Babyer som detter ned fra stellebordet

[Anonym bruker]

Leste den andre tråden. Og jeg begriper ikke hvordan dere aksepterer at det er ok å dette ned. For det er jo så fort gjort... Og da kan man så klart ikke klandre mor eller far. For huff stakkar de!

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Og du måtte starte helt ny tråd om dette fordi?

[Smil123]

Hahaha jeg ler meg i heeeeel! For det er nemlig helt tragikomisk at sånne skinnhellige ANONYME klarer å lire av seg sånt DRITT!!!!

[jente_80]

Stemmer for at anonymknappen fjernes!

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Anonym kanppen kunne vært ene og alene på anonym forumet ja.

[☆☆☆]

Det handler ikke om å synes det er greit, men om å ikke strø salt i såret. Man kan støtte et menneske som har det vondt, selv om det som skjedde ikke burde skje.

 

Barn som detter ned fra stellebordet gjør ikke det fordi foreldrene ikke passer på, men fordi de feilaktig trodde de passet godt nok på. Det er min store skrekk at babyen skal dette ned, og jeg håper inderlig det aldri skjer. Men det er helt utopisk å tro at det skal være 100% umulig til enhver tid. Alt jeg kan gjøre er mitt beste.

 

Hvorfor følte du behov for å starte en ny tråd? Er det momenter i saken som ikke kommer fram i den eksisterende tråden?

[Flaggermusa]

Turte du ikke starte denne tråden uten å trykke på anonymknappen?

[Pix]

Dette er latterlig. Kan ikke alle bare la være å svare? Har du virkelig ikke noe bedre å finne på?

[White*Angel]

Nå er du tåpelig anonym! Trodde vi var ferdige med dette her!

[Anonym bruker]

På sykehuset her jeg bor har de gjerde rundt stelleplassen som dras opp om de bare skal løpe raskt å hente noe eller må løpe og hente en person i rommet ved siden av..

Tror det burde finnes på vanlige stellebord også, eller kan kunne kjøpes med. Kanskje noen ulykker forhindres da?

[-lykken er 3-]

Skulle nesten tro at du som startet denne tråden mener at foreldre lar barna falle fra stellebordet med vilje....

Det er vel alles store mareritt at det skal skje en uforutsett ulykke med de kjæreste vi har. Når ulykken først er ute, kan det være godt for mange å få noen trøstende ord- selv om det er fra fremmede her på DIB! å bare det å vite at man ikke er de eneste er også "godt".

 

Skinnhellig kan du være en annen plass, kjære ANONYM......

[Gjest peacock]

Kjære HI, du var da fryktelig dømmende synes jeg. Det er ingen foreldre som med vilje lar ungen dette ned fra stellebordet, jeg vil til og med signere #11 og si at det er de fleste foreldres verste mareritt! Ste pler du virkelig alle foreldre som gjør alt de kan for å sikre ungen, men der det likevel går galt, som dårlige foreldre?

 

Ulykker kan skje, vettu. Akkurat det sammen som at vi sikrer barna i bilen, men de kan fortsatt bli skadet om vi kræsjer. Og vi kan kræsje selv om vi kjører forsiktig! Vi gir barna sykkelhjelm på, men de kan fortsatt slå hodet om de velter. Er du da en dårlig mor fordi ungen skadet hodet selv om du hadde gjort alt du kunne for å forhindre det?

 

Personlig skifter jeg jeg gjerne bleie og tøy på gulvet, men når ungen har bæsja er stellebordet ganske greit. Vi holder en hånd på barnet på stellebordet når vi snur oss bort, men barna blir etterhvert større, sterkere og raskere, så en kjapp bevegelse kan føre til at de faller ned.

 

Tenk om det skjedde for deg selv?

[mrsrogaland.]

Er enig med dere over.

 

Jeg har noe grusomt jeg opplevde på helsestasjonen. Det var ei mamma med en baby på rundt et halvt år, som kom ut fra legen. Så kledde hun på barnet på stellebordet, og plutselig hørte jeg et smell i bakken. Moren hadde vært uheldig, og lille babyen datt ned, og hylskreik. Det var virkelig hjerteskjærende å høre på.

 

Det var selvsagt et uhell, og det kan skje den beste. MEN, vet dere hva hun gjorde? Hun tok opp babyen i fullfart, tok henne under armen og røsket med seg tingene og gikk. Jeg ble sjokkert. Hun trøstet ikke baby, og det hun burde ha gjort var å springe inn til legen med baby for å sjekke om alt var ok. Istedetfor valgte hun å beskytte sitt eget ego siden hun sikkert ble veldig flau over å ha klart å mistet baby fra stellebordet, og gikk ut.. Er det mulig! Slike som setter seg selv forran helsa til sine barn burde ikke vært foreldre.

