Grrr, søster med ufordragelige unger!

[Light of my life]

Er det for mye forlangt at barn i alderen 5 til 10 år skal klare å:

 

A) skru av TVn når de får beskjed (fordi vi skal spise middag)

sitte stille OG bruke innestemme under middagen

C) spise (eller i hvert fall smake på) det de får servert uten å lage et stort baluba ut av det??

 

Aaaargh, er jeg gal som reagerer på dette? Eller mangler de basic folkeskikk?

[Light of my life]

Eh, solbrille ikonet skulle være B....

[førskolelæreren]

De mangler folkeskikk, og det gjør desverre MANGE barn idag.

Ikke deres feil-men foreldrene!

[Light of my life]

De mangler folkeskikk, og det gjør desverre MANGE barn idag.

Ikke deres feil-men foreldrene!

 

Utrolig irriterende, dette gjør at jeg ikke har lyst til å tilbringe tid med de. Føler at jeg alltid er den sure tanta som kjefter hele tiden Kjipt Ser ikke ut til at foreldrene tar hintet....

[Anonym bruker]

Har en 5 åring som er slik om dagen Og det mangler ikke på korreksjon, kjeft, forklaring osv fra oss foreldrene ihvertfall. Jeg river snart av meg håret pga den ungen!

[Anonym bruker]

Var det babymamma du kallte deg? Vent noen år, så ser du mange slike unger. Du kan komme hjem til meg å se et par :-)

 

Små unger du snakker om her, fordi om den som er 10 er litt større. Unger som tror de er i et trygt miljø med ubetinget kjærlighet, der det både er lov å være litt barnslig og der det er lov å prøve grenser.

 

Du virker uten begrep. Det du beskriver er del av normalutviklingen til barn, og ikke uoppdragenhet, det er viktig for ungene å markere seg, og å få lov til å være seg selv. Det er med på å gjøre dem til trygge voksne.

[Gjest Kira med en av hver]

Var det babymamma du kallte deg? Vent noen år, så ser du mange slike unger. Du kan komme hjem til meg å se et par :-)

 

Små unger du snakker om her, fordi om den som er 10 er litt større. Unger som tror de er i et trygt miljø med ubetinget kjærlighet, der det både er lov å være litt barnslig og der det er lov å prøve grenser.

 

Du virker uten begrep. Det du beskriver er del av normalutviklingen til barn, og ikke uoppdragenhet, det er viktig for ungene å markere seg, og å få lov til å være seg selv. Det er med på å gjøre dem til trygge voksne.

 

Jeg er ikke enig med deg anonym!

Selvsagt er det viktig for barn å få lov til å være seg selv, og alle barn har perioder hvor de prøver ut grenser. Men barn på over 5 år bør kunne sitte rolig ved bordet mens man spiser og smake på den maten de får servert.

[Anonym bruker]

#6, jeg synes du er helt på jordet.

 

Mange barn mangler mye av det vi kaller folkeskikk nå. Det du kaller normalutviklingen, kaller jeg mangel på grenser og uoppdragenhet.

[Light of my life]

#6 mulig denne type oppførsel er normen i ditt hus, men hvis min lille ikke vet bedre når hun er over 5 år så blir jeg lei meg.

 

Det er ikke normalutvikling, det er mangel på folkeskikk. Og i min bok gjør det disse barna ganske uspiselige (og ja, jeg vet det er min søster/foreldrenes feil).

[Anonym bruker]

Nå blir jeg lei meg! Jeg har en 5 åring som faktisk er slik, som jeg skrev høyere opp...! Så hva gjør man med det da? Det må jo være en periode som går over igjen? Han var jo ikke slik før....

[Anonym bruker]

Mine barn kan sitte veldig fint med bordet, i dag for eksempel var de helt eksemplariske. Men i går, da var det bare styr. Til og med mine alt etende barn hevdet at de ikke likte, og ikke ville ha, det var styr med å gå av ipaden, og det reiste seg p stolene, lo og tullet.

 

Får fin tilbakemelding fra barnehagen om at de er lette å ha i maten, og at de sitter fint med bordet, vet også at de oppfører seg fint når de er hos venner. Men det er faktisk helt normalt å ha slike faser.

 

Betyr i alle fall ikke at man er mislykket som mor. Tenker man heller blir mislykket som mor, om man gidder å se på en femåring som nekter å skru av TVn som uspiselig, særlig da om slike forvridde holdninger smitter over på barna.

 

Hilsen nr. 6

[Anonym bruker]

Det står over 5 år, #10, så om ungen din er født i desember, så har du fortsatt 8 mnd å få`n på rett kjøl;)

 

Det er vel streng tatt "bare" å sette grenser, være konsekvent og gi belønning/konsekvens.

 

Tough lovin`

[Anonym bruker]

Det står over 5 år, #10, så om ungen din er født i desember, så har du fortsatt 8 mnd å få`n på rett kjøl;)

 

Det er vel streng tatt "bare" å sette grenser, være konsekvent og gi belønning/konsekvens.

 

Tough lovin`

Tror ikke det er så lett jeg. Han er over 5 år, snart 6 jo... Det er som hun andre beskriver, han kan være eksemplarisk en dag for bare å være dritten dagen etter. Så idet det trår over en bursdag er man dårlig mor altså, selv om man fremdeles kjemper imot problemene... Tror du må ha hatt flaks med egne eller også har du ikke peil!

[Guttemor77]

Tja, ikke mye forlangt for 10 år, men kanskje for 5 år... Tipper du bare har små barn.

