Å føde hjemme - hvordan tør dere? (Langt)

[Gjest Heartbroken]

Jeg innrømmer at det høres veldig idyllisk ut å være hjemme i vante omgivelser, gå og tusle i huset mens riene jobber og så føde på stuegulvet omgitt av de aller nærmeste... Slippe vaktskift, dele rom med andre og ha ansvar for baby med det samme...

 

Men egentlig så fatter jeg ikke at noen tør å utsette både seg selv, og ikke minst baby for dette?

 

Jeg er klar over at man har født hjemme i uminnelige tider, men historien forteller oss jo at dødsraten var enormt mye høyere før enn nå.

 

Da jeg skulle føde mitt tredje barn, hadde jeg vært en klar kandidat til å få innvilget en hjemmefødsel. To ukompliserte fødsler av friske barn bak meg og ingen tegn til at noe skulle være annerledes denne gangen.

 

Tredje fødsel gikk helt etter boken, helt til Lille tok en liten sving og bestemte seg for å bli født med nesa opp. H*n satt helt fast i fødekanalen og den kvinnelige barnelegen hadde ikke sjans til å få h*n ut med tangen. De hentet en annen barnelege, en diger mann, som trakk så kraftig i babyen at han holdt på å dra meg ut av senga. Mannen min måtte holde meg igjen så jeg ikke fulgte med! Tilslutt kom Lille ut og alt virket bra.

 

Hadde vi vært hjemme da,hadde for det første ikke jordmor klart å forløse babyen, for det andre hadde jordmor undersøkt babyen (om den tross alt hadde kommet levende fra fødselen) og sagt at alt var bra og dratt hjem. Da det på dag to viste seg at Lille var veldig syk, hadde det ikke vært noe å gjort hvis vi var hjemme.

 

Nå klarte de dessverre ikke å redde Lille likevel, men andre og mindre alvorlige komplikasjoner kan bety liv eller død for de små om man ikke kommer i behandling fort nok.

 

Så jeg spør igjen, hva legger dere til grunn for at det er trygt å føde hjemme?

[mrsrogaland.]

Det var det som gjorde at jeg ikke ville føde hjemme. Tryggheten på sykehuset om noe skulle gå galt.

[Iselilja]

Jeg har utrolig lyst til å føde hjemme neste gang, men med en times kjøring til nærmeste føde-/barneavdeling våger jeg ikke. Jeg er enig med deg i at det høres utrolig fint og avslappende ut. Jeg har også hørt at det er færre komplikasjoner ved hjemmefødsler enn sykehusfødsler (pga grundig seleksjon av fødende og rolige forhold for mor). Men konsekvensene dersom noe skulle gå galt er så store at jeg umulig kunne leve med dem.

[Ioren]

Jeg hadde aldri turt.

Har en bekjent som skryter det opp i skyene etter å ha født to ganger hjemme. Og ja, det har jo gått bra for henne begge gangene, men det kunne likevel ikke falt meg inn.

 

Holdt på å miste mini da han ble født, så det er ikke aktuelt å tenke tanken en gang her i huset!

[Light of my life]

Jeg tør ikke!

[Vossafår]

Signerer denne. Ville også blitt sett på som en god hjemmefødselkandidat siste gangen. Vel, at baby sto skjevt fast oppdaget ingen før to døgn med rier. Hastesnitt i "grevens tid".

 

Det gikk heldigvis bra, men tenk om......

[Nille 76]

Jeg innrømmer at det høres veldig idyllisk ut å være hjemme i vante omgivelser, gå og tusle i huset mens riene jobber og så føde på stuegulvet omgitt av de aller nærmeste... Slippe vaktskift, dele rom med andre og ha ansvar for baby med det samme...

 

Men egentlig så fatter jeg ikke at noen tør å utsette både seg selv, og ikke minst baby for dette?

 

Jeg er klar over at man har født hjemme i uminnelige tider, men historien forteller oss jo at dødsraten var enormt mye høyere før enn nå.

