Dere som har bra fasade

[Anonym bruker]

Jeg tenker på dere som er gift med en bra mann, har utdannelse og ok jobb, hus og bil, et par flotte og veltilpassede barn, grei økonomi osv osv.

 

Pleier dere av og til å snakke dere selv ned et par hakk, for ikke å framstå som motbydelig vellykkede? F.eks dersom noen snakker om at noe dere har kjøpt er dyrt, så sier man liksom unnskyldende at man har spart lenge eller at man har funnet det på salg, selv om det ikke nødvendigvis er helt sant. Og dersom noen klager over jobben, så sier man at det er noe med alle jobber, også min.

 

Må innrømme at jeg selv gjør det innimellom....

[Anonym bruker]

Nei, jeg pleier å gni det inn til alle low life personer jeg møter..

 

Er du så vellykka du da frøken, eller skal vi si frue?

[Anonym bruker]

Tror det er ganske vanlig.

 

Jeg kan også iblant baksnakke meg selv, enkelte ganger til og med si negative ting om meg selv som ikke er sant, for å få andre til å føle seg bedre og ikke misunne meg- og angrer alltid senere når jeg skjønner at det faktisk har fått konsekvenser for hva andre tenker om meg og forsøker da å kompensere ved å skryte litt ekstra av meg selv.

 

Huff, jeg må sikkert oppleves som ganske forvirrende

[Anonym bruker]

Er ikke så vellykket i det du nevner, men jeg var heldig med svangerskapet (ingen plager) og heldig med baby som sov hele natta, gråt lite, var stort sett blid, spiste godt osv. Og det irriterte mange så jeg "snakket meg ned", la på litt diverse plager og slikt. Da ble folk fornøyd og normalbalansen var gjennopprettet

[Anonym bruker]

Nei, jeg pleier å gni det inn til alle low life personer jeg møter..

 

Er du så vellykka du da frøken, eller skal vi si frue?

 

Nei, er faktisk ikke vellykka på alle områder, men på noen områder har jeg vært heldig, noe jeg ofte underkommuniserer. F.eks synes jeg småbarnstida er herlig, men når noen kommer å klager over lite søvn, tidsklemma, mye slit osv osv, så blir det rart å svare at jeg synes det går utmerket.

[Anonym bruker]

Er ikke så vellykket i det du nevner, men jeg var heldig med svangerskapet (ingen plager) og heldig med baby som sov hele natta, gråt lite, var stort sett blid, spiste godt osv. Og det irriterte mange så jeg "snakket meg ned", la på litt diverse plager og slikt. Da ble folk fornøyd og normalbalansen var gjennopprettet

 

Ja, akkurat sånn er jeg også. Det er liksom en sosial greie, spesielt på barselgrupper!

hi

[Anonym bruker]

Oh, dear. Hva med å ikke være så himla opptatt av hva andre tenker og mener om en?

[Anonym bruker]

jeg har alt det du sier, men jeg forstår meg ikke på fasade delen.

 

alt har jo sine fordeler og bakdeler.

 

jeg har en fantastisk mann, men noen ganger så irriterer han meg, sårer han meg eller jeg får det ikke som jeg vil - det er livet.

 

jeg har flotte barn, men noen ganger er jeg dritt lei dem - sånn er livet.

 

jeg har drømme jobben, men noen dager er dritt uansett. - det er livet.

 

jeg har stort hus, og vaske dame, men noen ganger er jeg lei hele forbanna huset, fordi jeg rydder og er alt for mye hjemme. - det er en del av livet.

 

 

vi er A4 perfekte, men livet inneholder heldigvis mer dybde en det.

[Anonym bruker]

haha... hva feiler det dere da?

 

om jeg sier "jeg hadde ingen plager under svangerskapet og fødselen gikk helt greit" og folk blir sure for det. da får dem være det da. værre er det ikke.

 

men om jeg sier det, og noen svarer at de var mye syke og sånt, så svarer jeg jo at jeg forstår at det oppleves andeledes for dem en for meg. og at jeg forstår at det må være slitsomt/vanskelig.

 

jeg snakker ikke meg selv ned, hvorfor skal jeg det? jeg liker meg

 

men jeg forstår jo dem, slik folk gjør med meg når det er noe som ikke går enkelt for meg og jeg snakker om det.

[Anonym bruker]

Har jeg lært en ting i løpet av livet, så er det at fasade er noe personer gjemmer seg bak. Jeg kjenner de som liksom skal ha så flott fasade, med mann, akkurat passe mange barn, god jobb osv... Plutselig skiller de seg, og ting kommer frem i det åpne, at ting faktisk ikke er så bra som de skal ha det..

