Hvorfor døper du barnet ditt?

[Soveposen]

Dette er på ingen måte ment som dømmende eller kritiserende, jeg er bare nysgjerrig.

 

Selv er jeg kristen, men han valgt å ikke døpe mini fordi jeg mener det er et valg man skal ta i selvstendighet, uten påvirkning av sine foreldre. Jeg forstår det sånn at det er "en god tradisjon", men for min del føler jeg det blir feil. Jeg er opptatt av å være bevisst på valg jeg tar, og ønsker derfor ikke å stå framfor presten å love å oppdra henne som en kristen når jeg ikke ønsker å påtvinge henne min egen religion. Igjen: jeg dømmer ikke de som velger det av den grunn at det er en god tradisjon, men jeg bare lurer

[hennipenni]

Vår lille skal døpes rett og slett fordi det er en lang tradisjon i både min og sambo sin familie. Ingen av oss er selv "kristne" av den forstand. Men synes det er koselig å opprettholde de få tradisjonene vi har, og føre dem videre. Vi har også dåpskjole som føres videre i familien

[SurreGuri]

Vel- I dag spiller det liten rolle om man velger navnefest eller dåp, alt er tillatt og alt er greit.

 

Jeg har døpt mitt første barn som i dag er 6.5 år og jeg kommer til å døype dette barnet også. Når tiden kommer for konfirmasjon så skal begge barna få velge om de vil konfirmeres borgerlig eller i kirka. å døype har vært en tradisjon i min manns familie, i min har det derimot ikke, vi har ikke hatt noe navnefest heller.

 

Selv vokste jeg opp og syntes det var svært dumt at jeg ikke var døpt. at jeg ikke ble konfirmert og at jeg ikke var som de andre syntes jeg var flaut. Det var et savn i livet mitt den gang, og er derfor en av grunnene til at jeg ønsker å døper jeg mine barn, så kan de selv velge hva di vil gjøre senere i livet.

 

men igjen, i dag er det like vanligt å døpe som å ikke døpe.

[m*78]

Jeg ønsker å døpe, både fordi jeg er kristen selv og fordi det er tradisjon. Om noe skulle sje med babyen, f.eks. om det er usikkert om den overlever etter fødselen, så ønsker jeg å få døpt barnet med en gang. Selv om jeg tror at Gud vil ta imot alle barna som ikke er døpt også da...

Det er jo når ungene blir så stor at de kan gå til konfirmasjon at de selv tar det endelige valget om de ønsker å fremstå som kristen eller ikke.

[Jente 08 :) + to gutter 12 :)]

I hovedsak må jeg vel innrømme at det et fordi det er tradisjon.

 

Jeg selv er døpt og konfimert i kirken, det samme er min samboer og vi skal etterhvert gifte i oss i kirken. Det er derfor naturlig for oss å ha dåp istedenfor navnefest.

 

Når du sier at du vil at barnet skal velge selv, vil jeg si at jeg da er uenig i det du gjør. Det er lettere å melde seg ut enn inn i kirken. Det er ikke mange ungdommer som vil døpes før en konfirmasjon, og da blir ofte en borgerlig konfirmasjon naturlig (eneste valg) for dem. Vet om flere både foreldre som angret til komformasjonstid at barna ikke var døpt fordi de selv ville ha kristen konfirmasjon, men synes ikke noe om å døpes når de var så stor..

Jeg bruker derfor ofte samme argumentasjon som deg FOR kristen dåp, da kan de velge selv og heller melde seg ut!!

[Fruen i huset]

Jeg døper ikke barna fordi jeg er kristen. En dåp skal jo være et bevisst valg

[☆twinkle twinkle]

Døper barnet mitt på grunn av at jeg er kristen , og jeg lover å oppdra barnet mitt etter den kristne tro og jeg ønsker at barnet mitt skal offisielt høre til den kristne menigheten her:) dåpen er en gave vi har barnedåp som et tegn på at du ikke kan gjøre deg fortjent til det. Du får komme til himmelen helt ufortjent.

