Hva mener dere, ang feiring av voksne...

[Tyra79]

Skal voksne feires? Er det i såfall bursdags'barnet' som skal stå for rydding av hus, kakebaking mm, eller bør partner ta seg av dette?

 

Hva mener dere?

[BikkjeBisk]

Syns man i allefall kan gjøre det sammen

[Anonym bruker]

Tja... I min familie feirer vi bare barna, mens i mannens familie feirer de rubbel og bit. De forventer at det inviteres på kake m.v., men jeg synes igrunn det bare er pinlig. Pleier å be mannen om å få slippe ;-)

[Anonym bruker]

Hos oss feires ikke vi voksne så mye, vi hopper over om det er mulig. Meg og min mann har bursdag i den mnd som veldig mange andre har bursdag, så vi har bestemt oss for å hoppe over vår bursdag. Feirer ungenes istede.

[Mamma´n til lillemor]

Jeg synes det er fint å markere de voksnes dag også, men ikke på samme måte som med barna. Vi er ikke noen store bursdagsfeirere noen av oss to, men det er gøy for jenta å se at vi har bursdag også. Her er det kun oss som bor her, en god middag, kake, sang og gave. Er det gjester så er det hvis det passer seg sånn.

[magpie]

Jeg synes det er koseli å feire de voksne også. Lever litt etter prinsippet at alt skal feires som feires kan Så vi markerer både bursdager og navnedager, morsdag og farsdag, fastelaven, 1. mai (finsk tradisjon) sankt hans osv.. Selvfølgeli blir det gjort mer stas på barn da. Men kake og pakke skal det være også når vi voksne har bursdag Vi pleier å bake kake til hverandre, så bursdags "barnet" skal slippe å bake selv

[Anonym bruker]

Jeg hater når voksne slektninger inviterer til selskap, når de selv fyller år. Greit når de har større dager som 30, 40 ol. Jeg har ved flere anledninger diktet opp unskyldninger for å slippe. I en travel kvardag er jeg ikke interisert i å fly rundt å feire 34 års dager osv. Nå som flere i slekta har 2-3 barn blir det mer en nok selskaper gjennom året, og da synes jeg det er på tide å for de voksne å trå til side, og heller gjøre stas på barna.

[Mamma i vinden]

Jeg syns det er nok hverdager og liker litt feiring, men ikke plent familieselskap kl 14.00 en søndag, men en jentekveld med både familie og venner er koselig f.eks. :-) Jeg er vant med feiring av alle dager hjemmefra da.

[Anonym bruker]

Her feirer vi alle sin bursdag, store og små, med kake og gaver. Vi er en liten familie, mine foreldre med 4 barn og hvor 3 har mann og 3 barn, tilsammen 12 stk. Synes det er koselig når hele familien samles jeg

[Anonym bruker]

Her feirer vi alle sin bursdag, store og små, med kake og gaver. Vi er en liten familie, mine foreldre med 4 barn og hvor 3 har mann og 3 barn, tilsammen 12 stk. Synes det er koselig når hele familien samles jeg

[Anonym bruker]

Dere som er så glad i å feire alle sammen, blir dere eller hadde dere blitt, fornermet om noen sier rett ut at de ikke liker selskaper og derfor ikke kommer, for det er jeg begynt med. telte et år her, da var vi i 32 "koselige" selskaper. Vi er på fotballtrening/kamp hver dag + begge jobber 100%, og da vil jeg IKKE bruke 37 helger til deres "koselige" selskaper. Og alltid skal det skje på en søndag, for da har alle tid... Har en følelse av at det er de som ikke jobber, eller jobber lite som har et eksta behov for å samles i slike selskaper. Rådyrt blir det også, for alle venter å få en "liten" oppmerksomhet.

