Bekymret..

[Anonym bruker]

Er bekymret for min venninnes barn. H*n er 6 år og styrer hele familien og får stort sett viljen sin uansett hva det gjelder.

Nye leker er det bare å spørre om så blir de kjøpt inn, uansett hvor mange tusenlapper de koster og om h*n har samme fra før bare i en litt eldre modell. Vil h*n ikke bruke bilstolen sin så er det helt greit liksom, selv om h*n da sitter nærmest usikret i bilen. H*n liker jo ikke å sitte i den stakkars, er svaret jeg får når jeg prøver forsiktig å si fra at dette er vel ikke helt bra.

Barnet ler når h*n blir snakket til for noe galt h*n har gjort og ting virker ikke til å trenge inn hverken hos foreldre eller barn.

 

Jeg ser med gru på hvordan dette vil utarte seg med tiden. Orker nesten ikke være sammen med de lenger for det er vanskelig å forklare mine egne barn at de ikke kan få samme dyre lekene hele tida, at de ikke får sitte usikret i bilen osv.

 

Med til histoien hører også at foreldrene ikke har råd til å pusse opp huset sitt og kjøpe andre nødvendige ting som barna trenger. Da er det klaging og sutring om dårlig råd..Virker for meg som de rett og slett ikke klarer å sette grenser, ihvertfall ikke håndheve de.

 

Kjenner jeg sitter med en vond følelse og er usikker på om disse barna har det som de bør ha det. Men føler også at det er et stort steg og melde til barnevernet. Føler dette sliter meg ut..

[Gjest peacock]

Altså, oppdragelsen til barnet har du ikke noe med, men om de kjører med barnet usikret i bilen hadde jeg meldt det. Tenk om det skjer noe!

[2 hjertegull :)]

Enig med Peacock. Hvordan de oppdrar barnet er ikke din sak, men foreligger det omsorgssvikt, så har du meldeplikt!

[Gjest Morn du]

Du skriver at de ikke har råd til å pusse opp huset sitt, ei heller andre nødvendige ting barna trenger.

Det er jo bekymringsverdig at de lar 6 åringen få det h'n vil ha, og at de andre barna lider under det. Selvfølgelig er det håpløst å få de til å endre seg, de vet helt sikkert hvor mye grining og rasert det vil bli av det.

At de lar barnet være usikret- så å si- i bilen, vel, det gjenspeiler vel hvordan ståa er ellers.

Skjønner at det er frustrende å ikke nå inn til de, å melde de til BV vil jo ikke si at de tar fra de ungene, men litt veiledning ville nok ikke vært dumt.

 

Lykke til

[05-10-15]

Nei i utgangpunktet har man vel ikke noe med oppdragelsen av andres barn å gjøre, men jeg tenker at her er oppdragelsen i grenseland til omsorgssvikt. Ja de sikrer ikke barna etter loven når det gjelder bilkjøring, men det virker ikke som de forstår det selv. Dette barnet har et søsken som ennå er for liten til å si fra hva h*n vil. De har vært innom barnevernet for veiledning tidligere, men det virker som alt er glemt nå. Synes det er skremmende å være vitne til dette. Det er også svært slitsomt å være sammen med de. Men det er nesten ikke til å unngå da de bor i nabolaget.

 

HI

[Anonym bruker]

Har en venninne som har "oppdratt" sønnen sin på den måten. Nå er gutten 12 år og gjett om han får svi. Det er bare trist Han er skikkelig "kongen på haugen" så ingen av de andre barna vil være sammen med ham, han er frekk, han er faktisk ufordragelig, han har slått sin egen søster og han har vært utvist fra skolen flere ganger.

 

Jeg syns det er lov å blande seg inn. Husk at det er våre barn som skal leve i samfunnet sammen med disse "drittungene" og det er en samfunnsoppgave (selv om det er primært foreldrenes sin oppgave) å oppdra barn. Klart man kan blande seg når man ser at det går gale veien.

 

Jeg angrer på at jeg var så jævlig feig at jeg aldri sa noe! Det er gutten som svir for det i dag

[Anonym bruker]

Har en venninne som har "oppdratt" sønnen sin på den måten. Nå er gutten 12 år og gjett om han får svi. Det er bare trist Han er skikkelig "kongen på haugen" så ingen av de andre barna vil være sammen med ham, han er frekk, han er faktisk ufordragelig, han har slått sin egen søster og han har vært utvist fra skolen flere ganger.

 

Jeg syns det er lov å blande seg inn. Husk at det er våre barn som skal leve i samfunnet sammen med disse "drittungene" og det er en samfunnsoppgave (selv om det er primært foreldrenes sin oppgave) å oppdra barn. Klart man kan blande seg når man ser at det går gale veien.

 

Jeg angrer på at jeg var så jævlig feig at jeg aldri sa noe! Det er gutten som svir for det i dag

 

Du må i så fall tåle å miste venninnen din... Men høres jo ut som det holder på å gå den veien allerede, HI.