tar vi feil, når vi antar at mennesker velger rasjonelt?

[Anonym bruker]

i 2011, så valgte 53 % og ta foreldrepermisjon, med 80 % dektningsgrad.

 

om mor og far tjener det samme, så er dette apselutt ikke et lønnsomt valg.

 

tjener far mer, er det enda mindre lønnsomt for familiens økonomi.

 

men alikevel velger 53 % denne ordningen.

 

 

betyr dette at folk ikke vet at det er ulønnsomt å velge slik? eller at de ikke tenker økonomi, når de planlegger permisjonen?

[Anonym bruker]

Jeg tror mange syns det er overveldene å tenke så langt frem og på alt styret med nav. Samtidig tror jeg mange vil være lenge hjemme, og ser på det som den eneste løsningen.

 

 

Vi valgte 80% og angret på det. Tapte 1000kr mnd på det. Ikke store summen, men er jo penger. Eneste positive var at mannen eller jeg kunne da jobbe 20% i mnd, men vi gjorde ikke det. Vi visste heller ikke bedre, og jeg orket ikke sette meg inn i det.

[Anonym bruker]

Det viktigste er vel barnet, ikke pengene????? Jeg tenkte med hjertet, og gjorde det som jeg trodde ville være best for barnet mitt.

[kaklemor]

Jeg tenkte ikke på å ha mest mulig penger, jeg ville ha mer tid med min sønn.

 

Dette emnet er utdebattert .. Det kommer alltid til å være gnål om dette i alle kanter.

 

Tror heller man skal velge det som er best for en selv og ikke bry seg om hvor mange som gjør ditt eller datt..

 

 

[lille sprelle]

Vel -du kan si det på den måten. MEN - for det er et stort men her.

Ved å velge 100% lønn og så ulønnet permisjon, vil den som har ulønnet permisjon miste alle sine rettigheter som arbeidstaker og hvis det da skulle skje noe, så er man økonomisk i trøbbel.

å velge 80% er derfor en slags billig "forsikring" mot dette.

 

Så hva er da rasjonelt?

[MrsMilla]

Mennesker handler veldig ofte ikke spesielt rasjonelt, også i tilfeller med permisjon (og huskjøp, og klær, og mat ogogog)

 

:-)

[Anonym bruker]

Jeg husker at skuespilleren Sofia fra "Broen", sa at hun var 100% følelsesmenneske før hun fikk rollen. Men så måtte hun sette seg inn i en etterforsker som tenkte 100% analytisk.

Det gjorde at hun etter hvert tok et oppgjør med seg selv, og begynte å bli ørlite mer analytisk.

 

Jeg synes det er skremmende at en god del mennesker er 100% følelsesmennesker... kanskje gjelder dette først og fremst unge kvinner?

[Anonym bruker]

Det er svært ofte mennesker tar lite rasjonelle valg, men akkurat i denne saken kan valget ære rasjonelt selv om man ser ut til å tape penger på valget. Hvis man for eksempel vet at man er dårlig til å spare og dermed ikke klarr å legge av penger til den ulønnede permisjonen er det selvfølgelig bedre å heller få litt mindre totalt enn å risikere å bli helt blakk de siste ukene.

Det kan også være at man anser faren for å bli sykmeldt kort tid etter at foreldrepengene har utløpt som så stor at det er bedre å velge 80% dekning.

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg taper penger på 80 %. Hadde vært 0 problem å satt av penger fra 100% permisjonspenger slik at vi hadde klart oss de siste månedene.

Men jeg ønsker ikke å sette meg i en situasjon der jeg ikke har krav på sykepenger, ikke får opptjent pensjon, faller ut av gode forsikringsordninger ol. Det kan fort koste meg mye mer enn differansen mellom 80 og 100 % permisjon.

Syns ikke den tanker er spesielt urasjonell heller :-)

[Fruen i huset]

Jeg valgte 100 % lønn og 2 mnd ulønnet. Tjente penger på det ift å ta 80 % og fikk like lang permisjon (i alle fall nesten, husker ikke antall uker nå). Hadde lønt seg uansett om man ikke regnet med pappapermisjonen.

 

Jeg søkte ikke om ulønnet permisjon fra jobben før jeg måtte, i tilfelle jeg ble syk eller gjerne ville jobbe eller noe sånt

Endret 26. april 2012 av Mrs. Bella

[Gjest Miryks]

APSELUTT?!

[LillaGorilla♥♥]

Jeg er ikke interessert i å miste alle mine rettigheter til sykmelding og egenmelding ved å ta noen mnd ulønnet perm etter 100%, derfor vil jeg neste gang gå for 80% . Jeg brant meg nemlig på dette sist, da jeg endte med å måtte ta flere dager ulønnet fri fra jobb pga sykdom.

Er man da syk over lang tid, kan det koste mer enn det smaker.