Hvordan ta opp dette med mannen min?

[Anonym bruker]

Jeg har lenge mistenkt/følt at mannen min har Asberger. Etter å ha lest en artikkel om en dame som levde med en ektemann med Asberger, følte jeg at mistanken min kan stemme, det var som å lese om mannen min. Hvordan skal jeg ta opp dette med han på best mulig måte? Han er veldig sensitiv når det gjelder han selv, og er redd han vil ta det som en beskyldning/kritikk, noe det ikke er ment som i hele tatt. Hvordan evt få han til utredning?

[Gjest sommerfuggel i vinterland]

Jeg tenker bare høyt nå, men kanskje du skulle funnet igjen artikkelen, fått mannen din til å lese den (så kanskje han kjenner seg selv igjen i innholdet) og så kan dere sette dere ned sammen hvor du forklarer han bekymringene dine?

 

Bare et skudd i blinde, men

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det er jo et følsomt tema, men du bør kanskje tenke litt gjennom det selv også, hva ønsker du egentlig?

 

Hvorfor er det viktig for deg at han får en utredning og evt diagnose? Det er, så vidt meg bekjent, ingen behandling for asbergers. Heller ingen økonomisk støtte, ettersom det ikke er spesielle utgifter.

 

Han er jo den han er uavhengig av diagnose, han endrer seg jo ikke.

[Giss]

Jeg tror, jeg først ville lese litt opp på emnet.

Det kan hjelpe deg til å forstå ham bedre.

Har selv to i familien med den diagnose (ingen av dem i ekstrem grad, men den ene var en overgang i en spesialskole (han bodde i utlandet på det tidspunktet)).

Til daglig merker vi lite til det. Og man blir vant med hvordan de tenker og fungerer.

Med mindre det er tale om syndromet i så stor grad at det gir ham problemer i dagligdagen, med å fungere på jobb osv, så ville jeg ha latt det bli med det.