 

Da jeg skulle føde mitt tredje barn, hadde jeg vært en klar kandidat til å få innvilget en hjemmefødsel. To ukompliserte fødsler av friske barn bak meg og ingen tegn til at noe skulle være annerledes denne gangen.

 

Tredje fødsel gikk helt etter boken, helt til Lille tok en liten sving og bestemte seg for å bli født med nesa opp. H*n satt helt fast i fødekanalen og den kvinnelige barnelegen hadde ikke sjans til å få h*n ut med tangen. De hentet en annen barnelege, en diger mann, som trakk så kraftig i babyen at han holdt på å dra meg ut av senga. Mannen min måtte holde meg igjen så jeg ikke fulgte med! Tilslutt kom Lille ut og alt virket bra.

 

Hadde vi vært hjemme da,hadde for det første ikke jordmor klart å forløse babyen, for det andre hadde jordmor undersøkt babyen (om den tross alt hadde kommet levende fra fødselen) og sagt at alt var bra og dratt hjem. Da det på dag to viste seg at Lille var veldig syk, hadde det ikke vært noe å gjort hvis vi var hjemme.

 

Nå klarte de dessverre ikke å redde Lille likevel, men andre og mindre alvorlige komplikasjoner kan bety liv eller død for de små om man ikke kommer i behandling fort nok.

 

Så jeg spør igjen, hva legger dere til grunn for at det er trygt å føde hjemme?

 

Jeg har aldri syntes det har hørt fint eller idyllisk ut å skulle føde hjemme. For meg blir det like idyllisk som å skulle ta blindtarmen hjemme. Fødsler hører sykehuset til. Ville ikke ha forbundet hjemme med fødselen.

 

Etter at jeg har født så greier jeg hvertfall ikke skjønne at folk tør. Snuppa mi hadde dødd (og kanskje jeg også) om vi ikke hadde vært på sykehus. Og skjønner hvertfall ikke at jordmødre tør være med på hjemmefødsler, det er jo de som må hanskes med det som evt måtte skje.

 

Det var ingenting som tydet på noe galt hos meg heller før alt gikk galt.

[Anonym bruker]

Ved en hjemmefødsel ville man ikke forsøkt å forløse med tang hvis det oppsto en feilinnstilling. Da ville man blitt hentet av ambulansen og dratt inn til sykehuset i følge med jordmor. Så ville man evt. forsøkt å forløse med tang eller gjort KS hvis situasjonen tilsa at barnet måtte ut. Et barn kan stå feil innstilt uten å trenge ned i fødselskanalen veeeldig lenge uten at dette er farlig. Man har tid til å reise inn til sykehuset i slike tilfeller.

 

Du sier ikke noe om hvorfor de besluttet å legge tang i din situasjon? Var det pga. dårlig hjertelyd eller at det gikk tregt?

 

All forskning viser at hjemmefødsel er trygt hvis man er nøye selektert og både svangerskapet og fødselsforløpet er normalt.

 

I Belgia er det f.eks. helt vanlig å føde hjemme og statistikk viser ikke noen økt forekomst av komplikasjoner eller barnedød. Heller ikke i norske undersøkelser viser statistikk at det er "farligere" å føde hjemme enn på sykehus.

 

På sykehus kan man bli utsatt for inngrep og medisinske tiltak som kan krølle til fødselsprosessen og føre til enda at enda flere inngrep blir nødvendig. En fødsel er i hovedsak en normal prosess hvis det ikke foreligger sykdom og ved kyndig hjelp vil komplikasjoner underveis i hjemmefødselen bli oppdaga og man handler deretter. Det er jo ikke sånn at man føder alene. Og det er desverre ikke alltid det går bra på sykehus heller. Det skjer feilbehandlinger og feilvurderinger på sykehus, noen hører vi aldri om.

 

Uansett så synes jeg ikke du skal skremme gravide her inne fra hjemmefødsel når du egentlig ikke har kompetanse til å vurdere om det er trygt/ikke trygt. En hjemmefødsel er jo noe som blir svært nøye vurdert av erfarne fagfolk og disse damene vet hva de snakker om. De tar heller ingen sjanser.

