille som fulltids dagmamma i nesten et år altså.

 

å hjelpe til i en krise, være litt barnevakt osv er det klart man skal kunne spørre om, men å være dagmamma er en fulltidsjobb og det er mye mer enn man kan forvente.

 

Likevel var det dårlig gjort av henne å først tilby for så å gå tilbake på det, hun hadde tydeligvis ikke tenkt godt nok gjennom det før hun tilbød seg.

 

Her løste vi det ved at jeg tok 50% permisjon uten lønn når min permisjon var ferdig, mannen tok fedrekvoten som tidskonto og var hjemme to dager i uken og bestemor passet ungen en dag i uken. Da klarte vi holde hodet over vannet frem til neste hovedopptak i barnehagen.

[Anonym bruker]

jeg tror hun begyner å innse hva hun faktisk har sakt at hun kan gjøre.

 

det høres koselig ut å passe barn man er glad i, men hun merker sikkert at hun er eldre nå en når dere var små. og hun er kanskje ikke klar til å gi opp de andre tingene hun gjør på dagen.

 

det er dårlig gjort å si at man kan gjøre ting og så ikke gjøre dem. men samtidig så er ikke dette en liten tjeneste heller.

 

jeg vet at moren min hadde knekt sammen om hun skulle ha barnet mitt hjemme vær dag. hun hadde rett og slett ikke orket. selv om han er super snill.

[Gjest Filifjonka]

Det er overhodet ikke noe du kan forvente.

 

Jeg reagerer på at hun først tilbyr seg, og så reduserer tilbudet for så å redusere det enda mer. Men hun sier tross alt fra i god tid, og det er vel bedre at hun innser det nå, at hun ikke makter det, enn at hun skulle vært dagmamma i to uker for så å trekke seg.

[Leopoldtre]

Heisann hvor i landet holder du til?? Jeg har lang erfaring med barnepass og gode referanser, jeg er ledig hvis dere fremdeles trenger en dagmamma. Men jeg bor i Stavanger og aner jo ikke hvor dere bor. Du kan Evt ta kontakt med meg på tlf 46917904. Vennlig hilsen Kjersti

[Anonym bruker]

Vi har vært så klønete at vi har klart å få barn etter 31 august. Hun har derfor ikke krav på barnehageplass før neste høst da hun fyller 2 år. Det passer jo litt dårlig siden vi blir nødt til å begynne å jobbe fulltid etter 12 mnd Min mor sa for lenge siden at da kunne jo kanskje hun være dagmamma midlertidig til vi får barnehageplass. Det er jo en kjempefin løsning som vi er superglade for siden vi da slipper å sette bort lillejenta til noen vi ikke kjenner før hun begynner i barnehage! Men... Nå som lilletrollet er nesten 8mnd begynner tydligvis bestemor å innse hvor mye jobb det er.... Dagmamma "tilbudet" ble for en god stund siden redusert til 3 dager per uke, hvorpå vi blir avhengige av å få innvilget en "hjemmekontordag" hver fra arbeidsgiver. Ok, det kan vi kanskje fikse men...: Her om dagen så sier bestemor også at hun tror 3 dager per uke kanskje blir litt mye.... Og: "er det nå til høsten dere trenger hjelp... Det er jo da jeg hadde tenkt å dra på ferie"... Merker jeg blir oppgitt og skuffet Hun kunne jo spart seg fra å tilby i utgangspunktet da! Blir litt amper, blæh.... Skal man ikke kunne forvente hjelp fra familie til denne type ting eller? Eller blir det too many strings attached?? Er jeg for storforlangende? Det var jo hun som foreslo i utgangspunktet....

 

Jeg forventet ingenting, men mannen min spurte svigermor om å stille opp som dagmamma et par dager i uken før vi fikk full barnehageplass. DUMMESTE JEG HAR SAGT JA TIL. Hele forholdet til svigermor ble ødelagt av dette. Hun kunne sagt nei mener jeg også. I stedet begynte hun å klage på at det var så slitsomt og at hun var gammel og hadde dårlig helse. Alt for å gi oss dårlig samvittighet. Hvorfor ikke bare si rett ut at hun ikke orker? Blir skikkelig irritert av folk som ikke kan si nei. Det endte med at hun til slutt ikke ønsket besøk av barnebarnet sitt for det var så slitsomt. Et par måneder etter at vi gav opp å bruke henne som dagmamma (i stedet måtte vi benytte oss av ulønnet permisjon de dagene, takk og pris for samarbeidsvillig arbeidsgiver!), kunne vi begynne å besøke henne som vanlig igjen. Men følte som sagt at vi hadde gjort noe galt, men vi presset henne tross alt ikke til noe. Hun sa ja, og det burde hun ikke gjort hvis hun ikke orket eller ville.