å kalle de ufordragelig pga dette sier mest om deg.

[Liv & Røre]

Hva med å la søsteren din oppdra (eller ikke oppdra) barna sine som hun vil?

Du har jo ingenting med hennes barneoppdragelse å gjøre!

Hadde blitt temmelig sur om min søster hadde gneldret slik som deg.

[Anonym bruker]

Har ikke 10 ring selv, men kan fint se for meg at en 10 åring med yngre søsken kan ha behov for å være barnslig av og til, gjøre slik som de mindre, og ikke alltid bare være stor og flink.

 

Igjen #6

[Major HotLips Houlihan]

Det som utgjør den største forskjellen og som gjerne avgjør hvorvidt man blir irritert eller ei, er vel om foreldrene prøver å gjøre noe med det. Alle barn kan vel være litt ustyrlige til tider, men ingen foreldre bør la de holde på fritt, spesielt ikke på besøk. En del av det å oppdra barn er å oppdra de slik at andre folk skal like de og til å ha en god sosial kompetanse.

[Gjest Miryks]

Normal og normal, fru Blom. Alle vi fire ungene i vår familie satt i ro, spiste det meste, takket for maten, sa takk ellers, spurte om vi kunne gå fra bordet når vi var ferdig å spise, sa unnskyld om vi gjorde noe galt osv. På besøk som hjemme.

Mamma og pappa fikk ofte komplimenter for at vi var så veloppdragne, så det har vært mitt mål.

Eldstejenta er 3,5 år, og hun gjør alt som jeg har nevnt over. Hun har så klart sine øyeblikk med trass, men.. hun er for det første en unge, og for det andre så er hun menneskelig.

[Light of my life]

Det som utgjør den største forskjellen og som gjerne avgjør hvorvidt man blir irritert eller ei, er vel om foreldrene prøver å gjøre noe med det. Alle barn kan vel være litt ustyrlige til tider, men ingen foreldre bør la de holde på fritt, spesielt ikke på besøk. En del av det å oppdra barn er å oppdra de slik at andre folk skal like de og til å ha en god sosial kompetanse.

 

Ja noe av grunnen til min frustrasjon er vel at min søster mener det er en samfunnsoppgave å oppdra barn. Hun mener altså at det er like mye min jobb som hennes å irettesette barna.... Jeg syntes det blir helt feil, man lærer vel barna basic folkeskikk og man belaster ikke andre med å irettesette barna sine?? Dete r tross alt forsjell på "ustyrlig til tider" og alltid umulige som desverre er tilfellet her

 

Jeg prøver på ingen måte å påberope meg noen ekspertise på området, jeg har ikke så store barn selv og skjønner at jeg sikkert må svelge noen barneoppdragelse-kameler når den tid kommer

[førskolelæreren]

Barn trenger grenser, og når maten er på bordet skal de spise det de får servert! Ikke snakk om noe annet, som å ikke sitte eller ikke smake på maten? Synes det hadde vært FLAUT å ha slike barn.

Fordi vi oppdrar ikke barna våre bare for oss selv men for hele samfunnet. Husker fjor sommer vi var på hotell en plass i Norge, og det kom en familie på 4. Barna var heeeelt forferdelige, de dro ned alt på forkosten, løp rundt oss mens vi spiste, hylte, lo, kranglet og sparket. Og der sitter foreldrene og bare ser på..... Herregud!

[førskolelæreren]

Og det er IKKE en samfunnsoppgave å oppdra andres barn HELDIGVIS! Foreldrene har hovedansvaret for å oppdra sine barn, selvfølgelig spiller barnehage og skole en stor rolle men det er ikke deres ansvar å oppdra mitt barn! Det er det som er problemet idag, at foreldrene er feige og sier det er andre oppgaver-men glem det. Jeg har 100% ansvar for mitt barn, hvis det havner i trøbbel blir jeg ringt opp av polititet og ikke søsteren min!!

[Mamma`n til Will& Ailo]

De er barn, ikke mini voksene.Noen ganger forventer vi voksene alt for mye av barna. De oppfører seg som barn og har helt normal oppførsel, har ikke noe med folkeskikk å gjøre.

[Anonym bruker]

Har ikke barn i den alderen så jeg skal ikke si noe på det. Men er det noe jeg har lært av å være mor så langt, så er det at det sjelden finnes noen fasitsvar på ting, og at det mest fornuftige er å ikke dømme.

 

Det jeg tenker når jeg har andre barn på besøk eller er på besøk selv er at jeg blander meg kun oppi det som "betyr noe". Altså det som går på regler i mitt hus (f.eks. av skrudd tv under middag hvis det er en regel dere har og ønsker å holde på), dine ting (f.eks. hvis det er fare for at de kan ødelegge noe) eller det som går på min eller mine barns helse/sikkerhet/integritet (f.eks. hvis de er voldsomme med barnet ditt eller sier stygge ting til dere osv). Slike ting mener jeg du har lov til å si ifra om i ditt hjem, og i andres hjem om det gjelder direkte deg eller ditt barn, og jeg ville heller gjort det med god samvittighet enn å irritere meg over foreldre som ikke sier ifra selv (altså- det kan være at de ikke ser det som et problem og at de får lov hjemme, og det er deres valg, men du bestemmer i ditt hjem). Men jeg synes det blir feil om du legger deg borti oppdragelsen fordi du er uenig (f.eks. at de er nødt til å smake på maten). Det må være foreldrenes valg.