Lucky me! (inspirert av jente-syn debatten)

[Anonym bruker]

For litt over 15 måneder siden fikk jeg min tredje sønn og omtrent hver dag (!) siden den gang har jeg fått spørsmål og kommentarer som

 

- TRE gutter??!! (månebedodden look med åpen munn)

- å stakkars deg hvordan overlever du?

- Jeg orker ikke tenke på engang hvor slitsomt det må være!

- De slåss vel hele tiden regner jeg med!

- Gutter er gutter vet du! (som om det forklarer alt...)

- å tenk når de blir tenåringer, de kommer til å spise dere ut av huset!

- Dere blir jo bare nødt til å kjøpe dere en gård og bli selvforsynt.

- Gråt du da du fikk vite at den siste også ble gutt?

- Du skal vel ha en til?

- Når kommer jenten da?

- Hvor mange ganger skal dere prøve før dere får en jente?

 

Dette er et lite utvalg av gjengangerne.

 

Jeg begynner å bli ganske lei faktisk. (Stort sett) ikke av guttene, men av det nesevise maset til folk.

 

Min eldste sønn spiller tennis og hver tirsdag ettermiddag tilbringer jeg og (og guttene mine) en time der sammen med andre foreldre og barn. For en stund tilbake klikket jeg (en premenstruell dag) helt i vinkel på to andre tennis-mødre som lirte av seg hele reglen.

 

- JA, jeg har TRE gutter, har DU et PROBLEM med det?, freste jeg og marsjerte vekk.

 

Bør kanskje legge til at dette var etter en uke der kommentarer og spørsmål hadde kommet tettere enn normalt.

 

Til de overhøvlede mødrenes forsvar så kom de og bad om unnskyldning og vi prater greit sammen i dag.

 

Men, noen uker etterpå kom en annen tennis-mor også med det obligatoriske spørsmålet. Hun så på alle ungene mine og sa - Har du tre gutter? - Ja, svarte jeg. - Du er heldig!, sa hun.

 

Jeg så på henne og lurte et øyeblikk på om hun var ironisk, for den hadde jeg aldri hørt før. - Jeg vet.

 

Jeg har ikke tenkt på episoden igjen før den i dag plutselig kom tilbake til meg da "heldig-damen" dukket opp på tennis'en igjen.

 

Det går opp for meg at hun er mor til en gutt min sønn går i klasse med (som vanligvis blir fulgt av faren til tennis).

 

Jeg er litt nysgjerrig på henne på grunn av den uventede kommentaren, og på veien hjem spør jeg min sønn om kameraten har søsken.

 

- Nei, han har ikke det. Det er bare han. De hadde en liten baby, men han døde. - Døde?- Ja, den var bare noen måneder gammel og så døde babyen og de hadde en stor fest for å ta farvel med han rett etter bursdagen til ... (kameraten).

 

Jeg har verifisert opplysningene og det er helt rett. Etter å ha prøvd å få et barn til i mange år fikk de endelig en liten baby, som de ikke fikk beholde.

 

Er det rart hun syns jeg er heldig?

 

Tidligere i dag var jeg klar for å bare kvitte meg med Mellomste Mr Raserianfall. Putte han i et bosspann langs veien og bare stikke der i fra. Hade bra!

 

Nå er jeg selvfølgelig glad jeg ikke falt for den fristelsen.

[Anonym bruker]

Jeg ramla av halvveis i innlegget ditt, er litt usikker på hvor du vil med dette. Men hva er månebedodden look??? (Høres kult ut, noe jeg kunne tenke meg å øve på!)

 

Jeg er også bare guttemamma, og hører aldri kommentarer om det. Jeg er rett og slett sikker på at jeg egner med best som guttemamma, jeg orker ikke sånn jentedill.

[Anonym bruker]

Månebedotten er bergensk. Man ser ut som man har falt ned fra månen liksom. Veldig forvirret.

[Anonym bruker]

Jeg har to gutter, og har ikke planer om å få flere barn.

 

Men jeg også hører stadig slike kommentarer. Når kommer jenta da ? Dere må jo prøve på en jente!

 

Skjønner ikke at folk legger seg opp i det. Og jeg forstår ikke at folk ikke kan forstå at jeg er faktisk (helt ærlig) storfornøyd med mine to gutter. Og om vi skulle hatt en til, hadde jeg faktisk ønsket enda en gutt.

Jentemødre har en tendens til å opphøye seg litt ovenfor oss stakkarene som ikke klarer det., og må ta til takke med alternativ 2.

[Anonym bruker]

Jeg ramla av halvveis i innlegget ditt, er litt usikker på hvor du vil med dette. Men hva er månebedodden look??? (Høres kult ut, noe jeg kunne tenke meg å øve på!)

 

Jeg er også bare guttemamma, og hører aldri kommentarer om det. Jeg er rett og slett sikker på at jeg egner med best som guttemamma, jeg orker ikke sånn jentedill.

 

Fordi om du bare har gutter, burde du holde deg for god til å komme med sånne dumme kommentarer/unnskyldninger som "Jeg orker ikke sånn jentedill."

 

For om du hadde fått jente, så hadde du vært kjempe glad, og orket sånn jentedill.

 

Synes det høres så barnslig ut, når folk kommer med sånne kommentarer...