Dere som har romslig økonomi...

[Anonym bruker]

...hva bruker dere pengene på?

 

Jeg er bare nysgjerrig altså? Sparer dere mye? Har dere stort hus, flere biler, dyre vaner? Har dere mye penger igjen etter regningene er betalt?

 

Jeg lurer egentlig bare fordi vi ikke har så romslig økonomi selv. Jeg er student, samboeren min sliter med å få jobb innen det han er utdannet i, og har derfor blant annet jobbet med provisjon. Jeg får 9000 i studielån og stipend, og regner man med min samboers lønn, barnetrygd osv. så lander vi vel på rundt 30 000 inn i mnd. Vi har ingen buffer, og etter de faste utgiftene er betalt (lån, strøm, telefon, barnehage og annet), så er det ikke så mye igjen. Likevel mangler barna våre ingenting. Vi betaler alltid regningene i tide, vi eier leilighet, barna har alltid godt med klær, masse leker, sykler osv.

 

Vi merker at vi voksne ofte stiller i andre rekke når det gjelder klær, sko, frisør, tannlege osv., men likevel kan jeg liksom ikke skjønne hva vi skulle brukt så mye penger på. Derfor spør jeg dere. Vokser behovet for penger i takt med at inntekten stiger?

[Anonym bruker]

Vi har romslig økonomi, og en av grunnene til det er at vi ikke sløser med penger. Vi sparer mye, og har godt med penger både i banken og i fond og aksjer.

 

Da vi var unge hadde vi begge dårlig råd, og det er klart at vi har et annet forbruksmønster nå en den gangen. Om vi har lyst på biff, så kjøper vi biff uten å regne på det, men vi handler fortsatt gjerne på tilbud, kjøper ikke dyre merkeklær bare pga merkene eller reiser på dyre ferier hvert år. Der vi før hadde måttet spare til en ny vaskemaskin hvis den gamle tok kvelden, så drar vi nå bare og kjøper en ny.

[Anonym bruker]

Vi bruker mye penger, mer enn vi trenger. Vi sparer også, men kunne/ burde spart mer. Vi slipper å tenke over om vi skal kjøpe reimadress eller en billig dress, vi kjøper reima og satser på at den er verd pengene. Da vi kjøpte ny bil, kunne vi kjøpe en som kun var gått 50 000, og vi hadde spart opp 100 000 i egennkapital. Vi sjekker ikke så mye priser på matvarer, men kjøper det vi har lyst på. Ellers så har vi jo mye bolig- og studielån, og hadde ikke bodd sånn vi gjør om vi hadde mindre penger.

 

Jeg er takknemlig hver dag for at vi har romslig økonomi, eller dvs for at mannen min tjener godt med penger, for det er hans lønn som gjør susen, ikke min..

[Gjest Kira med en av hver]

Vi har romslig økonomi, og en av grunnene til det er at vi ikke sløser med penger. Vi sparer mye, og har godt med penger både i banken og i fond og aksjer.

 

Da vi var unge hadde vi begge dårlig råd, og det er klart at vi har et annet forbruksmønster nå en den gangen. Om vi har lyst på biff, så kjøper vi biff uten å regne på det, men vi handler fortsatt gjerne på tilbud, kjøper ikke dyre merkeklær bare pga merkene eller reiser på dyre ferier hvert år. Der vi før hadde måttet spare til en ny vaskemaskin hvis den gamle tok kvelden, så drar vi nå bare og kjøper en ny.

 

Vi har det på helt samme måte som anonym ovenfor.

Jeg merker at vi har mye bedre råd enn flere av mine venninner som har bedre inntekt, men det er rett og slett fordi vi ikke sløser med penger. Det kunne ikke falt meg inn å f.eks kjøpt en veske til 4000 kr eller lignende.

[Anonym bruker]

Vi har det også som Anonym nr 2. Vi har alltid vært forsiktige og fornuftige med penger, men merker kanskje nå for første gang i mitt liv at jeg kan tillate meg å løsne litt på snippen. Dvs at jeg nå kjøper meg litt dyrere klær innimellom, handler fortsatt på HM bl.a, men har også noen dyre vesker osv. Mannen min handler stort sett de klærne og skoene han vil, men også rimeligere saker.

