Gå til innhold

Hvordan hadde du håndterte denne situasjonen i bhg?


Anbefalte innlegg

Skrevet

jenta åres er snart 3år, til høsten har hun gått i barnehagen i to år. Hun og to andre er eldst på avdelingen, to gutter. De har gått der like lenge, og det har vært naturlig for henne å leke mest med de.

Siste månedene har hun funnet en god tone med en av jentene, som er litt over 2år. Nå er det mer jentete leking, med dukker og slikt, så dette er veldig koselig!

 

Han ene gutten på hennes alder har gjennom disse to årene i barnehagen vært veldig ufordragelig. Fra han blir levert til han blir hentet suttrer og griner han. Han tåler ingen ting, og virker konstant overtrøtt. Han har voldsomme perioder hvor han provoserer og absolutt skal ha viljen sin.

 

Det er ikke bare jeg og min mann som har reagert på denne gutten, men min mor og min svigerfar har kommentert han flere ganger etter de har hentet jenta vår i bhg.

 

IDAG kom jenta vår løpende mot meg ved porten (hun pleier som regel å leke videre og ville være der) sammen med en ansatt. Hun hadde fire store(!) kloremerker i ansiktet på forskjellige plasser, som tydelig hadde blødd en del, hun manglet hud på riftene. Det så virkelig ikke pent ut.

 

Vi fikk vite at denne gutten (de nevne ikke navn og jeg spurte ikke, men jenta vår fortalte det selv) hadde hisset seg opp fordi han ikke fikk en leke fra jenta vår. Så hadde han satt neglene til. Hun hadde hylt og skreket uten like og til slutt slått tilbake når han ikke ga seg.

 

Jeg har ALDRI vært borti dette med henne, jeg er faktisk helt satt ut og ante ikke hva jeg skulle si.

Tidligere har jeg hørt om denne gutten med andre barn, men ikke med vår. Min mann kom hjem å var illsint, han sa han var glad han ikke hentet idag, fordi han hadde eksplodert (dette er snakk om en mann med laaaang lunte).

 

Dette var dråpen når det gjalt denne gutten. Det er ikke koselig å se på at jenta vår er snill mot han, dag ut og dag inn, og han er alltid en drittunge tilbake.

 

Hun flytter på stor avdeling til høsten, heldigvis ikke på samme som denne gutten.

 

Hva skal vi gjøre?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hadde de barnehageansatte noen innspill i det hele tatt da? Snakket du med dem?

Skrevet

Er det så veldig mye å gjøre da? Er jo bare 2 -3 mnd til hun begynner på en annen avd. Det er ikke gutten sin feil, men de voksene som ikke har passet godt nok på.

Eneste du kan gjøre er å be de som jobber der om å være mer på vakt.

 

Og sånn er det å ha barn i bhg, da kan sånne ting skje, er ganske vanlig.

Skrevet

Etter å ha hatt barn i barnehage i over 10 år nå så har jeg dessverre svelget kameler flere ganger. Det er alltid en drittunge i barnehagen som ødelegger for mange andre. Det samme gjelder på skolen. Man blir så glad når den værst skal slutte men så begynner det en ny like ille... Har ikke så mye trøst å komme med. Men har skjønt at disse barna ikke alltid har det så lett på hjemmebane, og tar det ut i barnehage og på skolen. De er ikke gamle før frustrasjon blir synlig i handling. Lykke til. Gi jenta di en godklem og en støtte i å leke med akkurat den man vil. Ikke den man føler seg pressa til...

Skrevet

Hadde de barnehageansatte noen innspill i det hele tatt da? Snakket du med dem?

 

Ja de hadde selvfølgelig tatt gutten vekk å snakket strengt/kjeftet. Han er veldig vandt med dette og tviler på at han bryr seg. Foreldrene hadde/skulle få beskjed.

De er flinke på avdelingen, men ikke så lett å ha èn som krever all oppmerksomhet. I denne guttens øyne er all oppmerksomhet god oppmerksomhet, selv om det er kjefting.

 

Det eneste jeg fikk ut var at dette må overvåkes.

 

 

HI

Skrevet

Der og da hadde jeg nok sagt "jaja, sånt skjer". Så hadde jeg antakelig vært irritert inni meg og pratet med samboeren om hvor dårlig det er at de ansatte ikke følger med blabla. Deretter hadde jeg glemt hele saken. Altså - det hadde ikke vært så big deal for meg i det lange løp. Hvert fall ikke når de snart bytter avd.

Skrevet

Jeg har en gutt som har vært mye voldsom mot andre. Blant annet kloring og biting. Vi er ressurssterke voksne, som virkelig har gjort alt som står i vår makt for å plukke av han disse tingene. Vi har hatt jevnlig kontakt med PPT, og de har hatt flere runder med observasjoner på han. Vi har vært i møter, og får besjed om at både vi og barnehagen gjør alle de riktige tingene, men at han rett og slett har problemer med impulskontroll. Han følges godt opp, og har blitt mye bedre. Det skal sies at han av barnehagepersonellet og andre oppfattes som en herlig, blid og omsorgsfull gutt til vanlig.