Konfirmasjon er barnets eget valg og jeg kommer ikke til å presse til kristen konfirmasjon men gjøre tydelig at visst du ikke ønsker det er det helt ok. Fritt land og ingen sektefakter;)

[prøver1991]

Vi har valgt å IKKE døpe sønnen vår.

Jeg er selv født kristen og er døpt og konfirmert. Men jeg føler meg ikke kristen nok til å døpe sønnen vår, og faren til barnet er muslim! Så vi har valgt å heller lære og følge babyen tradisjoner, siden dåp er en reiligion, så kan vi ikke døpe han siden vi er to religioner

[Anonym bruker]

Vi har valgt at vi ikke skal døpe vårt kommende barn, da vi føler at det blir feil å love å oppdra et menneske i en tro som ikke er sterk nok i oss selv.

 

Om gutten ønsker å døpe seg senere, konfirmere seg og gifte seg i kirken, så skal det få være hans valg. Om barnehagen skal til kirken i høytidene får han være med dersom han selv har lyst. Skal heller ikke nekte å lese bibelske historier som fanger hans interesse.

 

Er selv døpt og konfirmert, og har sikkert ikke hatt vondt av det. Men jeg husker at jeg konfirmerte meg fordi det var tradisjon og jeg viste at bestemor kom til å bli ekstremt lei seg dersom jeg, som 14-15 åring hadde et standpunkt om at Gud ikke fantes... Merkelige greier egentlig, at man kan føle en tradisjonell tvang.

[Tutla]

Vi har døpt våre to og skal definitivt døpe neste også. For oss er den en selfølge at vi bærer barna våre til dåp. Vi er kristne, og tenker at det Jesus sier at den som ikke blir som et lite barn ikke kan komme inn i himmelriket sier litt om hvor stort et lite barn er i den kristne sammenhengen. De aksepterer og tror uten å stille alle de vanskelige spørsmålene som vi aldri vil få fullendte svar på i denne verden - fordi vi er mennesker. Troen avhenger ikke av intellektet men av et hjerte som tror.

 

I dåpen får vi noe vi ikke kan se, eller forstå. Vi ser vannet, vi hører bibeltekstene som blir lest, vi hører det presten sier - men det er jo ikke presten som handler når alt kommer til alt. Presten bare formiddler Guds store gave, som vi ikke kan se - forstå eller begripe. Og dette ønsker jeg at barna mine skal få så tidlig som mulig.

 

Så ber vi aftenbøn, vi leser i barnebibelen, vi har kristne bøker og filmer som barna kan velge å lese og se om de vil. Vi svarer på spørsmålene etter som de kommer. Men om de velger bort troen så er det barnas valg - selv om det vil være sårt for oss som foreldre så kan vi ikke styre barnas tro.

 

Så for oss er dåpen en del av det å gi barna våre en god start i livet, slik som vi vil på alle andre områder også.

 

Men jeg synes det står respekt av de som bevisst ikke døper barna sine, som velger det vekk fordi de ikke tror - eller fordi de har et annet syn på dåpen. For i Norge er dåpsstradisjonen så sterk at det faktisk kan være vanskelig å ikke velge dåp mange steder.

[Sillylilly]

[quote name=Jente 08 + to gutter 12 ' timestamp='1335434116' post='144186341]

Det er ikke mange ungdommer som vil døpes før en konfirmasjon, og da blir ofte en borgerlig konfirmasjon naturlig (eneste valg) for dem. Vet om flere både foreldre som angret til komformasjonstid at barna ikke var døpt fordi de selv ville ha kristen konfirmasjon, men synes ikke noe om å døpes når de var så stor..

 

 

Dette er ikke helt sant. Hvert år blir mellom 1200-1400 konfirmanter døpt før konfirmasjonen. Når det er ca 40.000 konfirmanter i kirka, blir det omkring 3,5 prosent (har jeg regna riktig da? ). Tall fra kirken.no.