 

Det er viktig å si at vi er i midten av tredveårene, enormt har skjedd på ti år, da vi var studenter og ikke eide annet enn et par gamle møbler. Man er den samme likevel, og man vil nok alltid være forsiktig ut fra de inntektene man har. Man er alltid litt redd for om alt skal vare.

 

Så mye av overskuddet går til nedbetaling av huslån. En annen forskjell jeg kan merke er at vi har råd til å gi mer til veldedighet, f.eks sos barnebyer, flyktninghjelpen mm. Man føler seg heldig og det blir da nødvendig ihvertfall for oss å gi mer penger til sånne formål.

[Anonym bruker]

Kan si at vi har romslig økonomi. Men vi er på det stadiet at vi holder på å kjøpe hus, så da går alle sparepengene til egenkapital. Ellers er det ganske dyrt med to biler som man Må ha, unger med en del aktiviteter. Vi spiser sunn og god mat, ikke first price-dritet, så vi sparer ikke på kvalitet i forhold til matvarer. Klær på Cubus og Lindex synes jeg ikke noe om, siden jeg er under 30 og ikke vil gå i kjerringklær fra 50-tallet, så her tyr man til litt dyrere Vero Moda, Only og lignende. Mannen kler seg i det første han finner på den første butikken

 

Har også 2 fadderbarn gjennom SOS barnebyer.

[Anonym bruker]

Vi har veldig romslig økonomi, men sparer ganske mye hver måned (mellom 20 og 40 tusen) og lever relativt nøkternt på en del områder.

 

Jeg er opptatt av miljøet og ønsker at vi som familie ikke skal sløse og leve etter bruk-og-kast prinsippet. Derfor kjøper vi mye mindre forbruksting enn mange andre jeg kjenner. Barna våre arver feks mesteparten av klærne og de har ikke særlig mye leker. Jeg har selv et begrenset forbruk til klær, frisør osv, selv om jeg gjerne kjøper kvalitet og dyrt når jeg først kjøper.

 

Som sagt liker jeg ikke å sløse pga miljøet. Jeg ville for eksempel, i motsetning til hun over her, heller reparert en ødelagt vaskemaskin fremfor å kjøpe ny.

 

Men på noen områder kjøper vi dyrt. Feks har vi dyr bil (selv om jeg kjører kollektivt til daglig). Vi kjøper ganske dyr mat (økologisk). Vi har dyr bolig, selv om den er relativt liten fordi vi bor midt i byen. Og vi reiser på dyre ferier innimellom.

 

Jeg mener at det er greit å kjøpe en del ting dyrt fordi det da gjerne har bedre kvalitet og holder lenger.

 

For meg handler det veldig lite om penger, men mer om de verdiene vi har i familien vår.

[Anonym bruker]

Jeg opplever at forbruket stiger i takt med at inntektene stiger. Vi har utbetalt ca 55 000 netto (vet ikke om det klassifiseres som romslig økonomi men) og klarer å svi av det meste hver mnd. Unner oss mye luksus i hverdagen da.... Og det lille vi sparer går til dyre ferier.

 

Må nok begynne å tenke litt mer fornuftig nå som vi har fått barn. Trenger ny bil bla, som vi da må låne penger til fordi vi ikke har klart å spare.

 

Har ellers de vanlige utgiftene som huslån og studiegjeld.

[Anonym bruker]

Mannen min jobber som konsulent og tjener veldig godt med penger, men den dagen han går inn i en fast stilling vil lønnen falle til et normalt nivå. Derfor velger vi å leve på et nøkternt budsjett for ikke å få vaner vi ikke kan opprettholde senere.

Vi kjører "overskuddet" inn i lån og sparing. Dvs at vi lever som før pengene kom.

 

På slutten av måneden er det feks alltid tomt for penger og vi overfører av prinsipp ikke penger fra sparekontoen. Vi har i utgansgspunktet mer enn nok penger på brukskontoen men sløser nok litt for mye, straffen gir vi oss selv på slutten av måneden ved at vi må leve på innholdet i fryseboksen noen dager.

