Gå til innhold

Morsomme ting som skjedde under fødsel?


VinterSol+2

Anbefalte innlegg

Ja, har dere ledd under deres fødsler?

 

Fødsel er liksom sånn ekstrem unntakstilstand, så jeg syns ofte det skjer så mye komisk!

 

Med førstemann, startet fødselen dagen før vi egentlig skulle vært i bryllup. Moren min skulle hjelpe meg den morgenen med å lysne håret, men moren min er ikke akkurat så veldig flink på det der, viste det seg..

 

så i stedenfor et par lyse striper, så fikk jeg ORANSJE tigerstriper På TVERS av hodet, og jeg så ikke uut!!

 

Jeg hadde forsøkt å sette opp håret etter beste evne, og festet det med masse hårnåler etc, før vi dro på føden, men manne drev stadig vekk og musset meg i håret når jeg hadde rier, så da måtte jeg løpe ut på badet for å fikse det igjen. Riene kom tett som haggel, så jeg løp frem og tilbake frem og tilbake mellom badet og mannen, for å fikse hver gang han bustet meg til igjen.

 

Jordmødrene lo og sa etterpå at det var første gang de hadde hatt en fødende inne som var mer opptatt av utseendet enn av selve fødselen *flau*

 

 

Forrige fødsel, så kom jeg springende inn med full åpning, og jeg rakk så vidt dra ned buksa og sette meg i en stol, før jordmor tittet mellom bena mine og ropte "her kommer hodet!!"

 

men hun tok feil. hehe. Det var vannballongen, som plutselig sprakk rett i fjeset på jordmora, som så ut som en drukna overrasket rotte der hun satt.. *flire*

 

Og det er noe med når man er i fødsel, du blir litt "slemmere" enn vanlig, så jeg brast ut i kjempelatter, hahahaha, "det har du godt av" tenkte jeg... hihi. Men da kom ungen ut da, så kan godt si at han ble født i et latterbrøl.

 

(jordmor tok det veldig fint, altså, hehe. "det er sånt som skjer i denne jobben" liksom. men det var unektelig ganske komisk... hehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Haha. Så morsomt!!! ler meg forderva!! :P Jeg tror ikke jeg har hadd noen sånne morsomme ting unner fødslen..

 

Noe som var litt komisk var at vannet gikk hjemme midt på natta, vi hadde nettop kjøpt ny veldig dyr seng, så jeg var veldig opptatt av at jeg hvertfald ikke skulle få vannavgang når jeg lå i senga..

 

Men så når vannet går mens jeg sover, tror jeg dette har festet seg så hardt på netthinna at der ikke måtte komme noe vann i senga.. Jeg klare på et hvis og hoppe ut av senga, stor og høy gravid, og i en slik fart at alt forstervann havner på gulvet og ingenting i senga.. Mannen våkner forskrekket og lurer på hva som skjedde.. i panikk råber jeg for mine lungers fulle kraft, hva som skjedde??? Du ser vel hva som skjer, Kom det noe i senga, kom det noe i senga?!?!?! Han er totalt forvirra, og lure på hva som kom i senga? og jeg sier fostervann?? jeg holder på å føde!! Og da jammen meg det ble fart på typen også :P Men han var ikke så opptatt av senga, men mere at komme oss avgårde til sykehuset :P

 

Da vi ankommer natt inngangen, mens vi venter på at de skal åpne døra, kommer det en ny ladning fostervann og jeg er igjen gjennomvåt fra livet og ned.. Det første jeg sier til dama som åpner.. Jeg har ikke tissa på meg, æresord!! Hun bare flirer og sier at det går så bra så.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy å lese om, morsomt!

 

Noen som har noen fler historier på lager som er gøyale!

Når jeg snakker med kolleger og andre er det stort sett bare skrekk-historer man får høre....