[anonym91]

koslig og sammlest:) alle i familien har stor nok stue til og invitere hele familien, og det er alltid like hyggelig

vi er mest voksne så ser fram til slekta vokser litt med små barn eg har ei jente og er 2 babyer på vei i familien min (med min baby)

[☆☆☆]

Voksne skal feires, men man trenger ikke lage mye styr. Et par kaker og ingen gaver utenom runde dager.

 

Synes det er naturlig at den som er flinkeste til baking tar seg av kaka, og den andre rydder...

Endret 26. april 2012 av ★

[Anonym bruker]

Her setter vi stor pris på storfamilien og samles rett som det er, trenger ikke være bursdag engang

 

Men selvfølgelig samles vi når det er bursdag, for ungenes skyld bakes det muffins og sjokoladekake uansett om det er en 4-års dag eller en 34-års dag, men det viktigste er å samle storfamilien og ha det koselig sammen.

 

Er et par stykker, bl.a broren til mannen min som ikke er noe glad i slike familiesammenkomster, og det er da virkelig helt greit. Kona hans kommer hver gang for hun elsker å skravle, men han kommer sjelden. Ingen som blir lei seg for det, folk velger jo selv, han kommer gjerne innom en annen gang når det ikke er så mange andre der samtidig.

 

Jeg synes storfamilien er viktig, og i en travel hverdag har man ikke tid til å stikke innom i tide og utide, derfor brukes alle grunner til å samle gjengen.

[magpie]

Dere som er så glad i å feire alle sammen, blir dere eller hadde dere blitt, fornermet om noen sier rett ut at de ikke liker selskaper og derfor ikke kommer, for det er jeg begynt med. telte et år her, da var vi i 32 "koselige" selskaper. Vi er på fotballtrening/kamp hver dag + begge jobber 100%, og da vil jeg IKKE bruke 37 helger til deres "koselige" selskaper. Og alltid skal det skje på en søndag, for da har alle tid... Har en følelse av at det er de som ikke jobber, eller jobber lite som har et eksta behov for å samles i slike selskaper. Rådyrt blir det også, for alle venter å få en "liten" oppmerksomhet.

 

Jeg forstår no ikke helt hvorfor det er så ergeli å skulle bli invitert på kaffe og kake? Man kan jo bare si at det ikke passer hvis man har det for travelt..? I vårres omgangskrets forventes det i hvert fall ikke noen gave til voksne (altså bortsett fra at jeg og mannen gir pakke ti hverandre). Forøvrig så jobber mannen min i 100% stilling, pluss en del freelance og jeg studerer 100% og vi synes det er koseli å treffe venner og slekta for det

[Anonym bruker]

I min familie feirer vi alle dager. Det vanlige er at den som fyller år rigger i stand til selskap med middag og kaker. Gjestene stiller med godt humør og gaver. En hyggelig middag med hele familien er da bare et fint avbrekk i hverdagen. Nå er ikke vi 32 personer i hvert selskap. Vi pleier å være 12-15 stykker med barn og voksne. De voksne er faktisk like glade i gaver som barna. Heldig vis er vi ganske enige om den saken.

 

Hvis det var noen som hadde kommet og sakt at de ikke likte slike selskaper og derfor ikke kom ville jeg nok tatt det som at personen eller familien ikke ønsket å ha så mye kontakt og sluttet å invitere dem. Jeg ville nok heller ikke ha ønsket å ha særlig kontakt ellers.

Om det derimot er en gang det ikke passer blir jeg ikke det minste fornærmet. Selvfølgelig har folk andre planer også. Det er det ikke noe rart i.

 

Både jeg og mannen, og for såvidt alle andre i familien også, jobber 100%. Vi har oftest slike selskaper på lørdagene. Da har vi lørdag formidag til å gjøre i stand og det er ikke så farlig om det blir sent for ungene når det ikke er hverken skole eller barnehage dagen etter.

[Anonym bruker]

Jeg synes virkelig det bør være opp til hver enkelt som har bursdag om det skal feires eller ikke, så får det være opp til de som evt. blir invitert om de vil komme.