 

Det jeg egentlig vil frem til her, er at jeg greier sette meg inn i situasjonen til den andre parten. Når det har skjedd ting gutten vår har vært skyld i, har vi tatt det opp med de foreldrene det gjelder, beklaget, og forklart om situasjonen og hvilken oppfølging han får. Dette har gjort det enklere både for oss og de barna det gjelder, tror jeg. Jeg synes iallefall det er helt greit at andre vet han følges opp.

 

Heldigvis har ting gått seg veldig til, og det er nå lenger mellom episodene.

 

For din del tror jeg at jeg ville tatt det opp med foreldrene til gutten, og spurt hvilken oppfølging han får for problemene sine. Om han ikke får noen, ville jeg kanskje foreslått både for dem og bhg å kontakte ppt for å få hjelp før han blir eldre. Blir verre å gjøre noe med dess eldre de blir.....

 

Lykke til:-)

Skrevet

Også enig med de andre over som sier det ikke er noen big deal dersom det er en engangsgreie. Men fikk inntrykk av at dette var noe som var et gjentagende problem ovenfor flere barn, og derfor tenker jeg gutten trenger oppfølging...

Gjest Miryks
Skrevet

2-3 mnd til de overflyttes, og en her som mener at det ikke gjør noe?!

Så jenta til HI skal måtte gå gjennom 2-3 mnd med drit fra denne drittungen for at foreldre og barnehageansatte ikke klarer å sette ham på plass?

 

Ikke rart det er mobbing i verden..

"Slapp av, du har bare 9 år med skole foran deg. DET går fort, skal du se!"

Skrevet

det som slo meg med her, er at gutten har problemer av noen slag. om det er hjemmesituasjon eller andre ting er jo ikke godt å si for meg som leser her.

men jeg vil jo si at dersom gutten er mye slik i barnehagen er det en dårlig barnehage vist de ikke har tatt tak i det før og fått inn PPT el.l for å hjelpe han!!

selvfølgelig skal han ikke gjøre slik mot andre barn.

men, han sliter kansje med å vte hvordan man hånderer ting? han burde absolutt få hjelp!!

 

min gutt var også en bølle i barnehagen, fikk tidlg beskjed om at han var en "drittunge" (barnehagens ord... )

han har i dag en autisme diagnose og fungerer kjempebra! dette pga RETT oppfølging av skola og andre rundt han!

 

så selv om det er synd på jenta di, ikke godt å oppleve dette - sårene hennes gror. gutten kan risikere langt værre ting dersom det ikke blir tatt tak i.

Skrevet

Dette er da ikke guttens skyld, som er et lite barn under 3 år! Det kan være alt fra at guttens hjem gjennomgår turbulens (sorg i familien, skilsmisse, vold, e.l), til at gutten selv utsettes for noen form for omsorgssvikt eller annet. Det hender, men er sjelden, at den typen atferd over lang tid hos så små kommer innenfra hos barnet selv.

Skrevet

21:55: Jeg ser også saken fra to vinkler, det var kanskje derfor jeg ikke reagerte i barnehagen. Hadde foreldrene til dette barnet tatt kontakt å beklaget seg eller sagt at dette er under oppfølging, så hadde jeg ikke tenkt noe mer over saken. :)

 

21.59: det stemmer, dette er ikke noe engangsgreie.

 

Miryks: TUSEN TUSEN TAKK!!!!

 

22:06: Du har så rett! Jeg sitter å har vondt av denne gutten, har hatt de mange ganger ilpet av barnehagetiden. Det er veldig synd å se at han mister "vennene" sine. Han har så og si ikke hatt lekekamerater fordi de andre trekker seg unna, nå har også min jente gjort det.

 

Sånn jeg ser på det er dette en reaksjon fordi han mister en venninne til en annen jente. Han har nok problemer med atferd på en eller annen måte (kanskje de sliter med noe hjemme, hvem vet), og derfor reagerer han så sterkt.

 

HI

Skrevet

Og det er ikke uvanlig at barn som opplever omsorgssvikt eller traumer i familien feilaktig kan få en diagnose, rett og slett fordi atferden observeres og fortelles om- mens behandleren ikke får vite noe om hva som foregår med de voksne i hjemmet.

Se på Krisoffersaken.

Skrevet

2-3 mnd til de overflyttes, og en her som mener at det ikke gjør noe?!

Så jenta til HI skal måtte gå gjennom 2-3 mnd med drit fra denne drittungen for at foreldre og barnehageansatte ikke klarer å sette ham på plass?

 

Ikke rart det er mobbing i verden..

"Slapp av, du har bare 9 år med skole foran deg. DET går fort, skal du se!"

 

Det var meg! Jeg forstår det som at barnet tar mye plass og ikke er så imøtekommende, men ikke som at det ofte virkelig skader eller plager HIs datter. Det kombinert med at de ansatte garantert er ekstra obs på denne gutten, gjør at jeg ikke hadde gjort noe mer ut av det.