 

Jeg har en bra mann, barn, hus, bil osv. Men jeg går ikke rundt og prøver å ha en bra fasade.. Vi har våre problemer som alle andre. Jeg er æRLIG når jeg snakker med folk. Jeg bretter selvfølgelig ikke ut problemene våre, men hadde barnet vårt hatt en våkenatt og jeg var dødssliten, så ja da kunne jeg sagt det, er barnet vårt flink og sover natten rundt, ja så sier jeg det også. Det må folk faktisk tåle, for det er slik det er!

 

Fasade kan slå sprekker...

[ellen-propellen]

Jeg tenker på dere som er gift med en bra mann, har utdannelse og ok jobb, hus og bil, et par flotte og veltilpassede barn, grei økonomi osv osv.

 

Pleier dere av og til å snakke dere selv ned et par hakk, for ikke å framstå som motbydelig vellykkede? F.eks dersom noen snakker om at noe dere har kjøpt er dyrt, så sier man liksom unnskyldende at man har spart lenge eller at man har funnet det på salg, selv om det ikke nødvendigvis er helt sant. Og dersom noen klager over jobben, så sier man at det er noe med alle jobber, også min.

 

Må innrømme at jeg selv gjør det innimellom....

 

Hvorfor er man "motbydelig vellykked" om man har har tatt korrekte valg i livet?

Og er det en fasade å ha utdannelse,ok jobb,hus og bil?

 

Jeg er heller motbydelig vellykked enn å rakke ned på ting jeg har jobbet hardt for å få!

[Anonym bruker]

Jeg tenker på dere som er gift med en bra mann, har utdannelse og ok jobb, hus og bil, et par flotte og veltilpassede barn, grei økonomi osv osv.

 

Pleier dere av og til å snakke dere selv ned et par hakk, for ikke å framstå som motbydelig vellykkede? F.eks dersom noen snakker om at noe dere har kjøpt er dyrt, så sier man liksom unnskyldende at man har spart lenge eller at man har funnet det på salg, selv om det ikke nødvendigvis er helt sant. Og dersom noen klager over jobben, så sier man at det er noe med alle jobber, også min.

 

Må innrømme at jeg selv gjør det innimellom....

 

Hvorfor er man "motbydelig vellykked" om man har har tatt korrekte valg i livet?

Og er det en fasade å ha utdannelse,ok jobb,hus og bil?

 

Jeg er heller motbydelig vellykked enn å rakke ned på ting jeg har jobbet hardt for å få!

 

Tatt korrekte valg her i livet..?? Ser ut som om du mener at din lykke er vel forunt, mens andre bare kan skylde seg selv. Karma biter deg nok i ræva en dag.

[ellen-propellen]

Fordi om jeg har det HI kaller " bra fasade" så har jeg da jobbet for den. Og de som har utdannelse har jobbt for den. Det er de færreste som får hus,bil,jobb,utdannelse ol

Jeg har tatt noen gale valg som jeg har jobbet knallhardt for å rette opp i, så ja, min lykke er meg vel forunt

[Anonym bruker]

Det er jo bare normal folkeskikk å ikke sitte å skryte av seg selv, eller i det minste passe på at andre føler seg vel i ens selskap.

 

Min erfaring er at det er alltid noen med mere penger, med dyrere hus, med høyere utdanning, finere rumpe, eller flinkere barn. Finnes til og med dem med bedre pakke enn meg. Men finnes også mange med dårligere pakke enn meg også.

 

Jeg har ingen intresse av å drive å hevde meg over alle andre, og jeg har ingen interesse av å være sammen med folk som prøver å hevde seg over meg og mine.

 

Er faktisk normalt å normalisere seg, å tilpasse seg de man er sammen med, om det er oppover eller nedover man normaliserer seg.

[Anonym bruker]

Jeg tenker på dere som er gift med en bra mann, har utdannelse og ok jobb, hus og bil, et par flotte og veltilpassede barn, grei økonomi osv osv.

 

Pleier dere av og til å snakke dere selv ned et par hakk, for ikke å framstå som motbydelig vellykkede? F.eks dersom noen snakker om at noe dere har kjøpt er dyrt, så sier man liksom unnskyldende at man har spart lenge eller at man har funnet det på salg, selv om det ikke nødvendigvis er helt sant. Og dersom noen klager over jobben, så sier man at det er noe med alle jobber, også min.

 

Må innrømme at jeg selv gjør det innimellom....