[Anonym bruker]

Vi har veldig romslig økonomi og tenker ikke på å spare så og så mye i måneden for det er alltid mye igjen fra måned til måned. Jeg jobber ikke så jeg har ikke full oversikt over hvor mye.

 

Jeg kjøper akkurat den maten vi har lyst på, jeg bruker en del på klær, vi bruker en del på ferier og opplevelser. Kjøper vel de samme tingene som andre bare at vi kjøper mer og dyrerer kanskje?

[Anonym bruker]

Kan si at vi har romslig økonomi. Men vi er på det stadiet at vi holder på å kjøpe hus, så da går alle sparepengene til egenkapital. Ellers er det ganske dyrt med to biler som man Må ha, unger med en del aktiviteter. Vi spiser sunn og god mat, ikke first price-dritet, så vi sparer ikke på kvalitet i forhold til matvarer. Klær på Cubus og Lindex synes jeg ikke noe om, siden jeg er under 30 og ikke vil gå i kjerringklær fra 50-tallet, så her tyr man til litt dyrere Vero Moda, Only og lignende. Mannen kler seg i det første han finner på den første butikken

 

Har også 2 fadderbarn gjennom SOS barnebyer.

 

Eh, er ikke only og vero moda nøyaktig samme prisklasse som lindex og cubus?

[Anonym bruker]

Kan si at vi har romslig økonomi. Men vi er på det stadiet at vi holder på å kjøpe hus, så da går alle sparepengene til egenkapital. Ellers er det ganske dyrt med to biler som man Må ha, unger med en del aktiviteter. Vi spiser sunn og god mat, ikke first price-dritet, så vi sparer ikke på kvalitet i forhold til matvarer. Klær på Cubus og Lindex synes jeg ikke noe om, siden jeg er under 30 og ikke vil gå i kjerringklær fra 50-tallet, så her tyr man til litt dyrere Vero Moda, Only og lignende. Mannen kler seg i det første han finner på den første butikken

 

Har også 2 fadderbarn gjennom SOS barnebyer.

 

Eh, er ikke only og vero moda nøyaktig samme prisklasse som lindex og cubus?

 

Litt dyrere her jeg bor. Bukser på Cubus ligger på 200-300 kr, på Vero Moda på 600-700.

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd at utgiftene stiger med inntektene, selv om vi ikke sløser med pengene nå heller.

 

Da vi var studenter eide vi en leilighet og hadde samlet inntekt 20.000 kr i mnd. Nå eier vi stort hus, to nye biler, har to studielån, og samlet inntekt er ca 60.000 kr i mnd (pluss noe overtid de fleste mndr).

 

Vi har økt de faste utgiftene betraktelig (hus, biler etc), men også de variable utgiftene har økt. Nå ser jeg ikke på prisene i matbutikken, handler alltid inn og har mye pålegg, middagsmat, godt brød, god frukt osv. Da vi var studenter levde vi mye mer sparsommelig på matfronten. Ang klær, frisør osv har vi aldri brukt så fryktelig mye penger, kjøper oss noe nytt om vi trenger det, men bruker ikke så mye mer nå enn før. Vi har også fått et barn, og til h*n kjøper vi det h*n trenger uten å tenke på pris, kun kvalitet.

[Anonym bruker]

PS: sparer noen tusen hver mnd + sparer ved å betale ekstra ned på billånet.

 

Hilsen #13

[Anonym bruker]

Kan si at vi har romslig økonomi. Men vi er på det stadiet at vi holder på å kjøpe hus, så da går alle sparepengene til egenkapital. Ellers er det ganske dyrt med to biler som man Må ha, unger med en del aktiviteter. Vi spiser sunn og god mat, ikke first price-dritet, så vi sparer ikke på kvalitet i forhold til matvarer. Klær på Cubus og Lindex synes jeg ikke noe om, siden jeg er under 30 og ikke vil gå i kjerringklær fra 50-tallet, så her tyr man til litt dyrere Vero Moda, Only og lignende. Mannen kler seg i det første han finner på den første butikken

 

Har også 2 fadderbarn gjennom SOS barnebyer.

 

Eh, er ikke only og vero moda nøyaktig samme prisklasse som lindex og cubus?

