Hvordan hadde dere løst det?

[Anonym bruker]

Med samboer som veldig sjeldent vil ha sex. Vi hadde mye sex de 4-5 første månedene av samboerskapet, men det siste året er det maks 1 gang i måneden, og da er det jeg som må mase for at noe skal skje. Vi fungerer optimalt i hverdagen, han er flink stefar, kjæreste og "mann i huset" i forhold til husarbeid og diverse. Begge to har vanlig jobb, jeg 7-15 og han 8-16.

 

Jeg er ganske seksuell av meg og vil gjerne ha mer enn 1 gang i måneden. Vil også at mannen jeg elsker viser at han begjærer meg, ikke at jeg må mase meg til en runde i høyet. Har prøvd alt: frekt undertøy, forføring, romantikk, sminke, osv - ingenting funker. Var en periode der jeg hadde influensa, bihulebetennelse og bronkitt etter hverandre, der jeg ikke gjorde så mye i forhold til det å pynte meg, men nå er det tilbake til normalen. Merker ingen forskjell. Jeg har prøvd å prate med ham et par ganger for å finne ut hva som var problemet, men fikk beskjed at det var en periode/fase han gikk gjennom, med lite lyst. Må si at når denne fasen varer i over ett år, så blir man frustrert og begynner å tro at din kjære ikke elsker deg eller synes at du er ekkel. Må bare poengtere at med å "mase" meg til sex mener jeg å ta initiativ en gang i uka eller sjeldnere, så kan ikke tenke meg at det er så tyngende for ham.

 

Er livredd for at han har mistet følelser for meg eller at jeg er kjedelig i senga og at han derfor ikke ønsker sex. :S

[Anonym bruker]

Det første som slår meg; kan han være skikkelig sliten eller til og med deprimert?

 

Det har nok ikke noe med å gjøre at han skulle være mindre glad i deg, eller at du er kjedelig i senga.

 

Jeg vil gjette at det er noe helt annet som plager han...

 

Lykke til, ikke noe gøy å ha det sånn ;-)

[Anonym bruker]

Det første som slår meg; kan han være skikkelig sliten eller til og med deprimert?

 

Det har nok ikke noe med å gjøre at han skulle være mindre glad i deg, eller at du er kjedelig i senga.

 

Jeg vil gjette at det er noe helt annet som plager han...

 

Lykke til, ikke noe gøy å ha det sånn ;-)

 

Takk for svar. Det håper jeg også at det er (altså, ikke at jeg er glad hvis han er deprimert, men det er bedre enn at det er forholdet det er noe galt med). Har spurt om han mistrives, og fått nei til svar. Blir forresten aldri sur overfor ham fordi han avviser meg hele tiden, men blir ganske lei meg inne i meg... Greit man kan ordne det på egen hånd, men det skal vel ikke være slik i et forhold at man må ty til onani for i det hele tatt å ha sexliv :S

 

Elsker samboeren min over alt på jord, men vil jo også så gjerne føle meg begjært, ønsket, sexy osv. Må nok kanskje bare ta tiden til hjelp og håpe på at det ikke er meg det er noe feil med...

 

HI

[Anonym bruker]

Det første som slår meg; kan han være skikkelig sliten eller til og med deprimert?

 

Det har nok ikke noe med å gjøre at han skulle være mindre glad i deg, eller at du er kjedelig i senga.

 

Jeg vil gjette at det er noe helt annet som plager han...

 

Lykke til, ikke noe gøy å ha det sånn ;-)

 

Jeg tenker også slitenhet eller depresjon... Det kan ha mange utslag.

Har selv opplevd noe av det samme som du beskriver. Mannen ville helst ikke ha sex så ofte, mens jeg gjerne kunne hatt hver dag. Dette ble et stort problem for meg og jeg syntes aldri jeg fikk noe ordentlig svar (som jeg var fornøyd med) på hvorfor han ville såpass sjelden. Jeg følte meg så liten; ikke akkurat en god bekreftelse å bli avvist gang på gang. Det var tydelig allerede fra vi ble sammen at vi hadde ulikt sexbehov, men jeg tenkte at det ville justere seg etterhvert (begge veier). Imidlertid varte og rakk det, og det ble heller verre enn bedre. Dette var i en svært stressende periode i våre liv, antakeligvis for stressende for mannen. Han gjorde alt han måtte gjøre i livet, men hadde antakelig ikke overskudd til mer. Etter et par år kom vi frem til at han muligens var deprimert (sov veldig mye i tillegg til manglende sexlyst, hadde bare overskudd til jobb og helt nødvendige ting). Han var heldig og fikk timer hos en psykolog ganske raskt. Han gikk dit i en periode og ting bedret seg faktisk! Det var deilig å oppleve at hans manglende interesse for meg ikke handlet om meg:)

Lykke til, håper dere finner ut av det:)

[Anonym bruker]

Her kan jeg si at jeg har vært i stedet til mannen din. Jeg var den som ikke ville ha sex, og det var mannen som ble frustrert og lei seg. Han tenkte, som deg, at det var han det var noe galt med og at jeg ikke syntes han var tiltrekkende og sexy lenger. Dette pågikk i perioder over flere år.

Mitt problem var at jeg rett og slett ikke hadde lyst på sex, og etter å ha gitt etter for hans lyster over lengre tid merket jeg at jeg taklet tanken på sex mindre og mindre. Jeg følte rett og slett ulyst, og det var ikke pga mannen, jeg ville ikke ha noen.

I mitt tilfelle så var det nok en generell mistilpassethet som lå til grunn. Jeg hadde ikke jobb, ingen venner i nærheten, ingenting å gjøre annet enn å gå hjemme og drive. Og det var ingenting som skulle til før jeg ble nedfor, lei meg, trøtt og sliten og uttafor.

 

Men jeg begynte med supermat! En rask smoothie om morgenen, og så er det up, up and away, og sexlysten er tilbake for fullt etter en måned på vidunderpulveret. Mannen er ellevill (bokstavelig talt) og forholdet vårt har blomstret opp på nytt.

 

Mitt råd er at du graver litt dypere enn akkurat sexen. Er det noe som kan ligge til grunn for at han ikke har lyst nå? For min del er jeg bygget sånn at sexlysten er noe av det første som ryker når jeg har det tungt, ikke føler meg bra, er sliten, har en dårlig dag osv. Mannen derimot kan gjerne ha lyst på sex selv om han har 40 i feber og rennaræv. Så der er man forskjellig.

Men tenk deg litt om, om det er noe som kan gjøre at han har det tungt i hverdagen, noe han er misfornøyd med, osv. For hvis dere har det bra ellers så har jeg ingen tro på at det er DEG som er grunnen til at han ikke vil ha sex. Det er nok noe i hans hode.

 

Masse lykke til til deg Håper dere finner ut av det!

[Anonym bruker]

Han har vel ikke så mange venner her egentlig, men jeg gir ham både tid og rom til å finne på ting med kompiser han har, ha alenetid osv... Jeg mistenker at noe plager ham, kanskje at familien bor på andre siden av landet og vi besøker dem sjeldent (ikke aktuelt å flytte dit på grunn av jobbene våre). Tror han mistrives litt i jobben, men har kontrakt som løper ut i februar neste år, så etter det kan han søke ny jobb som passer bedre for ham. Problemet er nok at han ikke vil snakke om det, altså hvis jeg spør om noe plager ham, så får jeg kun unnvikende svar. Da er det litt vanskelig å hjelpe ham.

 

HI