 

vell ikke alt er kansje på stell. men ja man prater seg ned noen hakk. gjør det spesielt nå når vi pusser opp huset. mange spør oss ofte hvordan har dere råd til alt.

vell vi har ikke spart 5 øre til det. vi har hvert heldig.

vi var uheldig å fikk ødelagt ting i huset for ganske mye penger. fikk igjen på inbo forsikring,. de pengene gikk rett til kjøkken.

vi har ikke sagt så mye om tingnene som ble ødelagt.

vi har tatt litt etter litt. planlagt rommene nøye. både for pris og kvalitet.

 

har mange rundt oss som f.eks ikke kommer inn på bolig markedet. og føler meg slem om vi forteller mye om huset vårt.

vi var heldig å kom oss inn på boligmarket for 2 år siden.

mens flere rundt oss klarer det ikke.

 

tenker at det er greit å spare følser å ikke skryte seg til gull verdt.

[Anonym bruker]

Jeg tenker på dere som er gift med en bra mann, har utdannelse og ok jobb, hus og bil, et par flotte og veltilpassede barn, grei økonomi osv osv.

 

Pleier dere av og til å snakke dere selv ned et par hakk, for ikke å framstå som motbydelig vellykkede? F.eks dersom noen snakker om at noe dere har kjøpt er dyrt, så sier man liksom unnskyldende at man har spart lenge eller at man har funnet det på salg, selv om det ikke nødvendigvis er helt sant. Og dersom noen klager over jobben, så sier man at det er noe med alle jobber, også min.

 

Må innrømme at jeg selv gjør det innimellom....

 

vell ikke alt er kansje på stell. men ja man prater seg ned noen hakk. gjør det spesielt nå når vi pusser opp huset. mange spør oss ofte hvordan har dere råd til alt.

vell vi har ikke spart 5 øre til det. vi har hvert heldig.

vi var uheldig å fikk ødelagt ting i huset for ganske mye penger. fikk igjen på inbo forsikring,. de pengene gikk rett til kjøkken.

vi har ikke sagt så mye om tingnene som ble ødelagt.

vi har tatt litt etter litt. planlagt rommene nøye. både for pris og kvalitet.

 

har mange rundt oss som f.eks ikke kommer inn på bolig markedet. og føler meg slem om vi forteller mye om huset vårt.

vi var heldig å kom oss inn på boligmarket for 2 år siden.

mens flere rundt oss klarer det ikke.

 

tenker at det er greit å spare følser å ikke skryte seg til gull verdt.

 

"vell ikke alt er kansje på stell" - nei, ikke rettskrivningen i hvert fall

[Anonym bruker]

Morsom debatt.

Jeg merker at jeg på enkelte mennesker er over på mange punkt. Da føler jeg meg litt dårlig når vi snakker om forskjellige temaer å jeg forteller fra mitt ståsted som er positivt og min venninne som har det særdeles dårlig. Blir litt som å strø salt i såret. Jeg prøver å ha det i bakhode, så det ikke blir feil.

Jeg liker å snakke med alle typer mennesker. Spiller ingen rolle hvor vellykket de er eller hvor dårlig de tjener. Det viktige er at de er hyggelige, og vanlig folkeskikk.

Jeg har noen gode venninner. Og husker en gang for noen år siden, da venninnen min var i en økonomisk uføre. Hun tapte stygt på noen aksjer eller fond hun hadde investert i. Jeg hadde akuratt fått meg jobb etter studie og virkelig fanget drømmejobben (godt bet. i tilegg) Jeg hoppet i taket av glede. Jeg klarte jo ikke å la være å fortelle henne det. Etterpå tenkte jeg hvor slem er jeg egentlig.

Jeg tenker ikke mye på fasade. Jo innimellom. Jeg lurer litt på andre hva de tenker om oss. Det værste jeg vet er noen som prøver å være perfekte utdad. Det bryr jeg meg ingenting om. Null og niks. Og det er selv om vi har over million i samlet inntekt og eier en fin fin bil og hus til flere millioner.

[81-Mamma<3<3]

Ser HI blir tolket på forskjellig måte her. Men jeg har alltid, uavhengig av velstand snakket meg selv ned. Ikke for at jeg er misfornøyd med eget liv, absolutt ikke derfor! men for at andre skal føle seg fornøyd med sine liv. Jeg gjør det bare automatisk, mer som for å være hyggelig!

 

Feks: Ene barnet mitt er veldig god motorisk, og da synes jeg feks det er ganske dumt å sitte å skryte av det til de som har barn som henger litt etter. Så da pleier jeg å si at, mitt barn er ikke så god på det og det. Og det sier jeg i grunnen kun for at andre skal kunne være stolte av sitt barn. kanskje dumt, men er jo fint ment iallefall.

 

Men jeg tar meg selv i å snakke meg selv ned litt for mye. Er jo lov å være stolt og fornøyd også!