 

Litt dyrere her jeg bor. Bukser på Cubus ligger på 200-300 kr, på Vero Moda på 600-700.

 

Ok, har ikke sett så nøye på prisene, men syns alle sammen er billige drittbutikker...

[Anonym bruker]

Spørs hva en definerer som god inntekt, men vi har det nok forholdsvis greit.

Vi bruker mye penger på hus og oppussing og har en relativt dyr bolig. I tillegg prioriterer vi ferier og helgturer.

Føler ikke at vi har så mye igjen, men vi har selvsagt mulighet til å kutte ned på en del ting dersom det skulle bli nødvendig.

[Anonym bruker]

Her tjener vi bra og har i utgangspunktet romslig økonomi. Men nå bor vi sentralt og har deretter betalt skjorta for bolig og betaler MYE på huslån. Ellers er vi relativt nøkterne når det gjelder utgifter og prioriterer og spare og betale fort ned på lån. Siden vi sparer såpass mye i måneden kan vi kjøpe mye uten og måtte da opp ekstra lån. Vi har f.eks to biler som begge er kjøpt nye og ingen billån da begge ble kjøpt med sparepenger. Pusset opp badet til 250 000,- på sparepenger etc..

 

Vi har også en del penger i aksjer og fond som vi ser på som meget langsiktig sparing.

 

Men ellers synes jeg det er godt å ha litt ekstra og rutte med. Går og får spabehandling jevnlig, går til en bra frisør annenhver mnd, kjøper det beste av klær til barna (men det trenger ikke alltid å være synonymt med dyrt, i år kjøpte vi Kapp Ahl vinterdress som var super) og allikevel har fint med penger igjen på konto på slutten av mnd.

[Anonym bruker]

Vi sparer ikke i det daglige, men har penger i fond. Overskuddet brukes til at jeg kan være hjemme når barna er små, investering i huset, reise på ferie osv. Vi har stort hus, to dyre biler og unner oss en del når det gjelder mat og klær. Mannens lønn bruker vi, og vi har ikke oversikt over hvor mye penger vi har igjen etter at regningene er betalt, da vi ikke har noe fast mønster eller behov for å sette opp den typen budsjett.

 

Når en først har det romslig og har penger man ikke trenger bruke, er det lettere å få dem til å formere seg om man investerer dem fornuftig og har litt flaks.

[Tro smo konosoro]

 

Så mye av overskuddet går til nedbetaling av huslån. En annen forskjell jeg kan merke er at vi har råd til å gi mer til veldedighet, f.eks sos barnebyer, flyktninghjelpen mm. Man føler seg heldig og det blir da nødvendig ihvertfall for oss å gi mer penger til sånne formål.

Bare av nysgjerrighet: Hvor mye gir dere til veldedighet i mnd?

[MrsMilla]

Tror det er ganske subjektivt om man har trang økonomi eller ikke.

Vi har greie inntekter, men er alltid blakke synes vi. Men alle regninger etc er da selvsagt trekt og lagt av for lenge siden.

Men så sparer vi endel, gjerne 50000 i året. Og jeg kan finne på å kjøpe aksjer, nedbetale litt ekstra på lånet etc. Nå har vi forresten også en helt ny bil uten lån, så det går i slike ting.

Ja, også bruker vi nok litt penger på typisk gode ansiktskremer, sushilunch, skikkelige barneklær (typisk nøstebarn), god vin etc.

Og spa innimellom, og i fjor kjøpte jeg meg en god sykkel til å sykle birken.

Vi har ingen kredittkortgjeld, og når vi er blakke har for selvsagt fortsatt urørte sparekontoer, aksjer etc etc - så det er mest for å stoppe forbruket når det ikke lenger er forsvarlig.

[Anonym bruker]

Vi tjener godt begge 2, vi sparer en del, men bruker også godt med penger på oss selv! Som klær, utstyr, ting til huset, reiser osv... Jeg bruker en del på frisør, hudpleie, sminke osv.

 

Vi bygde enebolig for 3 år siden og har nesten ikke lån igjen på den. Vi kom oss begge tidlig inn i boligmarkedet, 18 og 19 år gamle, og har hatt en god fortjeneste der kan man si.