 

Min mor er noe enklere, men hun er også sånn som sier ja til å passe selv om hun ikke egentlig vil. Derfor spør vi sjeldent. Men hun er i full jobb så det begrenser seg selv.

[Anonym bruker]

Vi har vært så klønete at vi har klart å få barn etter 31 august. Hun har derfor ikke krav på barnehageplass før neste høst da hun fyller 2 år. Det passer jo litt dårlig siden vi blir nødt til å begynne å jobbe fulltid etter 12 mnd Min mor sa for lenge siden at da kunne jo kanskje hun være dagmamma midlertidig til vi får barnehageplass. Det er jo en kjempefin løsning som vi er superglade for siden vi da slipper å sette bort lillejenta til noen vi ikke kjenner før hun begynner i barnehage! Men... Nå som lilletrollet er nesten 8mnd begynner tydligvis bestemor å innse hvor mye jobb det er.... Dagmamma "tilbudet" ble for en god stund siden redusert til 3 dager per uke, hvorpå vi blir avhengige av å få innvilget en "hjemmekontordag" hver fra arbeidsgiver. Ok, det kan vi kanskje fikse men...: Her om dagen så sier bestemor også at hun tror 3 dager per uke kanskje blir litt mye.... Og: "er det nå til høsten dere trenger hjelp... Det er jo da jeg hadde tenkt å dra på ferie"... Merker jeg blir oppgitt og skuffet Hun kunne jo spart seg fra å tilby i utgangspunktet da! Blir litt amper, blæh.... Skal man ikke kunne forvente hjelp fra familie til denne type ting eller? Eller blir det too many strings attached?? Er jeg for storforlangende? Det var jo hun som foreslo i utgangspunktet....

 

Jeg forventet ingenting, men mannen min spurte svigermor om å stille opp som dagmamma et par dager i uken før vi fikk full barnehageplass. DUMMESTE JEG HAR SAGT JA TIL. Hele forholdet til svigermor ble ødelagt av dette. Hun kunne sagt nei mener jeg også. I stedet begynte hun å klage på at det var så slitsomt og at hun var gammel og hadde dårlig helse. Alt for å gi oss dårlig samvittighet. Hvorfor ikke bare si rett ut at hun ikke orker? Blir skikkelig irritert av folk som ikke kan si nei. Det endte med at hun til slutt ikke ønsket besøk av barnebarnet sitt for det var så slitsomt. Et par måneder etter at vi gav opp å bruke henne som dagmamma (i stedet måtte vi benytte oss av ulønnet permisjon de dagene, takk og pris for samarbeidsvillig arbeidsgiver!), kunne vi begynne å besøke henne som vanlig igjen. Men følte som sagt at vi hadde gjort noe galt, men vi presset henne tross alt ikke til noe. Hun sa ja, og det burde hun ikke gjort hvis hun ikke orket eller ville.

 

Min mor er noe enklere, men hun er også sånn som sier ja til å passe selv om hun ikke egentlig vil. Derfor spør vi sjeldent. Men hun er i full jobb så det begrenser seg selv.

[Gjest ronja røverdatter]

Nei, du kan ikke forvente at familien skal stille opp og passe barn over lengre tid. Du sier selv at din mor sa at hun "kanskje" kunne passe barnet, så hun har ikke avtalt med dere. Men selv om hun hadde avtalt, så er det helt fair å bryte avtalen 4 måneder før den trer i kraft. Dere har god tid til å finne en annen løsning.

 

Din mor har sikkert funnet ut at det blir for slitsomt og at hun blir for bundet også. Kanskje har hun heller ikke tenkt over hvor lang tid det er for. Det er realt det. Bedre enn å komme etter to uker og si at hun ikke orker mer.

 

Det er lett å si at man ikke bør si ja eller tilby seg slike ting om man ikke vil, men jeg tror nok at mange besteforeldre gjerne vil, men så får de litt sjokk når de finner ut hvor mye jobb det egentlig er.

 

Finn en hyggelig dagmamma som ikke er tett knyttet opp til familien, det er enklere for alle parter.