Mye mer gøy å lese om litt gale ting som har skjedd!! Ho, hi. ha ha, ha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe sånn veldig spesiell historie og fortelle, men husker at vi lo masse etter jeg fikk lystgassen. Fikk så dyp stemme av gassen, og syntes det var så utrolig komisk...:P Så der satt jeg og lo og stønna om en annen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre gang jeg skulle føde var det jordmora som lo... etter første fødsel hvor jeg var nærmest bevisstløs av smerte var jeg veldig innstilt på å få bedøvelse andre gang, men jeg har en tendens til å gå fra null åpning til fødsel på en time og det så hun sikkert på hele meg der vi sto å studerte papirene og jeg ba pent om epidural- dama smilte å sa det tror jeg ikke vi rekker og da måtte jeg le litt også:-) jeg skulle ligge i badekar pga bekkenet, men det å få en med bekkenløsning opp i et badekar er ikke bare bare så jordmora fløy ut og inn og fra rom til rom og hentet diverese puffer og krakker og stoler og laget en trapp til meg!!! Det var litt komisk :-) ellers hadde mannen min blodutredning på øyet og hun ene jordmora lurte på om jeg hadde klabba til han, he,he...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er første gangs, så jeg kan desverre ikke dele mine erfariner :)

Men veeldig morsomt å lese deres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, mye morsommere med latterhistoriene enn skrekkhistoriene ;)

 

kanskje ikke så moro for mannen, men en av fødslene våre, så hadde han omgangssyken, stakkars. Han satt der helt askegrå i en stol og spydde og spydde, -og sykepleieren prøvde å trøste meg med at "det erjo mange menn som reagerer sånn, vet du"

mens jeg egentlig bare ville ha han ut av rommet en tur, så han kunne gjøre seg ferdig. hehe. (vi andre hadde hatt omgangssyken dagene før, så vi skjønte jo hva det gikk i, kan dere si..)

 

hahaha, første fødsel prøvde jeg også å ligge i badekar som smertelindring, og det funket utmerket. men det var bare et vanlig badekar, og ikke et fødebadekar, og ingen vannfødseljordmor på vakt, så når det nærmet seg pressetid, fikk jeg beskjed om å komme ut av vannet... lettere sagt enn gjort! tror jeg trengte seks forsøk, for hver gang det kom en rie, så fortet jeg meg ned i vannet igjen.. hihi

 

og da jegkom opp var det ikke noe tid til å få tørket meg, så jeg var klissvåt og iskald under resten av fødselen. Jeg snakket ikke så mye da, men mannen skjønte hvordan jeg hadde det, og fant frem raggsokker til meg. Og da babyen skulle presses ut, presterte barnepleieren å skulle prøve å ta av meg sokkene!!

 

"NEI!" sier jeg

og damen sier noe om å "Ikke ødelegge" sokkene eller noe i den duren, mens manne prøver å forklare at jeg fryser

"JEG DRITER I DE SOKKENE, MORMOR KAN STRIKKE NOEN NYE!" tror jeg at jeg sa.. hehe. iallefall inne i hodet mitt.

 

og sokkene forble på de, altså ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, mye morsommere med latterhistoriene enn skrekkhistoriene ;)

 

kanskje ikke så moro for mannen, men en av fødslene våre, så hadde han omgangssyken, stakkars. Han satt der helt askegrå i en stol og spydde og spydde, -og sykepleieren prøvde å trøste meg med at "det erjo mange menn som reagerer sånn, vet du"

mens jeg egentlig bare ville ha han ut av rommet en tur, så han kunne gjøre seg ferdig. hehe. (vi andre hadde hatt omgangssyken dagene før, så vi skjønte jo hva det gikk i, kan dere si..)

