blir det noen gang bedre?

[Anonym bruker]

vi har tre barn fra 1-5 år, og er så utslitte. Mannen har minste om natta, hun sover ekstremt lite. Han kjørte til jobb som en zombie nå. Jeg er hjemme med henne, og sover med toåringen om natta, vi er alle oppe mellom fem og seks. Legger oss ni hver kveld. Ikke noe voksentid, med andre ord. Jeg er lei av alt husarbeid, mannen kan ta noen skippertak, men er et rotehue. Men jeg vet han er sliten med så dårlige netter og full jobb.

Toåringen vår er ekstremt krevende, er i bhg tre dager i uka. Han brøler, hopper, kaster leker etc konstant når han er hjemme. Eldste på fem er lei av at mamma alltid er sliten. Jeg har begynt på jobben min en dag i uka, og det føles som ferie, selv om jeg mest tenker på hva mannen får gjort hjemme (vet det er teit).

 

Spørsmålet er: blir det noen gang bedre, eller er dette livet med barn? Jeg finner ikke så mange lyspunkter lenger. Null søvn, null egentid, null orden i heimen.

[Anonym bruker]

Er jo ikke noe konkret svar på spørsmålet ditt. For det første så vokser barna, men det er ikke en selvfølge at man blir ferdig med søvnløse netter, er mye som kan holde en forelder våken. En annen ting er å se om det er mulig å dempe toåringen. Nå vet ikke jeg hvordan dere takler hans oppførsel, men det vil gjerne hjelpe om dere tar et tak i en og en ting der som ikke er grei oppførsel. Det gjør vi av og til når vi ser det er noe som tar for mye energi fra familien. Det er en kamp, men vi holder ut lengre og vinner til slutt. Minste blir nok bedre på nattestid etterhvert. Hvor gammel er hun?

Så er det dette med å senke ambisjonen i de verste perioden., Samtidig mener jeg at man bør tenke at småbarnsperioden er en unntakstilstand, og tilrettelegge deretter.

[Anonym bruker]

Det blir bedre. Men når de blir ungdommer og drar ut på fest, så har jeg hørt det blir våkennetter på nytt. Trassige kan de også bli

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært dere, hadde jeg i alle fall ikke gått for en fjerde unge sånn med det første.

 

Jeg har ikke peiling på om det blir bedre, men jeg lever i trua, siden jeg snart blir flerbarnsmor selv.

[Anonym bruker]

takk for svar. Nei, her er det babystopp, siste jenta var også ikke planlagt...

Jeg får liksom ikke til noe annet enn å gå og rydde hjemme eller sitte på pcn de dagene jeg er hjemme med henne. Burde sikkert gjort noe mer livsberikende...

HI

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke forstå annet enn at det må bli bedre med tiden:-)

 

Har selv strax 6 barn, og er så heldig å ha 5 av dem tette i to runder ( et år mellom hver av nr 2,3 og 4, så 4 års pause før to nye tette med et års mellomrom).

 

Jeg synes dere er utrolig flinke som er så disiplinerte at dere legger dere så tidlig. Jeg er skikkelig B menneske, sovner gjerne ikke før 1-2 på natta, for så å opp i riktig tid med minste. I tillegg har det alltid vært min jobb å ta de minste barna på natta, så føler meg gjerne litt zombie på morgenen:-) Til gjelgjeld kan jeg ta meg en dupp sammen med de minste på dagtid, det er luxus når alle endelig sovner, å jeg kjenner jeg kan tillate meg å lukke øynene! Har alle barna hjemme til de er tre år jeg, er så heldig å kan kombinere nattejobbing med at pappa tar ut pappapermisjon, slik at vi får det til å gå rundt i de to årene utover vanlig permisjon. Pappaen står oftest opp med barna i helgene, da kan jeg sove utpå, herlig! Han jobber forressten 100%, og noen ganger også i helgene. Han er helt avhengig av nattesøvn for å fungere i jobben og hjemme etter jobb. Han deltar på lik linje med meg her hjemme på ettermiddagene, men han foretrekker gjerne utearbeid, så oftest blir jeg "fanget" inne med ettåringen nå når jeg går å vagger i 7. måned.

 

Vi må uansett ha troen på at det blir bedre, synes i alle fall jeg ser forskjell her nå når eldste er 13.. i noen år til nye, og andre bekymringer setter inn kanskje:-))

[Anonym bruker]

• 11 Innlegg
  

Skrevet i dag, 09:28 #7

takk for et erfarent svar! jeg får jo nok søvn, legger meg ni-ti og sover til mellom fem og seks. Likevel er det jo slitsomt å springe fra morgen til kveld med unger. Minste sover jo på dagen, men det klarer ikke jeg. Får heller ikke gjort noe fornuftig, syns jeg. Problemet er kanskje å ta tak i seg sjøl litt. Men jeg ser jo at jeg syns det er så utrolig enkelt med eldstejenta (selv om hun har noen veldig grinetokter og mye meninger for tiden), så jeg tenker at fra treårsalderen er det lettere. Og jeg håper de to minste blir gode venner(17 mnd mellom) og kan leke mye sammen.

Føler meg egentlig som en dårlig mor, tror jeg...

HI

[Anonym bruker]

Hvis dere har råd til det, kanskje det hjelper å ha 5 åringen og 2 år ingen i bhg? Så får du 3 dager hver uke, med bare minstemann og får samlet litt energi og kanskje få ryddet litt hjemme.

 

Uansett så blir det vel bedre på et tidspunkt. når barna er litt større og klarer seg selv i større grad.

 

Du gjør en god jobb med barna dine!

[Anonym bruker]

Hvis dere har råd til det, kanskje det hjelper å ha 5 åringen og 2 år ingen i bhg? Så får du 3 dager hver uke, med bare minstemann og får samlet litt energi og kanskje få ryddet litt hjemme.

 

Uansett så blir det vel bedre på et tidspunkt. når barna er litt større og klarer seg selv i større grad.

 

Du gjør en god jobb med barna dine!

[MrsMilla]

Dette ordner seg!!

 

Dere er i den definitivt travleste alderen med alle, og det blir mye bedre etterhvert!

 

Sett en lapp på speilet på badet som dere ser når dere står opp slitne og trette : " Det går over!"

Og husk at selv om det blir litt krangling etc nå over detaljer, så ordner også dette seg når dere får natta tilbake og ungene er større!

[Anonym bruker]

Hvis dere har råd til det, kanskje det hjelper å ha 5 åringen og 2 år ingen i bhg? Så får du 3 dager hver uke, med bare minstemann og får samlet litt energi og kanskje få ryddet litt hjemme.

 

Uansett så blir det vel bedre på et tidspunkt. når barna er litt større og klarer seg selv i større grad.

 

Du gjør en god jobb med barna dine!

 

Det står jo at 2 åringen allerede går i barnehagen 3 dager.