Angrer litt på navnet til ungen.

[Anonym bruker]

Og da tenker jeg på etternavnet. Jenta har mitt og pappaens etternavn, med bindestrek. Ingen av navnene er norske, og er vanskelig og uttale og skrive.

Begge navnene er ganske sjeldne, vi ville derfor begge ha med vårt navn. Men nå angrer jeg litt, hun kommer jo til å måtte stave begge navnene hver eneste gang.. Pluss at det er kronglete uttale. Lurer litt på å fjerne det ene navnet. Hun er tre år forresten. Hva ville dere gjort?

[MammaTilEnPrins-ØnskerNr2<3]

Jeg ville snakket med pappaen til ungen, og blitt enig med han om hva dere skal gjøre.

[ticalinda]

La henne beholde de fine, sjeldne navnene sine!

Det viktigste er ikke når hun lærer å skrive de, eller om de må staves, det viktigste er historien og arven! Hun kommer ikke til å irritere seg over staving, så lenge ikke dere irriterer dere over det ( da vil hun også "lære" å irritere seg over det).

[Anonym bruker]

Tja navnet skal hun jo videreformidle ofte og er det vanskelig å både uttale og skrive så er jo dette noe hun kommer borti flere ganger daglig (som regel). Jeg må stave mitt etternavn ofte og jeg synes det er om ikke irriterende så er det tungvindt. Mannen har ett helt ordinært og lett etternavn. For oss så var det rette at ungene fikk ett navn (fornavn og etternavn) som var lett å oppfatte, men dette er det jo i bunn og grunn dere som må bestemme. Navnevalg er jo noe mennesker legger ulikt vekt på. Historien og arven velger vi å knytte til annet enn etternavn hos oss.

[Anonym bruker]

Fjern bindestreken. Da beholder hun begge navn, men trenger bare bruke det ene til hverdag.

[Anonym bruker]

Enig med nr. 5