[M-M-M-mamma]

Jeg har mistet mitt barn ned fra stellebordet. Hun var ca. 9 mnd og illsint når jeg skulle bytte bæsjebleie og det skjedde superfort når jeg holdt henne i foten og skulle skylle kulten i vasken. I og med at jeg holdt henne og var kjapp klarte jeg å dempe fallet, heldigvis lå de skitne klærne akkurat der hun falt. Men det var likevel et slags "klask" og helt forferdelig å oppleve! Jeg var mer hysterisk enn ungen og hyyyylte til min samboer som hadde vært på nattevakt og sov. Hun fikk seg et sjokk, men slapp unna med det. Vi reiste rett til legen og fikk henne sjekket! Han var så snill og sa at på tre år som lege hadde han hatt ca. 100 slike tilfeller. Ungen satt på fanget til sin tårevåte mamma og smilte til han. Jeg mener vi ikke skal dømme hverandre om slike hendelser, men heller være åpne og fortelle om dem slik at andre forstår hvor ubehagelig og ekkelt det virkelig er. Jeg gråt bare jeg tenkte på det den første uken og har helt panikk for fall fremdeles, men de tåler mer enn vi tror Og noen fall og knall blir det dessverre, uansett hvor våkne og gode foreldre vi er.

[Anonym bruker]

Er enig med dere over.

 

Jeg har noe grusomt jeg opplevde på helsestasjonen. Det var ei mamma med en baby på rundt et halvt år, som kom ut fra legen. Så kledde hun på barnet på stellebordet, og plutselig hørte jeg et smell i bakken. Moren hadde vært uheldig, og lille babyen datt ned, og hylskreik. Det var virkelig hjerteskjærende å høre på.

 

Det var selvsagt et uhell, og det kan skje den beste. MEN, vet dere hva hun gjorde? Hun tok opp babyen i fullfart, tok henne under armen og røsket med seg tingene og gikk. Jeg ble sjokkert. Hun trøstet ikke baby, og det hun burde ha gjort var å springe inn til legen med baby for å sjekke om alt var ok. Istedetfor valgte hun å beskytte sitt eget ego siden hun sikkert ble veldig flau over å ha klart å mistet baby fra stellebordet, og gikk ut.. Er det mulig! Slike som setter seg selv forran helsa til sine barn burde ikke vært foreldre.

 

Var vel en grunn til at dette skjedde med akkurat henne tenker jeg... Man skal være rimelig lite påpasselig for å greie å miste ungen i gulvet, og når man i tillegg stormer ut uten å sjekke ungen, ja da tyder det på at man bryr seg litt lite om ungen.

[Nille 76]

Jeg har mistet mitt barn ned fra stellebordet. Hun var ca. 9 mnd og illsint når jeg skulle bytte bæsjebleie og det skjedde superfort når jeg holdt henne i foten og skulle skylle kulten i vasken. I og med at jeg holdt henne og var kjapp klarte jeg å dempe fallet, heldigvis lå de skitne klærne akkurat der hun falt. Men det var likevel et slags "klask" og helt forferdelig å oppleve! Jeg var mer hysterisk enn ungen og hyyyylte til min samboer som hadde vært på nattevakt og sov. Hun fikk seg et sjokk, men slapp unna med det. Vi reiste rett til legen og fikk henne sjekket! Han var så snill og sa at på tre år som lege hadde han hatt ca. 100 slike tilfeller. Ungen satt på fanget til sin tårevåte mamma og smilte til han. Jeg mener vi ikke skal dømme hverandre om slike hendelser, men heller være åpne og fortelle om dem slik at andre forstår hvor ubehagelig og ekkelt det virkelig er. Jeg gråt bare jeg tenkte på det den første uken og har helt panikk for fall fremdeles, men de tåler mer enn vi tror Og noen fall og knall blir det dessverre, uansett hvor våkne og gode foreldre vi er.

 

Joda fall og knall blir det på alle. Men ikke fall og knall fra stellebordet, det er ganske utilgivelig i mine øyne. Jeg kjenner noen som har mistet sine og det er skikkelig havlebøtter, dvs uoppmerksomme vimsete damer.

[iskaffe ♂ ♀]

link til det andre innlegget?

[Gjest peacock]

http://www.klikk.no/forum/dinbaby/index.php/topic/143929909-snuppa-datt-ned-fra-stellebordet-i-morgest/'

[M-M-M-mamma]

Ja, tro meg..det er utilgivelig..men man kan dessverre ikke skru tiden tilbake. Jeg er overhode ingen vims eller distré person, så dette var ikke en uoppmerksom mamma sin feil. Jeg trenger ingen trøstende ord fra noen her inne, men pass dere litt med all denne dømmingen av andre. Ingen er perfekte og andre ting kan skje deres barn. Jeg vet jeg er en god mamma

[Anonym bruker]

Det som alle vet, men som ingen snakker om er at de fleste ulykker skjer i hjemmet. Det er dessverre ikke uvanlig.

 

Barn faller ned fra stellebord

Barn får seg i farlige væsker eller andre ting de ikke skulle spist

Barn faller ned trapper eller andre avsatser eller krabber over sprinkelsenga

Barn får kokende vann eller kaffe over seg

Osv

 

Det hjelper ikke å dømme dem som har opplevd noe sånt. Når dere dømmer dem som opplever dette gjør dere dette til et tabu emne. Det er mye viktigere å snakke om det, slik at vi kan lære av hverandres feil og erfaringer.