 

hahaha, første fødsel prøvde jeg også å ligge i badekar som smertelindring, og det funket utmerket. men det var bare et vanlig badekar, og ikke et fødebadekar, og ingen vannfødseljordmor på vakt, så når det nærmet seg pressetid, fikk jeg beskjed om å komme ut av vannet... lettere sagt enn gjort! tror jeg trengte seks forsøk, for hver gang det kom en rie, så fortet jeg meg ned i vannet igjen.. hihi

 

og da jegkom opp var det ikke noe tid til å få tørket meg, så jeg var klissvåt og iskald under resten av fødselen. Jeg snakket ikke så mye da, men mannen skjønte hvordan jeg hadde det, og fant frem raggsokker til meg. Og da babyen skulle presses ut, presterte barnepleieren å skulle prøve å ta av meg sokkene!!

 

"NEI!" sier jeg

og damen sier noe om å "Ikke ødelegge" sokkene eller noe i den duren, mens manne prøver å forklare at jeg fryser

"JEG DRITER I DE SOKKENE, MORMOR KAN STRIKKE NOEN NYE!" tror jeg at jeg sa.. hehe. iallefall inne i hodet mitt.

 

og sokkene forble på de, altså ;)

 

 

skal også nevnes at det på den tiden var hetebølge, og den varmeste sommeren på mange år... men raggsokker skal man ha! hehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var litt komisk selv med førstmann, jeg var så fryktelig velforberedt og komplett uten peiling samtidig.

 

Jeg hadde lest masse, og skrevet et veldig fint fødebrev med ønsker (ingen kjemisk smertelindring) og redsler. (Å bæsje og å revne eller klippes. )

 

Jeg hadde pakka en STOR fødebag med forskjellig mat, drikke, blader, kremer, duftlys, massasjeolje og jeg vet ikke hva.

 

Jeg hadde jobba lenge med å lage en Den Ultimate Fødselsspilleliste med musikk, delt i kategorier som "beroligende", "oppmuntrende musikk til arbeidet" og "siste etappe". Jeg så blant annet for meg at jeg skulle trøkke til Valkyrienes inntogsmarsj og at ungen skulle bli født til Mozarts Halleluja.

 

Jeg hadde klar en riekalkulator og hadde full kontroll på fødselens stadier og forberedte meg på å ringe og dra på regelmessige rier med 5-10 min. mellomrom.

 

Vel. Det jeg ikke hadde sjekka var hva "regelmessige rier" egentlig betyr. Altså nøyaktig hvor likt mellomrommet mellom dem må være. Så mens mannen bekymra kikka på riekalkulatoren min og sa at " dette ser da ganske regelmessig ut" sa jeg "tull, de er jo heeeelt forskjellige. Her er det 5 min og 29 sek. mellom, mens her er det bare 4 min og 13 sek. Og her er det 5 min og hele 50 sek!"

 

Det hører med til historien at jeg på det tidspunktet allerede hadde ringt føden to ganger, men de sa bare at jeg neppe var i fødsel og det trodde jeg jo på.

 

Heldigvis klarte mannen min å overtale meg, vi hopper i bilen og jeg vralter inn på sykehuset fulgt av mannen som er fullasta med Alle Fødebagers Mor. Jeg skreller av meg alle klærne og velter opp på senga for en undersøkelse og håper at jeg i det minste har nok åpning til at de ikke sender meg hjem, og at jeg sikkert må bruke smertestillende likevel for dette er vondt!

 

Og får beskjed om at ungen kommer NÅ! og jeg må trøkke! Så jeg trøkker, ( og bæsjer, og klippes, men det gjør ingenting!) og ungen blir født til mitt langtrukne "Faaaaaaaaaen"! ( Ikke mye Mozarts Halleluja der...) 18 min etter ankomst på sykehuset.

 

Min eneste trøst er at min svigerinne, som holdt på å le seg i hjel av at det er mulig å ikke skjønne at man føder, gjorde akkurat det samme med sin andre unge og knapt rakk fram hun heller.....

 

Moralen: Regelmessige rier betyr bare OMTRENT samme avstand mellom. Husk det, mine damer!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hehehehehe her var det mye morro å lese! :P

Selv har jeg ikke helt den KJEMPESPENNENDE fødehistorien, men kan da fortelle litt :P

 

Det hele startet 4 dager før jeg faktisk fødte.. jeg våknet tidlig på morgenen med heftige rietak i både rygg og mage..