[Gjest Heartbroken]

Ved en hjemmefødsel ville man ikke forsøkt å forløse med tang hvis det oppsto en feilinnstilling. Da ville man blitt hentet av ambulansen og dratt inn til sykehuset i følge med jordmor. Så ville man evt. forsøkt å forløse med tang eller gjort KS hvis situasjonen tilsa at barnet måtte ut. Et barn kan stå feil innstilt uten å trenge ned i fødselskanalen veeeldig lenge uten at dette er farlig. Man har tid til å reise inn til sykehuset i slike tilfeller.

 

Du sier ikke noe om hvorfor de besluttet å legge tang i din situasjon? Var det pga. dårlig hjertelyd eller at det gikk tregt?

 

All forskning viser at hjemmefødsel er trygt hvis man er nøye selektert og både svangerskapet og fødselsforløpet er normalt.

 

I Belgia er det f.eks. helt vanlig å føde hjemme og statistikk viser ikke noen økt forekomst av komplikasjoner eller barnedød. Heller ikke i norske undersøkelser viser statistikk at det er "farligere" å føde hjemme enn på sykehus.

 

På sykehus kan man bli utsatt for inngrep og medisinske tiltak som kan krølle til fødselsprosessen og føre til enda at enda flere inngrep blir nødvendig. En fødsel er i hovedsak en normal prosess hvis det ikke foreligger sykdom og ved kyndig hjelp vil komplikasjoner underveis i hjemmefødselen bli oppdaga og man handler deretter. Det er jo ikke sånn at man føder alene. Og det er desverre ikke alltid det går bra på sykehus heller. Det skjer feilbehandlinger og feilvurderinger på sykehus, noen hører vi aldri om.

 

Uansett så synes jeg ikke du skal skremme gravide her inne fra hjemmefødsel når du egentlig ikke har kompetanse til å vurdere om det er trygt/ikke trygt. En hjemmefødsel er jo noe som blir svært nøye vurdert av erfarne fagfolk og disse damene vet hva de snakker om. De tar heller ingen sjanser.

 

Jeg forsøker da ikke å skremme noen! Jeg regner med at de som alvorlig vurderer dette, setter seg mye bedre inn i det enn jeg har gjort.

 

Jeg stiller et spørsmål som jeg undrer på. Du svarer meg greit på det, selv om det er punkter jeg ikke kan være helt enig i. F.eks at det alltid er tid til å dra til sykehuset. Det stemmer ikke her jeg bor. Vi har 12 mil på svingete vestlandsveier før vi er på sykehuset, skal man ha helikopter må det komme fra nærmeste by og det tar også fort en time. Og det finnes flere som har hatt hjemmefødsler her, så avstand til sykehus er nok ikke så nøye.

 

Jeg mener at det å velge å føde hjemme, er å ta en sjanse uansett hvor overveid den er. Jeg tenker at man setter egne ønsker før babyens (mulige) behov.

 

Grunnen til at vi måtte bruke tang, er jeg ikke helt sikker på. De skjedde så mye i ettertid, at jeg har fokusert veldig lite på selve fødselen, men jeg fikk hverfall inntrykk av at baby må ut Nå! Og dette skjedde bare 15 min etter at jordmor sa til meg at nå kommer babyen din...

[Magia]

Jeg hadde planer om å føde barnet mitt hjemme. Jeg har skikkelig angst for sykehus pga at jeg i perioder er oppvokst der, siden jeg hadde en bror som hadde kreft, og som til slutt døde på sykehuset etter fem år med sykdom. Den angsten sitter så dypt (og kom enda mer frem når jeg var gravid enn ellers, siden jeg var ganske tullete av alle hormonene) at jeg begynte å se meg om etter alternativer.

 

Jeg gjorde grundig research på emnet og landa til slutt på at det var det beste. Ikke bare fordi det virket idyllisk å føde hjemme, men at det virket tryggere for meg og dermed for fødselsprosessen min.

