Gå til innhold

Hvorfor få flere barn? Forstår ikke venninna mi helt.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har ei venninne som har en sønn på 7 år. Jeg tviler ikke et sekund på at hun er glad i han, men hun virker som om hun synes morsrollen er slitsom. Da han ble født ville hun ikke amme, fordi hun syntes det var pesete og syntes det var greit å overlate det til far. Hun klaget hele tiden over hvor kjedelig babytiden var (hvilket jeg jo forsåvidt er enig med henne i) og at hun gledet seg til han ble større.

 

Nå som han er skolegutt er det slitsomt også, for nå er det aktiviteter og hun vil helst at han ikke skal være med på noe i det hele tatt. Hun synes ikke noe om at han har med venner hjem og han får ikke ha overnattingsbesøk, for det orker hun ikke.

 

Her om dagen hadde han bursdagsselskap og da var det klaging fra hennes side både før og etter om hvor slitsomt sånt var, men at hun vel "måtte" la han ha selskap fordi alle andre har det.

 

Nå kom hun gledesstrålende og fortalte meg at de skal ha nummer to og jeg må innrømme at jeg ble rimelig overrasket. Hvorfor få flere barn når det eneste man har gjort i sine første syv år som mor er å klage over hvor slitsomt barn og alt som følger med er? Synes bare det er så rart, men sa ikke noe om det til henne, men tenkte mitt.

 

Og før noen prøver seg med at hun har angst, depresjon, osv, så er jeg rimelig sikker på at det ikke er noe sånt. Vi har vært gode venninner i 20 år og har aldri hørt et pip om noe sånt.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er vel ikke så fælt likevel da? Noen er slik at dem må klage på alt hele tiden. Kanskje blir hun bedre i neste runde.

Skrevet

Det følger jo både gleder og sorger med alle aldrene. Det er kjempesynd for henne om hun bare fokuserer på det som er vanskelig og ikke så greit.

Men selv om det er det hun forteller til deg, så kan det jo tenkes at alle gledene har gjort at de vil ha en til..

 

Enig med nummer 2 her, kanskje blir hun bedre i andre runde, og ikke fokuserer så mye på det som er negativt.. :)

Gjest Lykke Fryd ♥
Skrevet

Kan jo være at hun, og mannen, tenker at det at gutten får søsken veier opp for at det er litt slitsomt (slik vi alle sikkert syns innimellom) med barn

Skrevet

Det er alltid en viss kjemi mellom mennesker, merker at jeg når jeg snakker med noen som klager mye får en positiv rolle, oppmuntrende rolle.

Og når jeg prater med andre venninner som er strålende fornøyd med å ha barn, blir jeg fort den som klager over at det er slitsomt.

Kan hende at dere har et mønster hvor hun er den som klager og du er den som ser lyst på morsrollen.

Ellers så synes nok venninnen din at det er stas å være mor tross alt, eller så hadde hun vel ikke vært så glad for å igjen være gravid?

Skrevet

Så hygglig at hun venter nr. 2.

 

Det jeg tenker er at hun stoler på deg. Dere har jo vært venninner i 20 år. Det er ikke alle man forteller det slitsomme med mammarollen til.

Når noen spør meg så forteller jeg alltid det positive. Men enkelte ting underveis i utiklingen er jo slitsomme. Det er svært få jeg forteller det til. Du er jo tydeligvis ei god venninne hun lufter sine tanker og frustrasjon med.

 

Selv om man forteller om hvor slitsomt det kan være så betyr ikke det at man ikke elsker å være mamma eller barna sine. De fleste har opplevd det slitsomt å være mamma. Noen mer enn andre. Men alikevel vil de fleste synes det er verdt det.

Skrevet

Jeg har også en venninne som siden eldste ble født nesten bare klaget over hvor slitsomt og vanskelig alt er med barn. Aldri noe positivt og hyggelig! Nå har de akkurat fått nummer 3 og jeg tenker akkurat som deg: Hvorfor??

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...