Jeg som da var førstegangs tenkte "Nå SKJER DET!"

Så jeg løper å henter min mor som sitter i fred og ro på kjøkkenet med kaffekoppen sin (jeg bodde hjemme på det tidspunktet grunnet lang avstant til føden fra det nye huset til meg og mannen)

 

Vi kom oss da avgårde inn til føden hvor jeg ble sjekka og fikk vite at 2cm åpning var langt fra nok og at jeg bare kunne reise hjem igjen.. Vel på vei hjem ble jeg fryktelig sulten, så vi stoppa innom en bensinstasjon der...

Jeg gikk inn, grabbet tak i disken med et intenst blikk i øynene og sa "*pust- pes gjennom en rie* "en.. pust... pølse TAKK!"

Da ser jeg den unge gutten bak kassen flire fra øre til øre før han sier "ser ut til at du har fått pølse allerede gitt"

å FY Så SINNA JEG BLE!!

(jeg hadde vondt så humoren var langt fra på plass! )

Jeg grabbet tak i handa hans over disken å sa "nå gir du meg den pølsa ELLERS..!" hahah

Stakkars gutten var jo så forskrekket at jeg tror aldri han har laget en pølse så fort før! :P

 

Vel det var den ene episoden :P

 

Så gikk tiden.. 3 dager senere var det på tide å reise inn igjen..

Jeg og samboeren min hadde sittet våkne hele natta å telt på rier, jeg klarte ikke sove...

Så da klokken slo 07:00 kjente jeg at Nå måtte det skje noe, fordi det nå var så fryktelig vondt at jeg verken klarte sitte ligge eller stå..

Så jeg sendte samboeren min opp for å vekke foreldrene mine...

Knappe 60 sekund senere kommer en trøtt mamma FLYVENDE ned trappa iført morgenkåpe skrikende "SKJER DET Nå!???" da måtte jeg bare le..

DET synet..

Vel så jeg kavet meg veien ut til gangen å fikk tatt på sko og jakke for så å stå å vente på foreldrene mine... Der ser jeg mamma løper febrilsk rundt i 90km/t frem og tilbake i stua og skriker "hvor er brillene mine!???" hahaha slik er det vel når man skal bli bestemor for første gang :P

 

Vel da fremme på sykehuset og noen timer senere var det tid for å presse..

Da plutselig kjente jeg noe som ikke stemte!

så jeg hvisker til jordmora "om du har fingen i rompa mi?...."

"-ja, jeg må det så du ikke skal sprekke så mye.." sier hun..

Deretter hører man meg:

"Få FINGEN DIN UT AV ROMPA MI MED EN ENESTE GANG!" hahahaha

Jordmora ble rimelig paff og sa "ja ja greit.. slapp av..!" hahaha

Da jenta mi var NEEESTEN ute, hodet sto på spreng og hun var klar for å møte verden så kjente jeg plutselig at jordmora IGJEN stappet fingern sin baki der..

Da var det ingen nåde..

Jeg skrek ut nok en gang:

 

"HVIS IKKE DU FåR DEN SKITNE FINGEREN DIN UT AV BAKENDEN MIN MED EN ENESTE GANG Så SKAL JEG LOVE DEG AT JEG KNIPER DEN RETT AV!!"

Hahaha

Tror de fleste innpå rommet der var litt redde meg der og da :P Så hun gjorde som jeg forlangte :P

Det resulterte i at jeg til sammen måtte sy 28 sting.... (min stahet altså!) :P

 

Strax prinsessa mi var ute ba jeg jordmora hente alle som hadde assistert til fødselen min, hun skjønte ikke hvorfor, men jeg ga henne ingen valg :P

Da alle stod lina opp forran sengen min kort tid etter sa jeg:

JEg må virkelig beklage til dere alle sammen! Jeg er igrunn en veldig koselig person, så håper ikke at dere ser på meg som et uhyre pga dette, vel takk for hjelpen SNAKKES!" hahahahaha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hahahahahahahah "ser ut som om du allerede har fått pølse"

 

ååå det var dagens!! hahaha! for en kommentar!!!

