Vonde følelser

[Anonym bruker]

Vi skal flytte fra hverandre, og jeg flytter om en måned i ny leilighet. Jeg prøver å være hyggelig mot han den siste tiden, men han er ikke det mot meg. Sier ingenting og er bare krass og stygg når han først sier noe..Kan feks finne på å si at jeg må skaffe barnevakt, kvelden før jeg skal ha kveldsvakt dagen etter, fordi han ikke gidder å si at han har andre planer. I helgen reiste han med barnet til sine foreldre. Var deilig å få huset for seg selv.

 

Jeg spurte om de skulle noe spesielt, men det svarte han ikke på. Så leser jeg på facebook at de feirer morens 60-års dag idag, som egentlig er om en mnd. Jeg skjønner jeg ikke blir invitert, men nå sitter jeg her og føler meg dum fordi damen jeg er glad i ikke engang får en gave av meg. Jeg vet det ikke er familien som har latt være å si noe, men han. Jeg vet han snakker vondt om meg bak min rygg. Det er alltid jeg som må ordne opp her hjemme etter bruddet. Spesielt praktiske ting iforhold til bruddet.

 

Jeg føler meg bare så alene, og skjønner ikke hvorfor han er så slem. Får en følelse på at jeg helst skulle vært helt borte for han. Han kommer alltid til å gjøre livet vanskelig for meg. Og jeg vet ikke om jeg orker mer. Jeg får dårlig samvittighet for barnet når jeg tenker på å ha så lite kontakt som mulig med faren til barnet, men jeg orker ikke mer enn jeg må rett og slett fordi han behandler meg så dårlig.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Det høres ut som han ikke er helt forsont med bruddet, at han egentligsitter med ganske mange vonde følelser selv? Du skriver ingenting om årsaken til bruddet, kanskje har han kjærlighetssorg eller fører seg dårlig behandlet selv?

[Anonym bruker]

Høres ut som min eks det der. Her var det jeg som gjorde det slutt. Er mange år siden og jeg får samme kjølige behandling enda, som det jeg gjorde i starten.

Skjønner at du har det tøft, men er nok lite du kan gjøre for å få han til å behandle deg annerledes, han har nok bestemt seg.

Det som funket for meg etterhvert, var å rett å slett tenke at jeg var glad jeg var kvitt han og jeg er veeldig glad jeg er kvitt han.

 

Selvfølgelig ikke helt, for vi har jo barn sammen, men heldigvis så treffers jeg han kun i forb med samvær.

 

Prøv å ikke la det gå inn på deg, for det er kun deg selv det går ut over:(

[Anonym bruker]

Det er han som vil ut av forholdet. Fordi han var lei av meg. Jeg er fortsatt glad i han, men sier ingenting om å prøve igjen fordi jeg vet han ikke vil. Jeg vet at han venter på at jeg skal flytte ut, og det er derfor han er sånn mot meg. Han er lei av å bo med meg. Jeg prøver å ta hensyn ved å ikke snakke for mye, være ute så mye jeg kan, ta det meste med barnet og huset, rett og slett for å bevare husfreden. Han står aldri opp med barnet, og gir barnet brødskiver til middag når jeg jobber sent. Jeg føler rett og slett at han fryser meg ut. Hva som ligger bak, vet jeg ikke, jeg vet bare at han er en helt annen person enn den jeg har levd med i flere år nå. HI

[Gjest UndrendeUllteppe]

Huff så fælt :-( du får bare holde ut, omgi deg med venner, være ute med barnet og gjøre dagene så lyse som mulig. Og tenke at nå som du snart er kvitt ham, kan du etterhvert la deg sveve avgårde med en riktig prins ;-)

[dorri]

Nei huff nå fikk jeg skikkelig vondt av deg. Håper virkelig du holder ut siste mnd nå. Jeg tror du kommer til å føle deg bedre i ettertid. Det er jo så vondt å gå å føle seg dårlig behandlet. Spesielt når det er han som vil ut av forholdet. Det eneste du kan gjøre nå er å være sterk for barnet ditt sin del. Du kommer til å være så glad for dette i ettertid. ønsker deg masse lykke til. Sender deg en god klem! Hold ut, og tenk så deilig det blir når du får ditt eget sted. Da trenger du ikke bekymre deg for et surt mannfolk.

[Eeniemeenie]

Been there!! Men heldigvis tok det ikke en heel mnd før han flytta ut, og den siste tiden tilbringte jeg mye tid sammen med familie for å unngå han.

Han var og frekk/sarkastisk og sint/såra. og oppførste seg dust. Han nekta samvær lenge og. Et langt halvår etterpå, da løste det seg smålig mer og mer.. Men at han skal oppføre seg idiot den siste tiden, når han valgte å avslutte forholdet henger ikke helt på greip. Han bør oppføre seg som en voksen mann.

[Anonym bruker]

Når han behandler en han har vært sammen med så lenge, på en sånn måte, så er han ikke verdt å samle på.

Vær glad du er kvitt han

[Anonym bruker]

Tusen takk for støtte. Jeg er sånn sett glad for at jeg er "kvitt" han. Men det er tingt å måtte forholde seg til en så kald person hele tiden, også når vi flytter fra hverandre. Det hjalp å få det ut her, har ingen familie i nærheten, er derfor det er ekstra tungt å vite at han sitter og snakker stygt om meg, og jeg senere må be om de kan sitte barnevakt når jeg må jobbe og han melder seg ut. Igjen, takk for støtten!

[Anonym bruker]

17:51 var som dere sikkert skjønte HI.

[Anonym bruker]

Kanskej du burde vurdert noen samtaletimer på familievernkontoret.

'Ikke for å få forholdet til å fungere igjen, men for å få han til å forstå at det ikke er bra for barnet å få med seg måten han behandler deg på.

 

Fortsetter han sånn, kan barnet , når det blir stort nok- kopiere farens oppførsel overfor deg, og det må du for alt i verden prøve å unngå.

 

Må du bo i nærheten av bf, er det ingen mulighet for at du kan flytte nærmere din egen familie/venner, slik at de kanskje kan passe barnet når du jobber kveld. Evt prøve å få barnet inn i en døgnåpen barnehage, slik at du kan tilpasse barnehagedagene med turnusen din. Så slipper du å være avhengig av den ustabile bf og hans familie.

 

Hvis du tror at han har tenkt å lage det vanskelig for deg, så kan det godt tenkes at svigerforeldrene dine ikke passer barnet når du spør om det heller.

[Anonym bruker]

Send en mld til svigermor om at du ikke hadde fått beskjed om at det var noen bursdag, ev vent til hun har bursdag og reis på besøk eller send en gave med post.

 

Og du er nødt til å skaffe deg en ryggrad. Hvis han ikke vil samarbeide, nei da samarbeider f... ikke du heller. Har dere funnet ut av hvordan samværet skal fordeles? Begynn med det allerede nå. De kveldene du må jobbe når det er din tid med barna, skaff deg barnevakt utenom. Og nekt og still opp når det er han som skal ha barna.

 

Synes synd på deg som må holde ut en mnd til i samme hus som han. Er det ingen som kan ta deg i hus en mnd frem til du flytter? Dine foreldre eller noe?