 

Selv liker jeg å ha en bedre middag og litt kake sammen med mann og barn på min bursdag, og takker som regel nei om jeg blir invitert i bursdag til andre voksne. Men jeg kan da ikke bli sur fordi de gjerne vil feire dagen sin...

[Anonym bruker]

Dere som som regel takker nei til å komme i selskaper og ikke inviterer selv. Har dere holdt på sån lenge og har dere noen venner igjen?

[Anonym bruker]

Dere som som regel takker nei til å komme i selskaper og ikke inviterer selv. Har dere holdt på sån lenge og har dere noen venner igjen?

 

Jeg sluttet å feire bursdagen min da jeg var 10 år og skjønte at jeg hadde et valg. Jeg har aldri likt forsamlinger, men besøker venner og familie ofte ellers. Inviterer også dem til å besøke oss, bare ikke alle samtidig, og ikke i forbindelse med bursdag.

[moota m storebror&lillebror]

Både samboeren og jeg er vandt til å feire både store og små. Jeg er veldig glad i å lage til når det kommer gjester og inviterer ofte familien for det om det ikke er fering også. Vi er en liten familie med kun far, søsteren min med 3 barn og samboer og jeg med 2 barn og samboer. Vi prøver alltid å finne datoer der det passer for alle.

 

Ofte er det noen fra samboerens familie som ikke kan komme. Han har større familie og det synes jeg er greit. Alle kan ikke alltid.

[Anonym bruker]

Hvis jeg blir invitert i bursdag så dukker jeg opp, selvfølgelig (synes jeg!) og har med pakke eller blomster. Men det betyr ikke at jeg er så glad i slike bursdager. Prøver å unngå å feire med familieselskaper selv, men tror nok det er litt forventet. Men synes jeg må få bestemme selv på min egen dag, på andres dag gjør jeg slik dem vil.

 

Og her i hjemmet er det vel jeg som må ordne til bursdag uansett... mannen hadde kunnet kjøpe en kake, men det er ikke jeg interessert i, så da baker jeg selv. Han hjelper selvsagt til med det andre som ikke innebærer selve bakingen.

[Anonym bruker]

Dere som er så glad i å feire alle sammen, blir dere eller hadde dere blitt, fornermet om noen sier rett ut at de ikke liker selskaper og derfor ikke kommer, for det er jeg begynt med. telte et år her, da var vi i 32 "koselige" selskaper. Vi er på fotballtrening/kamp hver dag + begge jobber 100%, og da vil jeg IKKE bruke 37 helger til deres "koselige" selskaper. Og alltid skal det skje på en søndag, for da har alle tid... Har en følelse av at det er de som ikke jobber, eller jobber lite som har et eksta behov for å samles i slike selskaper. Rådyrt blir det også, for alle venter å få en "liten" oppmerksomhet.

 

Mine svigerforeldre hadde det slik da de var yngre. De syntes slike sammenkomster var for mye styr og gjorde heller ting de hadde mer lyst til. De inviterte aldri til familieselskaper og mmøtte sjelden opp når de ble invitert.I dag lurer de på hvor vennene deres ble av og hvorfor de aldri blir invitert i familieselskaper. De er to meget ensome bitre mennesker, men det må de leve med. Venskap må pleies.

[Gjest tilda med to små <3]

Vi feirer de voksne også :-) Og da er det den som ikke har bursdag som sørger for selskap og kaker (med det arbeidet det innebærer).

Nå kjører vi ikke full rundvask av huset bare for et kaffeselskap, så det er nå bare litt mopping og kakebaking som skal til.

[Gjest Hercule Poirot]

De yngste og de aller eldste er de som blir feiret i vår familie. Med en haug unger og de to gamle så er det i snitt ett selskap pr mnd, og det holder jammen meg! Litt annet man skal rekke også. Og for ikke å snakke om alle barnebursdager som skal passes inn i timeplanen!