 

(og forøvrig en fantastisk beskrivelse av en førstegangsfødendes Perfekte Plan For En Perfekt Fødsel her oppe... hihihihi)

 

 

Men det er sant som de sier, altså, er ikke alltid man skjønner hvor godt i gang fødselen er... sist, det var altså min TREDJE fødsel, så fødte jeg raskt. Og det tok litt tid før jeg skjønte hva som skjedde, og fikk ringt svigermor. Dette var tiiiidlig på morgenen, og min svigermor er ikke noe morgenmenneske akkurat..

VEL, hun ramlet inn dørene, vill i blikket og bustete på håret og brølte

"HVOR ER KAFFEN?" og alle var jo enige om at fødsler, det tar jo tid..

 

VEL... hehe.. ikke akkurat. Jeg styra rundt og ville lage til kaffe og legge frem klær til vesla osv.. og svigermor satt planta i sofaen og la merke til hvor tett riene mine egentlig kom (ca et minutt mellom..) og innså at dette nok kom til å gå fort

"se til å drite i den kaffen og KOM DEG På SYKEHUSET!" nesten ropte hun "jeg har ikke tenkt til å være jordmora di!"

 

*fnis*

men på veien, så kjørte mannen ganske fort, for han også innså at nå hadde vi dårlig tid... skravlinga mellom riene ble mindre og mindre, liksom.. Vel, JEG likte IKKE at han kjørte så fort, og tenkte at det helt sikkert var det som gjorde at riene var så vonde... hahaha.

 

"kjør saktere! kjør saktere!"

"ikke PLANER!"

 

Haha. han rakk så vidt å løpe opp fra parkeringsplassen og se på at sønnen ble født, stakkars...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk tråd! FANTASTISK!

 

Elska den historien om den perfekte fødsel. Erkeklassisk! Hahaa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"SE TIL Å FÅ DEN FINGERN UT AV ROMPA MI MED EN ENESTE GANG..." Guuud sÅ MORSOMT altsÅ... :D

 

Flott Å lese sÅ mange humoristiske innlegg, tusen takk sier jeg som skal ha min første!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter fødselen. når jeg skulle sys så fikk jeg lystgass.

Det hadde jeg ikke fått til å bruke under fødselen, men jammen fikk jeg det til etterpå gitt!

Herregud, jeg ble så "full", skikkelig ille.

Masa og kjasa om alt "Hva var det!? hVA VAR DEN LYDEN! Den lyden DER hva var det!??"

Spurte ørtenhundreogfemti ganger om hvor mange sting dem sydde og delvis trua JM med at jeg faktisk var kunst og håndverkslærer så jeg kom til å SJEKKE at hun hadde sydd fine kors-sting.

Aaaaaa, så stolt jeg var i ettertid...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehehehe " jeg er faktisk kunst og håndverkslærer" *fnis* kanskje jeg må dra den neste gang.

 

Svigerinna mi tok tak i mannen sin, dro han ned til seg og hveste "dette er DIN skyld!"

 

*flire*

 

han kunne nok ikke si fra seg den.

 

 

og ja, dere førstegangs; det ER mye humor under fødsel! Det man ofte "glemmer" eller kanskje heller utelater i amerikanske filmer osv, er at det ikke går på en-to-tre nødvendigvis, at det gjerne er mange timer, timer med VENTING i en fødsel.

 

 

Første fødsel feks, satt jeg på kafe og skravla til det var fem minutter mellom riene jeg . hehe, da var det brått venninna mi som skjønte hva som foregikk, og forlangte at jeg rusla opp på sykehuset en tur. veldig kjedelig, var myye koseligere på kafe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...