 

All statistikk viser at det er tryggere å føde hjemme (dersom man ikke har problemer under svangerskapet og at det er det den fødende ønsker, vel å merke). Ofte når folk sier at barnet eller de selv hadde aldri overlevd fødselen hjemme, kan ikke vite det. Fødselsforløpet hadde vært annerledes hjemme uansett. Ofte er de komplikasjonene som oppstår en slags ond sirkel som begynner med induksjon (drypp) eller f eks epidural.

 

Det er heller ikke slik at dersom det skulle oppstå komplikasjoner så er man nødt til å forbli hjemme fordi det var planen. Som regel oppdages problemer tidlig og tas på alvor av jordmor/mødrene som er i situasjonen. Terskelen er lav for å kontakte sykehus dersom det skulle oppstå noe.

 

For min egen del fikk jeg ikke den fødselen jeg ønsket meg, pga langvarig vannavgang uten at fødselen startet. Pga. fare for infeksjon når vannet hadde gått måtte jeg føde på sykehuset.

[Nille 76]

Jeg hadde planer om å føde barnet mitt hjemme. Jeg har skikkelig angst for sykehus pga at jeg i perioder er oppvokst der, siden jeg hadde en bror som hadde kreft, og som til slutt døde på sykehuset etter fem år med sykdom. Den angsten sitter så dypt (og kom enda mer frem når jeg var gravid enn ellers, siden jeg var ganske tullete av alle hormonene) at jeg begynte å se meg om etter alternativer.

 

Jeg gjorde grundig research på emnet og landa til slutt på at det var det beste. Ikke bare fordi det virket idyllisk å føde hjemme, men at det virket tryggere for meg og dermed for fødselsprosessen min.

 

All statistikk viser at det er tryggere å føde hjemme (dersom man ikke har problemer under svangerskapet og at det er det den fødende ønsker, vel å merke). Ofte når folk sier at barnet eller de selv hadde aldri overlevd fødselen hjemme, kan ikke vite det. Fødselsforløpet hadde vært annerledes hjemme uansett. Ofte er de komplikasjonene som oppstår en slags ond sirkel som begynner med induksjon (drypp) eller f eks epidural.

 

Det er heller ikke slik at dersom det skulle oppstå komplikasjoner så er man nødt til å forbli hjemme fordi det var planen. Som regel oppdages problemer tidlig og tas på alvor av jordmor/mødrene som er i situasjonen. Terskelen er lav for å kontakte sykehus dersom det skulle oppstå noe.

 

For min egen del fikk jeg ikke den fødselen jeg ønsket meg, pga langvarig vannavgang uten at fødselen startet. Pga. fare for infeksjon når vannet hadde gått måtte jeg føde på sykehuset.

 

Unnskyld meg, men vi kan ikke vite at barnet eller vi selv hadde dødd om vi ikke hadde vært på sykehus?? Jo faktisk, det kan vi. Vi sier ikke dette for å være dramaqueens, og det hadde ikke ved et trylleslag gått annerledes om vi hadde vært hjemme. Det ER ikke tryggere å føde hjemme. Hvor tar du det fra? Jeg skjønner og respekterer at du har angst for sykehus, så for deg FøLES det nok tryggere, men det ER faktisk mye tryggere å føde på et sykehus med medisink personale tilgjengelig, og keisersnittmulighet 5 minutter unna.

 

Du må ikke la din blinde angst mot sykehus overskygge fakta her. Skulle jeg født hjemme hadde jeg vært livredd, HELE tiden. Jeg kunne ikke komme meg på sykehuset fort nok når riene tok seg opp, og jeg kom bare inn akkurat tidsnok. Og nei, komplikasjoner trenger ikke oppdages i god tid, de så ingenting hos meg, men der var "alt" feil. Og de tingene oppstå ikke fordi jeg dro på sykehus. Du må nesten prøve å være litt rasjonell midt oppi angsten din. Kjenner jeg blir provosert når du bagatelliserer hvor nære på vi var en skikkelig tragedie.

