Hjelpes....det må være noe galt??

[Anonym bruker]

Har vært ute på noen dates siden jeg ble single igjen, og to av de falt jeg kjapt for...men de var tilbakeholdne og en av dem ga til og med beskjed om at det ikke var noe lurt at jeg tenkte for mye på han.

 

Så hadde jeg en date, men en helt utrolig fyr (tror jeg). Jeg tror han er snillheten selv, og har så mye å gi at halvparten hadde vært nok. Men faller jeg for han, nei. Han blir nesten for masete for han sms'er hele tiden og kan ikke få nok og vil se meg igjen osv.

 

Mens de to andre holder seg på en armlengdes avstand så klistrer sistemann seg innpå som et pølseskinn.

 

Kanskje derfor jeg ikke faller, men jeg tror virkelig han er noe å satse på...ikke en det går 13 av på dusinet.

 

Mens jeg bare sitter her og håper og ber om at en av de andre tar kontakt igjen....men holder meg for god til å jakte dem.

 

Noen som har det sånn??

[Anonym bruker]

Venninna mi er sånn. Vil ha det hun ikke kan få, men vil ikke ha det hun kan få.

 

Stol på meg, jeg har trøsta ho maaange ganger. Jeg ble helt oppgitt på ho. Men endelig, etter mange hjertesorger, fikk hun seg en snill gutt

[Anonym bruker]

Dette er ikke uvanlig og har med tilknyttningsmønstre fra fortiden å gjøre. Dette vil ikke bli borte av seg selv, men kan bli veldig mye bedre med psykologhjelp.

[Anonym bruker]

Hi

Men jeg er fullstendig klar over at det har noe med meg å gjøre. Men jeg får ikke kjærlighetssorg, såpass har jeg lært meg. Det er bare at han som er tilgjengelig virker for ivrig....ikke noe spenning. Mens de to andre blir mer en jakt...

 

Føler meg som en mann...har ikke de det ofte sånn?

[Anonym bruker]

Nei, tror ikke det er vanlig at menn har det helt sånn.

 

Hvis du er fullstendig klar over at det har noe med deg å gjøre, hvorfor har ikke du lyst til å finne ut hva du kan gjøre for å bryte mønsteret gjennom terapi?