Så det betyr at det er ganske mange som velger å la seg døpe til tross for at foreldrene ikke ønsker/ønsket det.

[Anonym bruker]

[quote name=Jente 08 + to gutter 12 ' timestamp='1335434116' post='144186341]

Det er ikke mange ungdommer som vil døpes før en konfirmasjon, og da blir ofte en borgerlig konfirmasjon naturlig (eneste valg) for dem. Vet om flere både foreldre som angret til komformasjonstid at barna ikke var døpt fordi de selv ville ha kristen konfirmasjon, men synes ikke noe om å døpes når de var så stor..

 

 

Dette er ikke helt sant. Hvert år blir mellom 1200-1400 konfirmanter døpt før konfirmasjonen. Når det er ca 40.000 konfirmanter i kirka, blir det omkring 3,5 prosent (har jeg regna riktig da? ). Tall fra kirken.no.

Så det betyr at det er ganske mange som velger å la seg døpe til tross for at foreldrene ikke ønsker/ønsket det.

 

Jeg jobber med konfirmanter og har stort sett 1 eller 2 konfirmanter av 100 som ikke er døpt når året starter. De fleste blir døpt i løpet av året og er med på konfirmasjonsdagen. Men så er det noen som synes at det blir for vanskelig å gå til det steget å bli døpt - så de velger enten bort konfirmasjon i kirken eller så følger de undervisningen men dropper konfirmasjonsdagen i kirken og har kun festen hjemme. (Det siste har jeg kun opplevd en gang, for 7 år siden)

 

Så tallet du kommer med stemmer nok - bare at vi har en veldig høy dåpsprosent her jeg jobber, mens andre steder en den lavere - og dermed blir det flere som blir døpt som ungdommer.

[tre håpefulle]

Det blir mest på grunn av tradisjon hos meg. Kunne i grunnen like gjerne hatt navnefest. Men for å slippe diskusjoner i familien, og det at jeg syns det er en fin ting å døpe barnet sitt i en kirke av en prest, så velger jeg det slik. =)

 

Òg, om barnet mitt senere skulle vise seg og få den kristne tro, og ønsker kristen konfirmasjon, så skal de slippe å måtte døpe seg i kirken i voksen aldre. Er lettere å melde seg ut av kirken om de ikke ønsker være der senere, enn å måtte døpe seg i voksen alder fordi de ønsker seg inn.

[Anonym bruker]

Vi skal døpa våre barn. Ingen av oss er kristne, men ingen av oss har heller meldt oss ut av Statskirken (vi er vel passive medlemmer da, kan man si..). Vi velger å døpe fordi det er lang tradisjon for det i begges familie og vi ønsker å markere det nye barnet/navngiving. Vi vurderte navnefest også, og symbolsk er det ingen forskjell for oss i de to egentlig. Dåp ble det av flere grunner. Som nevnt over er vi veldig for at barnet skal få velge selv når konfirmasjonen nærmer seg og selv om en del velger å la seg døpe som 14-åring for å kunne blir konfirmert i kirken vet både jeg og sambo at ingen av oss hadde konfet oss i kirken dersom vi måtte døpt oss først. I tillegg, og dette blir litt samme argument som for hvorfor vi skal gifte oss i kirken, så er kirken for oss et sted hvor slike begivenheter markeres; dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Ikke av religiøse grunner, men av tradisjon. Kirken har en egen evne til å skape en flott ramme rundt en stor dag og vi gleder oss massse både til dåp og bryllup.

 

Jeg respekterer selvsagt også alle som velger anderledes, men dette ble det riktige for oss =)

[Anonym bruker]

Vi velger dåp fordi vi er kristne og vil at barna skal fortsette å ha denne tradisjonen som vi er vant til i vår familie, selv om det er deres valg når de blir eldre og kan bestemme selv.

Syns d er svært viktig å ta vare på kirken og kristendommen!!