[Anonym bruker]

Jeg fødte nr 2 hjemme. Men det var høyst ufrivillig! Han bare kom

Fødselen gikk veldig bra, og hadde jeg vert garantert en lik fødsel, hadde jeg glatt fødet hjemme ( da ikke på et harde fliser, men en seng). Men det er jo umulig å vite hvordan en fødsel blir, så tror nok ikke jeg ville planlagt noen hjemmefødsel.

[magica fra tryll]

Tja, vi er vel forskjellige? Noen tør det ene og noen det andre... Hadde jeg ikke vært så "dårlig" på å føde, hadde jeg gjerne gått for hjemmefødsel. Jeg har erfart at komplikasjoner har oppstått under fødsel som kanskje hadde vært unngått ved hjemmefødsel...så det er vel ikke en entydig greie.

[anonym91]

hadde passa meg perfekt og føde hjemme, men våger heller ikkje og ta sjangsen

[Magia]

Jeg hadde planer om å føde barnet mitt hjemme. Jeg har skikkelig angst for sykehus pga at jeg i perioder er oppvokst der, siden jeg hadde en bror som hadde kreft, og som til slutt døde på sykehuset etter fem år med sykdom. Den angsten sitter så dypt (og kom enda mer frem når jeg var gravid enn ellers, siden jeg var ganske tullete av alle hormonene) at jeg begynte å se meg om etter alternativer.

 

Jeg gjorde grundig research på emnet og landa til slutt på at det var det beste. Ikke bare fordi det virket idyllisk å føde hjemme, men at det virket tryggere for meg og dermed for fødselsprosessen min.

 

All statistikk viser at det er tryggere å føde hjemme (dersom man ikke har problemer under svangerskapet og at det er det den fødende ønsker, vel å merke). Ofte når folk sier at barnet eller de selv hadde aldri overlevd fødselen hjemme, kan ikke vite det. Fødselsforløpet hadde vært annerledes hjemme uansett. Ofte er de komplikasjonene som oppstår en slags ond sirkel som begynner med induksjon (drypp) eller f eks epidural.

 

Det er heller ikke slik at dersom det skulle oppstå komplikasjoner så er man nødt til å forbli hjemme fordi det var planen. Som regel oppdages problemer tidlig og tas på alvor av jordmor/mødrene som er i situasjonen. Terskelen er lav for å kontakte sykehus dersom det skulle oppstå noe.

 

For min egen del fikk jeg ikke den fødselen jeg ønsket meg, pga langvarig vannavgang uten at fødselen startet. Pga. fare for infeksjon når vannet hadde gått måtte jeg føde på sykehuset.

 

Unnskyld meg, men vi kan ikke vite at barnet eller vi selv hadde dødd om vi ikke hadde vært på sykehus?? Jo faktisk, det kan vi. Vi sier ikke dette for å være dramaqueens, og det hadde ikke ved et trylleslag gått annerledes om vi hadde vært hjemme. Det ER ikke tryggere å føde hjemme. Hvor tar du det fra? Jeg skjønner og respekterer at du har angst for sykehus, så for deg FøLES det nok tryggere, men det ER faktisk mye tryggere å føde på et sykehus med medisink personale tilgjengelig, og keisersnittmulighet 5 minutter unna.

 

Du må ikke la din blinde angst mot sykehus overskygge fakta her. Skulle jeg født hjemme hadde jeg vært livredd, HELE tiden. Jeg kunne ikke komme meg på sykehuset fort nok når riene tok seg opp, og jeg kom bare inn akkurat tidsnok. Og nei, komplikasjoner trenger ikke oppdages i god tid, de så ingenting hos meg, men der var "alt" feil. Og de tingene oppstå ikke fordi jeg dro på sykehus. Du må nesten prøve å være litt rasjonell midt oppi angsten din. Kjenner jeg blir provosert når du bagatelliserer hvor nære på vi var en skikkelig tragedie.

