Barn som må lære to språk

[Anonym bruker]

Far er australsk, mor er norsk, vi bor i Norge. Far prater nesten ikke norsk, så vi regner med å måtte lære ungen vår begge språk. Ønsker også dette da vi har planer om å bosette oss i Australia fØr barnets skolealder. Noen med erfaring? Hvordan har det gått?

[Anonym bruker]

Det er ikke noe problem, har flere venner som er tospråklige og ungene har blandet språkene litt da de var små men de er ikke gamle før de snakker et språk til mamma og ett til pappa.

 

Et vennepar av oss er svensk-norsk, ungene har snakket svensk til mamma og norsk til pappa hele tiden.

Et annet vennepar har barn som snakker både norsk, persisk og engelsk, det er sjelden noe problem for barn å være tospråklig.

 

Ei barndomsvenninne av meg har norske foreldre, men de reiser mye og bestemte seg for at de skulle lære ungene engelsk fra de var små. Så foreldrene snakket alltid engelsk med hverandre ved middagsbordet, alle tre ungene der snakket flytende engelsk før skolealder..

[Anonym bruker]

Vår datter er tospråklig, norsk og samisk, og det har ikke vært noe problem. Samisk snakker vi hjemme og så snakker hun norsk ute, bortsett fra med samiske venner da.

[mbea]

Er i akkurat samme posisjon far er australsk og snakker bare engelsk med datteren vår. Jeg prater norsk. Familie språket når alle er til stede er engelsk. Litt usikker på om dette fungerer, hun er bare 8 måneder og snakker ikke enda...

 

Vi har også en del leker kjøpt i Australia som snakker engelsk. or i Australia er han fra? Send gjerne PM

 

[Anonym bruker]

Det sies jo at tospråklige barn utvikler språket i litt saktere tempo, og at de kan blande språkene i en periode, men at de blir like språkkyndige på hvert av språkene som andre barn. Jeg tenker det er viktig at far snakker mye med barnet, siden utespråket vil være norsk. Han bør også fokusere på å lære barnet om sin egen kultur. Synge australske barnesanger, fortelle australske eventyr osv.. slik at språket ikke blir en løsrevet greie hvis du skjønner?

[Anonym bruker]

Det sies jo at tospråklige barn utvikler språket i litt saktere tempo, og at de kan blande språkene i en periode, men at de blir like språkkyndige på hvert av språkene som andre barn. Jeg tenker det er viktig at far snakker mye med barnet, siden utespråket vil være norsk. Han bør også fokusere på å lære barnet om sin egen kultur. Synge australske barnesanger, fortelle australske eventyr osv.. slik at språket ikke blir en løsrevet greie hvis du skjønner?

 

Her tar du feil. http://www.forskning.no/artikler/2012/februar/313961

 

#3