[Gjest Heartbroken]

Vi har svært god økonomi, men lever ganske likt de fleste vi har rundt oss. Vi har en helt alminnelig bolig, reiser på alminnelige ferier og har en vanlig, men trygg bil.

 

Det er jo behagelig å slippe å tenke over om man har råd til å kjøpe utstyr barna trenger, være med på venninneturer eller betale verkstedregningen på 20 000,-, men ellers tenker vi ikke så mye over økonomi i hverdagen.

 

Det er en trygghet å ha god kapital i banken, vi vet at økonomien ikke hindrer oss i noen ting.

 

Men når krisen var størst og vi mistet vår lille engel, gikk det virkelig opp for oss at penger slett ikke betyr noe i det store bildet...

[Anonym bruker]

jeg har prøvd begge deler. Har vært "fattig" en gang i tiden. Men klarte meg på de få tusen jeg hadde. Hadde to tusen etter at husleie var bet. Det er ikke mye på en måned. Kjøpte ikke noe utenom mat.

 

I dag har jeg og mannen inn ca. 50.000 hver måned. Noen måneder har vi mer inn, alt fra 10.000 ekstra til 30.000.

Vi kjøpte ny bil for noen år siden. Vi har akuratt kjøpt hus, så vi har ingen stor sparekonto nå.

 

Jeg tror for mange så øker utgiftene i takt med økte inntekter. Før på mine fattige dager hadde jeg ikke bil. Nå eier vi to biler som er betalt. Vi har det behagelig nå, mer frihet til å velge. I fjor hadde vi et reise budsjett på 100.000 kr. I år vil de pengene gå til oppussing av huset.

Vi kan kjøpe det tøyet vi vil til barna. Men vi er ikke sånn at vi kjøper dyrt tøy for å vise oss frem hvor god råd vi har. Vi kjøper det vi har lyst til. Skal vi ha fintøy og jeg finner noe fint på Lindex har jeg kjøpt der. Men det som er litt problemet er at jeg har mange ganger kjøpt fine merker, og når jeg skal ha noe ekstra fint må jeg ofte på litt mer spesielle merker. Ikke kjempe dyrt men, f.eks name it, jean paul.

 

Jeg er opptatt av å spare der vi kan. Kjøpe gjerne mye brukt tøy. Jeg tenker at vi har gjort mange smarte valg, og vil høste av det senere. Hvorfor sløse med å kjøpe dyrt tøy, hvis man kan finne det rimeligere. Handler gjerne på salg.

 

Vi har boliglån, vanlige utgifter som telefon og internett og mat. Samlet blir det 30.000 i måneden.

[Anonym bruker]

vi levde for 4 år siden på 21.000 kr i mnd.

nå lever vi på 33.000 kr.

 

for 4 år siden hadde vi utgifter hver måned på ca 20.000 kr inkl alt.

nå har vi utgifter på 28.000 kr hver måned inkl alt.

forskjellen nå er at vi eier hus, har to barn og eier bil.

 

ütgiftene øker jo. men ikke mye. alt hva man ønsker selv..

[Anonym bruker]

Helt enig med MrsMilla at det er subjektivt om man har trang økonomi eller ikke.

 

Mannen min bruker mye penger på klær, Armani, Tiger, Ralph Lauren osv. Jeg har mange dyre smykker og vesker, men bruker ikke så mye på klær til meg.

Til gutten vår derimot, handler jeg dyr ull og dyre sko og uteklær. Jeg kjører ny Audi, mannen Jaguar. Vi har hus på 300m2 som snart er totalrenovert, vi har en nøktern hytte, og vi reiser på dyre ferier som f.eks cruise i Karibien i penthouselugar. Vi sparer ca 5000 i mnd. Har noe aksjer, noe i fond, BSU (som veldig snart er slutt) og høyrentekonto.

 

Tror få eller ingen av våre venner ser på oss som veldig velbemidlet av den grunn, da vi ikke har behov for å flashe penger eller snakke om slikt i hverdagen. Flere av venneparene våre tjener en del mer enn oss også ,men de sløser mere, og har mye høyere lån. Så det er mange faktorer som spiller inn.