 

å diskutere hvor vimsete/distré/dårlige mødre dette er blir bare helt feil. Vi gjør alle vårt beste, og vi tror alle at vi gjør ting på en best mulig måte. Inntil ulykken skjer. Derfor er åpenhet viktig, så kan vi lære av hverandre i stedet for å dømme.

[Portishe]

Jeg lurer litt på hvorfor ikke flere steller på gulvet når babyen har begynt å snu seg? Dette er ikke ment som kritikk, bare ett spørsmål når man vet hvor fort det kan skje.

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Jeg lurer litt på hvorfor ikke flere steller på gulvet når babyen har begynt å snu seg? Dette er ikke ment som kritikk, bare ett spørsmål når man vet hvor fort det kan skje.

 

Her er det rett og slett ikke mulig. Vi har prøvd, men siden han startet å åle seg tidlig, så endte det opp med at han ålte seg unna, og vi gikk fort lei av at det var bæsj på hele baderomsgulvet før vi fikk vasket og tatt på ny bleie. Så her har stellebordet vært eneste løsning, nå har jeg startet å øve inn det å skifte bleie mens han står inntil bord eller noe, i håp om at vi ikke skal være så avhengi av en liten stelleplass han må ligge på.

Har jo da ikke opplevd at han har fallt ned heller, var nesten en gang, men siden faren hans holdt han i benet, så rakk bare overkroppen å komme utenfor kanten, før han var på plass på stellebordet igjen.

 

Håper derimot at lillesøster godtar å bli stellet flere plasser enn kun stelebordet, så det hender seg at jeg bytter på henne på gulvet allerede nå, hun er ikke 2 mnd enda en gang.

Guttungen godtok å bli byttet på på sofaen før, men så ble det moro å leke i sofaen, og da var det over også..

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på hvorfor ikke flere steller på gulvet når babyen har begynt å snu seg? Dette er ikke ment som kritikk, bare ett spørsmål når man vet hvor fort det kan skje.

 

Her er det rett og slett ikke mulig. Vi har prøvd, men siden han startet å åle seg tidlig, så endte det opp med at han ålte seg unna, og vi gikk fort lei av at det var bæsj på hele baderomsgulvet før vi fikk vasket og tatt på ny bleie. Så her har stellebordet vært eneste løsning, nå har jeg startet å øve inn det å skifte bleie mens han står inntil bord eller noe, i håp om at vi ikke skal være så avhengi av en liten stelleplass han må ligge på.

Har jo da ikke opplevd at han har fallt ned heller, var nesten en gang, men siden faren hans holdt han i benet, så rakk bare overkroppen å komme utenfor kanten, før han var på plass på stellebordet igjen.

 

Håper derimot at lillesøster godtar å bli stellet flere plasser enn kun stelebordet, så det hender seg at jeg bytter på henne på gulvet allerede nå, hun er ikke 2 mnd enda en gang.

Guttungen godtok å bli byttet på på sofaen før, men så ble det moro å leke i sofaen, og da var det over også..

 

Dere vil ikke bytte på ham på badegulvet fordi dere ikke vil ha bæsj overalt, men det er ok å bytte i sofaen???

 

Hvem i alle dager bytter bleie i sofaen???

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Jeg lurer litt på hvorfor ikke flere steller på gulvet når babyen har begynt å snu seg? Dette er ikke ment som kritikk, bare ett spørsmål når man vet hvor fort det kan skje.

 

Her er det rett og slett ikke mulig. Vi har prøvd, men siden han startet å åle seg tidlig, så endte det opp med at han ålte seg unna, og vi gikk fort lei av at det var bæsj på hele baderomsgulvet før vi fikk vasket og tatt på ny bleie. Så her har stellebordet vært eneste løsning, nå har jeg startet å øve inn det å skifte bleie mens han står inntil bord eller noe, i håp om at vi ikke skal være så avhengi av en liten stelleplass han må ligge på.

Har jo da ikke opplevd at han har fallt ned heller, var nesten en gang, men siden faren hans holdt han i benet, så rakk bare overkroppen å komme utenfor kanten, før han var på plass på stellebordet igjen.

 

Håper derimot at lillesøster godtar å bli stellet flere plasser enn kun stelebordet, så det hender seg at jeg bytter på henne på gulvet allerede nå, hun er ikke 2 mnd enda en gang.

Guttungen godtok å bli byttet på på sofaen før, men så ble det moro å leke i sofaen, og da var det over også..

 

Dere vil ikke bytte på ham på badegulvet fordi dere ikke vil ha bæsj overalt, men det er ok å bytte i sofaen???

 

Hvem i alle dager bytter bleie i sofaen???

 

Bytte i sofaen var når han var liten baby da Og kun tissebleier. Vi bor i et kaldt hus, og det varmeste rommet når det fyres er i stua, så på vinteren/våren ble han byttet på i sofaen ja, oppå et badehådkle.