 

Jeg bagatelliserer på ingen måte hvor nære du eller andre har vært en tragedie. Har du gjort research på hjemmefødsel kontra sykehusfødsel? Vel, det har jeg. Jeg baserer det jeg sier på den researchen (som kommer fra forskjellige steder, og om du er interessert er det ganske lett å finne info om slikt). Tallene tilsier at det ikke nødvendigvis er tryggere å føde på sykehuset. Flere keisersnitt, flere unødvendige inngrep, fare for sykehusinfeksjoner og annet ved fødsel på sykehus kontra hjemme, er det som kommer frem av forskning på temaet. Unødvendig inngripen kan gjøre at resten av fødselsforløpet ikke går som det normalt ville gjort. Er det jeg mener med "ond sirkel". Det er jo som med alt annet at statistikk og forskning viser tendenser, og sier ingenting om enkelthistorier. Sier derfor ikke at det alltid er slik.

 

Uheldigvis finnes det lite forskning på temaet her til lands, da det ikke er like vanlig å føde hjemme her som i andre land.

[Anonym bruker]

Signerer denne. Ville også blitt sett på som en god hjemmefødselkandidat siste gangen. Vel, at baby sto skjevt fast oppdaget ingen før to døgn med rier. Hastesnitt i "grevens tid".

 

Det gikk heldigvis bra, men tenk om......

 

Hvis du hadde satset på en hjemmefødsel, så ville du uansett blitt sendt til føden etter så lang tid med rier.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Bestevennen min mistet sønnen sin i hjemmefødsel Det var bare tragisk.

[Anonym bruker]

Den eneste grunnen til at jeg ikke ville født hjemme er pga mangel på smertestillende. Jeg fikk epidural eller igangsatt fødsel og elsket hvert sekund.

 

Hadde rett og slett vært redd for å måtte gjøre det uten noen form for smertestillende. Vet noen får lystgass hjemme, men det har jeg ikke prøvd.

[Anonym bruker]

Jeg innrømmer at det høres veldig idyllisk ut å være hjemme i vante omgivelser, gå og tusle i huset mens riene jobber og så føde på stuegulvet omgitt av de aller nærmeste... Slippe vaktskift, dele rom med andre og ha ansvar for baby med det samme...

 

Men egentlig så fatter jeg ikke at noen tør å utsette både seg selv, og ikke minst baby for dette?

 

Jeg er klar over at man har født hjemme i uminnelige tider, men historien forteller oss jo at dødsraten var enormt mye høyere før enn nå.

 

Da jeg skulle føde mitt tredje barn, hadde jeg vært en klar kandidat til å få innvilget en hjemmefødsel. To ukompliserte fødsler av friske barn bak meg og ingen tegn til at noe skulle være annerledes denne gangen.

 

Tredje fødsel gikk helt etter boken, helt til Lille tok en liten sving og bestemte seg for å bli født med nesa opp. H*n satt helt fast i fødekanalen og den kvinnelige barnelegen hadde ikke sjans til å få h*n ut med tangen. De hentet en annen barnelege, en diger mann, som trakk så kraftig i babyen at han holdt på å dra meg ut av senga. Mannen min måtte holde meg igjen så jeg ikke fulgte med! Tilslutt kom Lille ut og alt virket bra.

 

Hadde vi vært hjemme da,hadde for det første ikke jordmor klart å forløse babyen, for det andre hadde jordmor undersøkt babyen (om den tross alt hadde kommet levende fra fødselen) og sagt at alt var bra og dratt hjem. Da det på dag to viste seg at Lille var veldig syk, hadde det ikke vært noe å gjort hvis vi var hjemme.

 

Nå klarte de dessverre ikke å redde Lille likevel, men andre og mindre alvorlige komplikasjoner kan bety liv eller død for de små om man ikke kommer i behandling fort nok.

 

Så jeg spør igjen, hva legger dere til grunn for at det er trygt å føde hjemme?

 

Hvis du hadde vært hjemme så kan det godt mulig ha gått galt som du sier, MEN det har enda ikke skjedd i Norge at et barn dør under hjemmefødsel. Så sjansen for at fødselen din faktisk hadde gått mye bedre hvis du var hjemme istede for på en institusjon, er tilstede og ganske sannsynlig.