Skrevet

Og det er ikke uvanlig at barn som opplever omsorgssvikt eller traumer i familien feilaktig kan få en diagnose, rett og slett fordi atferden observeres og fortelles om- mens behandleren ikke får vite noe om hva som foregår med de voksne i hjemmet.

Se på Krisoffersaken.

 

Jeg syns det er utrolig provoserende og synd at Christoffers besteforeldre bruker hans adhd-diagnose på den måten de gjør. Gutten fikk adhd-diagnose før moren traff stefaren. Med aller største sannsynlighet hadde han virkelig adhd. Det er hvert fall ingen grunn eller noen "bevis" for å betvile det.

Skrevet

Dette er da ikke guttens skyld, som er et lite barn under 3 år! Det kan være alt fra at guttens hjem gjennomgår turbulens (sorg i familien, skilsmisse, vold, e.l), til at gutten selv utsettes for noen form for omsorgssvikt eller annet. Det hender, men er sjelden, at den typen atferd over lang tid hos så små kommer innenfra hos barnet selv.

 

Hvor har du dette fra? Egen erfaring? Min erfaring tilsier hvert fall at barn med den typen adferd ofte har en diagnose som bare ikke er oppdaget enda.

Skrevet

Både du og mannen din er patetiske HI!

Gutten er hvor gammel????? 2-3 år!! jepp et lite barn. tenk om han opplever omsorgsvikt, tenk om han har en diagnose?? osv.

Barnehagen kan ta det opp med foreldrene, og prate med gutten ja, men at mannen din er ildsint når han kommer hjem og sier han hadde eksplodert?

 

Asj, patetiske folk.

Skrevet

Hvorfor har du som mor så stort innsyn i hvordan denne gutten oppfører seg i barnehagen?? Det finner jeg fryktelig merkelig. Har jobbet 15 år i barnehage og forstår foreldre kan plukke opp litt, men hvordan du kan vite sånt helt 100% sikkert det forstår jeg ikke. Uansett så bør du snakke med personalet og kreve at de følger mer med på barna. Har selv barn i barnehage og kan finne på å bli irritert når det til tider skjer mye rart, men som voksne må man faktisk bare ta snakketøyet sitt i bruk på en skikkelig måte.

Gjest Heartbroken
Skrevet

Reagerer sterkt på at dere kaller en treåring (!!!) for ufordragelig og drittunge! Et lite barn! Hvilke mennesker gjør det da?

 

Når det gjelder problemet er det eneste dere kan gjøre å ta det opp i barnehagen og be dem "ordne opp". Det er deres jobb. Hva ellers kan dere gjøre? Politianmelde?

 

Skremmende holdninger.

Gjest <3gutt11&?2012+engler<3
Skrevet

Reagerer sterkt på at dere kaller en treåring (!!!) for ufordragelig og drittunge! Et lite barn! Hvilke mennesker gjør det da?

 

Når det gjelder problemet er det eneste dere kan gjøre å ta det opp i barnehagen og be dem "ordne opp". Det er deres jobb. Hva ellers kan dere gjøre? Politianmelde?

 

Skremmende holdninger.

 

Akurat hva jeg skulle til å skrive.

Skrevet

Jobber i barnehage. Noen Barn biter, klorer, dytter mer enn andre.

Og vi ansatte er super observange. Men jeg har hatt et slikt barn på fanget og ikke rukket å avverge bitt.

Eller sittet 1-2 meter ved siden av et slikt barn, og ikke hatt lange nok hender til å hindre akkurat et klor.

 

Det er ingen mangler eller diagnose på desse barna, og derfor har vi heller ikke ekstra ansatte, Så DESSVERRE skjer slike ulykker, selv om vi gjør en så god jobb som mulig.

Skrevet

Man har ikke laaaaaang lunte om man eksploderer på en treåring som klorer et annet barn over en leke. Treåringer gjør gjerne slikt.

Skrevet

2-3 mnd til de overflyttes, og en her som mener at det ikke gjør noe?!

Så jenta til HI skal måtte gå gjennom 2-3 mnd med drit fra denne drittungen for at foreldre og barnehageansatte ikke klarer å sette ham på plass?

 

Ikke rart det er mobbing i verden..

"Slapp av, du har bare 9 år med skole foran deg. DET går fort, skal du se!"

Serriøst???? Kaller du virkelige en gutt i 3 års alderen som du egentlig ikke vet noe om, for en drittunge?? Håper ikke du lærer dine barn slike holdninger iallefall!!
Skrevet

Jeg får helt vondt i meg av holdninger hos enkelte her inne... Man kaller vel ikke en 2-3åring for drittunge....

Skrevet

Signerer de over her som reagerer på at en liten gutt på 2-3 år kalles for drittunge av voksne mødre! Skammelig, og det dere gjør ved å kalle ham dette er langt verre enn hva han gjør! Og dere er voksne, han er et barn!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...