[itb]

vi skal døpe slik at hun senere står friere til å velge om hun vil stå til konfirmasjon eller ikke og eventuellt hvor hun vil stå. For å stå til konfirmasjon i statskirken må man være døpt og siden det er der hun mest sannsynlig velger å stå så skal hun slippe å døpe seg som ungdom. Mannen min gjorde det og han syntes det var veldig ubehaglig. Vi er ikke kristne noen av oss, men jeg har ikke tenkt å stå i kirken å juge. Hu sksl få en "kristen" oppdragelse med aftenbønn og bibelvers slik jeg har, men valget får hun ta selv.

[Anonym bruker]

[quote name=Jente 08 + to gutter 12 ' timestamp='1335434116' post='144186341]

I hovedsak må jeg vel innrømme at det et fordi det er tradisjon.

 

Jeg selv er døpt og konfimert i kirken, det samme er min samboer og vi skal etterhvert gifte i oss i kirken. Det er derfor naturlig for oss å ha dåp istedenfor navnefest.

 

Når du sier at du vil at barnet skal velge selv, vil jeg si at jeg da er uenig i det du gjør. Det er lettere å melde seg ut enn inn i kirken. Det er ikke mange ungdommer som vil døpes før en konfirmasjon, og da blir ofte en borgerlig konfirmasjon naturlig (eneste valg) for dem. Vet om flere både foreldre som angret til komformasjonstid at barna ikke var døpt fordi de selv ville ha kristen konfirmasjon, men synes ikke noe om å døpes når de var så stor..

Jeg bruker derfor ofte samme argumentasjon som deg FOR kristen dåp, da kan de velge selv og heller melde seg ut!!

Men Mener du at et barn som ikke er døpt men som vil konfirmere seg i kirka står for sitt valg om h*n syntes det er fælt å skulle bli døpt? jeg mener at de får stå for sitt valg og er det da kanskje flaut å døpe seg så er ikke kristenkonfirmasjon det rette for h*n.

[Appelsindyret]

Dette er på ingen måte ment som dømmende eller kritiserende, jeg er bare nysgjerrig.

 

Selv er jeg kristen, men han valgt å ikke døpe mini fordi jeg mener det er et valg man skal ta i selvstendighet, uten påvirkning av sine foreldre. Jeg forstår det sånn at det er "en god tradisjon", men for min del føler jeg det blir feil. Jeg er opptatt av å være bevisst på valg jeg tar, og ønsker derfor ikke å stå framfor presten å love å oppdra henne som en kristen når jeg ikke ønsker å påtvinge henne min egen religion. Igjen: jeg dømmer ikke de som velger det av den grunn at det er en god tradisjon, men jeg bare lurer

 

følte akkurat det samme som deg HI. Følte jeg ikke kunne stå i kirken og love at jeg skulle oppdra ham i kristen tro osv. Det ble heller en veldig fin navnefest! Det var veldig mange som var enig med meg, men det var selvfølgelig også noen som synes det var synd at jeg ikke fortsatte dåps-tradisjonen... Men men vårt valg så kan barnet selv bestemme etterhvert

[lille-my-april]

Hadde det vært opp til meg hadde vi ikke døpt sønnen vår. Jeg er ikke kristen i det hele tatt, og det er ikke mannen heller.

Der i mot vil mannen at han skal døpes, så da blir det sånn..

Så får han velge hva han vil når han skal konfirmeres..

[Iselilja]

Vi har ikke døpt våre. Vi er ikke kristne, og går ikke en gang i kirken på julaften. Ut av respekt for religionen velger vi dermed å ikke døpe, da vi ikke kan stå foran presten og love en kristen oppdragelse. Dersom barna senere velger kristen konfirmasjon får de derimot full støtte hjemmefra (men det skal være et informert og bevisst valg).

 

Tradisjon synes jeg er et tynt argument, da "alle" ble døpt før.

 

I stedet for dåp har vi holdt en koselig fest for barna. Vi har selv ikke valgt noe arrangement, men bare hatt en fin fest hjemme med familien tilstede.