Selv ved hjemmefødsel er det anbefalt å dra inn å få sjekket barnet hos barnelege på sykehuset. Dessuten drar mange hjem før det har gått 2 dager etter fødselen, så der vil det jo komme på det samme om det er hjemmefødsel eller ikke.

 

Jeg skal ikke romantisere det, men er det kort reisevei til sykehuset, ukomplisert svangerskap og forholdene ellers ligger til rette for det så er det etter min mening helt greit å føde hjemme. Hvis det er den minste tvil om patologi ved hjemmefødsler reiser de inn til sykehuset, det er jo ikke sånn at har man først bestemt seg for hjemmefødsel så Må man gjennomføre det!

 

Men skjønner selvfølgelig dem som ikke synes det er trygt også, men jeg hadde ikke hatt noe problem med å føde hjemme hvis alt var som i siste svangerskap.

[verpesjuk86]

Jeg kunne veldig godt tenke meg å føde hjemme, men på grunn av stor overvekt får jeg nok ikke lov. Nå skal jeg ikke begynne prøvinga før om fire måneder da, og om det tar lang tid å bli gravid, rekker jeg kanskje å komme langt nok ned i vekt til at det er greit hvis alt ellers ser bra ut. Jeg bor to kilometer fra Ullevål og fire kilometer fra Riksen, så burde ha gode sjanser om noe uventet skulle dukke opp.

 

MEN: både mamma og min svigermor har hatt kun kompliserte fødsler, så det er helt usannsynlig at de går med på noe sånt. Ikke det at de bestemmer, men ser jo argumentene om at om noe skjer, så er det greit å ha operasjonssaler og all slags personale i nærheten..

 

Er ikke redd for sykehus, men synes sykehus er uendelig kjedelige og triste, så skulle gjerne unngått det. Har skaffet meg en fastlege som er del av et hjemmefødselstilbud, så vi får se hva han sier når den tid kommer

[Gjest Miryks]

Jeg ville føde hjemme pga dagene på sykehus etter første fødsel.

Barnepleiere som maste, klaget og kritiserte. Ikke et eneste oppmuntrende ord, ingen som sa hva jeg skulle gjøre i stedet for å si hva jeg IKKE skulle gjøre. Jeg ble i tillegg holdt igjen nesten ei uke pga det jeg så på som tull. Barnelegen kom om to dager, så jeg kunne jo bare bli til da så vi slapp å komme tilbake (vi bodde 10 minutter unna sykehuset...) osv.

 

Gubben ville ikke høre snakk om hjemmefødsel med andremann, så jeg respekterte det. Men om det blir en tredje, så fødes lillingen hjemme, uansett hva mannen måtte mene. Om jordmor er enig, så klart.

 

Jeg vil tro jordmødrene er veldig nøye på hvem de lar føde hjemme. Og hvem er vel bedre enn dem til å bedømme det?

Om alt ligger til rette; svangerskapet har gått uten problemer, den gravide er trygg og sikker på at hun vil føle seg trygg hjemme osv, så hvorfor ikke?

 

Hjemmefødsel likestiller jeg med amming. Det er opp til hver enkelt hva de velger å gjøre. For noen er det best å ikke amme, for noen er hjemmefødsel det beste.

[Tigerpote]

Det kunne aldri falt meg inn å skulle føde hjemme, for meg er det hverken naturlig eller virker særlig koselig. Hadde ikke turt om jeg hadde hatt lyst heller!

[Gjest Heartbroken]

Jeg ville føde hjemme pga dagene på sykehus etter første fødsel.

Barnepleiere som maste, klaget og kritiserte. Ikke et eneste oppmuntrende ord, ingen som sa hva jeg skulle gjøre i stedet for å si hva jeg IKKE skulle gjøre. Jeg ble i tillegg holdt igjen nesten ei uke pga det jeg så på som tull. Barnelegen kom om to dager, så jeg kunne jo bare bli til da så vi slapp å komme tilbake (vi bodde 10 minutter unna sykehuset...) osv.

