Skulle bli storesøster til en liten engel

[storesøsterTil1LitenEngel]

Hei:) Jeg skulle bli storesøster i august, men slik ble det ikke:( Lille engelen fikk hjertestans i Januar og ble begravd i februar, men jeg sliter veldig med sorg får nesten ikke sove om natten, hva skal jeg gjøre??

 

Håper på svar så fort som mulig!

 

Hilsen en veldig sorgfull storesøster

[Anonym bruker]

Hei:) Jeg skulle bli storesøster i august, men slik ble det ikke:( Lille engelen fikk hjertestans i Januar og ble begravd i februar, men jeg sliter veldig med sorg får nesten ikke sove om natten, hva skal jeg gjøre??

 

Håper på svar så fort som mulig!

 

Hilsen en veldig sorgfull storesøster

 

Trist å høre, men det er ikke uvanlig at det skjer slikt i løpet av de 3 første mnd. i et svangerskap.

[Gjest Sekretøsa]

Det var trist ja, men som hun over sier er det ikke uvanlig. Da var hun jo knappe 2 mnd på vei, og det skjer veldig ofte at man mister da.

[Bonanza]

?

 

[Anonym bruker]

Jeg kondolerer med ditt tap, og beklager at jeg spør så teit, men hvordan/hvorfor ble fosteret begravd når det skjedde så tidlig i svangerskapet?

 

Jeg har og mista rundt samme tid, og det var da ikke noe å begrave...

 

Håper du får det litt bedre etterhvert

[Lillababy]

Kjære deg. Samme kor vanleg det er, samme kor liten den var, så har du likevel mista eit pittelite menneske. Det er omfattande. Ta deg tid til å dørga. Så lenge du treng. Eg trur det er slik som i den songen "ikke en spurv til jorden" gud har sett denne vesle før den var født, og visste og kor lenge den skulle leva. Akkurat denne vesle hadde ikkje lenger levetid. Men den blei tatt godt vare på i magen, var elska og den har det godt no. Gud har nok ein egen plass i himmelen til desse vesle skattane våre.

 

Du har lov til å sørga. He rinne er det mange som har opplevd det samme, som du kan skriva med. Eller du kan skriva dagbok, gå tur, eller ligga under dyna og grina. Ta tida di du. Det er mange prosesser og ein lang prosess, men sorga vil endra seg og du vil kunna leva med den. Klem

[Anonym bruker]

Du mener at din mor hadde en abort da hun var ca 8-12 uker på vei med det som kunne blitt ditt søsken og at fosteret ble begravet i februar? Da tror jeg du bør ta deg en tur til legen eller ta deg selv i nakken. Det er ikke en normal reaksjon å sørge slik på grunn av noe slikt at du har problemer med søvnen. Du får krysse fingrene for at moren din blir gravid igjen snart.