sommerferie

[Anonym bruker]

Lurer på om noen kan svare meg på hva som er "vanlig" praksis, evt. hva som er rimelig å forvente ndg. fastsetting av sommerferie?

 

Far skal ha 2 uker sommerferie med barnet på 4 år. Fikk melding i går om at han vil ha uke 29 + 32. Problemet er at barnehagen krever 3 ukers sammenhengende ferie, så da er jeg ganske låst i forhold til når jeg kan ta ut mine uker, og det synes jeg ikke noe om. Jeg skrev tilbake og sa det passet dårlig (forklarte hvorfor), og sa han heller kan ha uke 29 + 31, 30 + 32, evt. noen andre uker som passer ham bedre (Er rimelig sikker på at han har ferie uke 29-32). Har ikke hørt noe mer.

 

Det passer dårlig for meg å ha barnet hjemme fra barnehagen i fellesferien i år, men var innstilt på at jeg måtte ta én uke da, for å få kabalen til å gå opp. ønsker da å ta den andre uken min i juni.

 

Samarbeidet mellom oss er ikke særlig bra, for å si det mildt, så jeg vil gjerne høre hva andre synes. Det pleier bli bråk dersom jeg ikke gjør som han vil, men synes det er for gale at jeg bare skal gi meg hele tiden. I år er det liksom min tur å bestemme sommerferie hvis vi ikke er enige, men er usikker på hva som ligger i det. Har prøvd å ringe familiekontoret, men fikk ikke tak i noen.

 

ønsker altså ikke å virke urimelig, men å stå på mitt så langt som mulig uten å bli anklaget for å være vanskelig. Hva kan/bør jeg kreve?

[Anonym bruker]

Her deles juli (fellesferien) opp i 2. Begge vet at de må sette av 2 uker i juli, man har ellers de 2-3 andre ferieukene til egen rådighet. Noen ganger har vi 1 og 4 uka i fellesferien, mens vi andre ganger har 2 uker i strekk. Det tilpasses etter behov, når det passer økonomisk og praktisk for begge parter.

 

For godt samarbeid i fremtiden, forklar han det du tenker og hva som ligger bak det du ønsker. Og gi han frihet til å bestemme der du kan strekke deg. Da vil han nok oppleve at du er i møtekommende og skjerpe seg selv. Om ikke annet, så har du noe å slå i bordet med om du en gang virkelig skulle trenge at han gir seg på noe.

[Anonym bruker]

Problemet er at det ikke går an å prate fornuft med ham :-(

Han lyver og lever i sin egen lille fantasiverden - godt hjulpet av sin familie. Når jeg tar ham i løgn, nekter han bare å kommentere det. Det er alltid JEG som er vanskelig. Han svarer bare hvis og når han finner det for godt, og vil heller ikke være med på f.eks. familiekontoret. Han nekter også å møte på foreldresamtale i barnehagen sammen med meg, selv om de ansatte helst vil snakke med oss samlet.

 

Det nytter ikke å tenke at jeg gir meg denne gangen, så har jeg noe å gå på til en annen gang - i så fall skulle det vært "min tur" for lenge siden.

Dersom han spør om noe ekstra så sier jeg ja. Men det gjelder ikke andre veien; hun får f.eks. ikke lov å delta i bursdager hvis de faller på hans dager, uansett om det er barn eller voksne, familie eller venner som skal feires.

 

Jeg er derfor ute etter å finne ut om det jeg ber om kan anses som rimelig.

 

HI

[Anonym bruker]

Etter min mening er det rimelig. Han må forholde seg til at barna skal ha minimun 3 ukers sammenhengende ferie, og han plikter å ta minimum 1 av dem.

 

Et familiemedlem hadde store samarbeidsproblemer med sin ex. De fordelte samværet 50/50. De avtalte at barna skulle leveres tilbake i det samme tøyet og fottøyet de kom i (tøyet måtte selvfølgelig vaskes i løpet av uka). Den ene hadde partallsuker og den andre hadde oddetallsuker. Dermed falt de 2 ferieukene likt hver gang i fellesferien. Mener mitt familiemedlem hadde 1 og 2 uka i fellesferien, hvert år. Dermed ble det ingen åpninger for krangling, de måtte bare forholde seg til avtalen.

 

Anbefaler deg å sette opp en slik avtale. Da slipper du å ha så mye med han å gjøre, og det blir mindre krangling. Han ønsker vel ikke krangling han heller... Selv om han bidrar stort...

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg stilte krav til bf her at han MÅ ta ferien sin i juli pga barnehagen.