 

Gubben ville ikke høre snakk om hjemmefødsel med andremann, så jeg respekterte det. Men om det blir en tredje, så fødes lillingen hjemme, uansett hva mannen måtte mene. Om jordmor er enig, så klart.

 

Jeg vil tro jordmødrene er veldig nøye på hvem de lar føde hjemme. Og hvem er vel bedre enn dem til å bedømme det?

Om alt ligger til rette; svangerskapet har gått uten problemer, den gravide er trygg og sikker på at hun vil føle seg trygg hjemme osv, så hvorfor ikke?

 

Hjemmefødsel likestiller jeg med amming. Det er opp til hver enkelt hva de velger å gjøre. For noen er det best å ikke amme, for noen er hjemmefødsel det beste.

 

Det var da en litt søkt sammenligning? Konsekvensene av en fødsel som går dårlig kontra å ikke få til amminga er da enormt forskjellige.

 

Og at du ikke bryr deg om at mannen har i mot hjemmefødsel syns jeg er ganske sjokkerende i mine øyne. En far har da 'stemmerett' når det gjelder sikkerheten til barnet sitt?

[Gjest Miryks]

Det var da en litt søkt sammenligning? Konsekvensene av en fødsel som går dårlig kontra å ikke få til amminga er da enormt forskjellige.

 

Og at du ikke bryr deg om at mannen har i mot hjemmefødsel syns jeg er ganske sjokkerende i mine øyne. En far har da 'stemmerett' når det gjelder sikkerheten til barnet sitt?

 

Skjønte at du kom til å kommentere på innlegget mitt

 

Det er JEG som skal føde. Ikke ham. Om jeg føler meg tryggere i eget hjem, så må han nesten bare godta det. Men som sagt, om det ikke ligger til rette for det, så hører jeg så klart på fagfolk.

 

Og her er det snakk om fødsler som går bra, ikke de som går til helvete. Jeg har venninner som ble ødelagt av å amme (eller rettere sagt, forsøke å amme), så enkelte ganger, ja, så er ikke amming best.

Og for meg og alle andre som ikke har de beste opplevelsene med sykehus og personell der, så er kanskje hjemmefødsel best. Med få folk, ingen som løper inn og ut, vaktskifter som du nevnte osv osv.

 

 

Dette er forresten noe jeg ikke gidder å diskutere videre på.

Du har dine tanker og meninger, jeg har mine

Endret 25. april 2012 av Miryks

[Anonym bruker]

Det var da en litt søkt sammenligning? Konsekvensene av en fødsel som går dårlig kontra å ikke få til amminga er da enormt forskjellige.

 

Og at du ikke bryr deg om at mannen har i mot hjemmefødsel syns jeg er ganske sjokkerende i mine øyne. En far har da 'stemmerett' når det gjelder sikkerheten til barnet sitt?

 

Skjønte at du kom til å kommentere på innlegget mitt

 

Det er JEG som skal føde. Ikke ham. Om jeg føler meg tryggere i eget hjem, så må han nesten bare godta det. Men som sagt, om det ikke ligger til rette for det, så hører jeg så klart på fagfolk.

 

Og her er det snakk om fødsler som går bra, ikke de som går til helvete. Jeg har venninner som ble ødelagt av å amme (eller rettere sagt, forsøke å amme), så enkelte ganger, ja, så er ikke amming best.

Og for meg og alle andre som ikke har de beste opplevelsene med sykehus og personell der, så er kanskje hjemmefødsel best. Med få folk, ingen som løper inn og ut, vaktskifter som du nevnte osv osv.

 

Ingen i Norge dør av å ikke amme eller die, men man kan dø i fødsel og av det å skulle bli født.

Når man ikke ammer så kan man ordne erstatning selv slik at barnet ikke dør av sult. Dersom barnet ikke vil bli født eller kroppen ikke vil føde barnet så er det noe man ikke kan ordne selv. Da trenger man assistanse av egnet personell.

Regner med at du ser forskjellen der og derfor er det søkt å sammenligne noe man fint kan fikse selv og noe man kan dø av dersom man ikke har god nok hjelp og utstyr.