Trass. Hva tenker dere om barn som skriker?

[Anonym bruker]

På butikken, på bussen, på flyet o.l ? Og mor/far ikke nødvendigvis gjør så mye for å roe ned?

Trassalder i anmarsj hos 1,5 åringen her. Og vanligvis er han en rolig, blid og fornøyd gutt. Men plutselig er det stopp på moroa, og en liten ting som f.eks vil ikke ha lue på, blir til hysterisk skrik, rop og kravling. Høres sikkert helt forferdelig ut, spesielt for folk som ikke har barn.

 

Prøver å gi vann, ta av klær hvis for varm osv. Men det er ikke alltid det nytter. Erfarer at det beste er å ta det mest mulig med ro, kanskje snakke rolig om noe annet. JEG vet at det roer seg etter en stund, men det er heftig mens det står på.

Dette skjedde på bussen i dag (han var trøtt,) og følte jeg fikk endel sure og rare blikk fra folk..

[Anonym bruker]

Jeg velger mine kamper med omhu.

Ellers så får de bare glane, ikke til å unngå litt trass av og til.

Har tvillinger på 2 år.

[Anonym bruker]

På tog, buss og fly der jeg er tvunget til å bli hvor jeg er i forhold til ungen forventer jeg at foreldrene strekker seg langt for å hindre eller roe ned hyling. Det er mildt sakt lite behaglig å høre på.

 

I butikker eller andre steder der jeg kan fjerne meg synes jeg ikke det er så nøye.

[MrsMilla]

Blir mer oppgitt av foreldre som gir barna hva som helst for at de skal roe seg ned. Da er det ikke rart de legger seg ned og hyler - for det fungerer tydeligvis.

Foreldre som ikke stresser som et uvær og slapper litt av om ungene skriker har jeg mer sansen for.

[Anonym bruker]

Jeg tenker jeg er glad det ikke er meg denne gangen

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er bra at det er andre foreldre som opplever det samme..

 

 

Jeg gjør heller ikke så mye i andres øyne når min trasser i offentligheten. Jeg kjefter ikke, eller tar han vekk. Jeg holder han rolig og snakker rolig til han. La han rase fra seg, mens jeg holder han. Eneste som funker. Driter i hva andre syns om det. Det funker hvertfall på min unge.

[Anonym bruker]

Det verste jeg vet er unger som hyler og skriker og er i vrangmodus! Kjenner jeg blir irritert langt inni beinmargen!

Men nå har jeg ingen unger selv, første er på vei... Så rekner med det kommer til å forandre seg på et eller annet tidspunkt ja..

[Anonym bruker]

Hehe, hadde det sånn selv. #7.Syntes det var fælt å høre på. Men nå er det jeg som er "rådvill mor." Når han var mindre pleide jeg å slenge ut puppen (under et dekkende sjal,) samme hvor jeg var. Men nå tør jeg ikke det heller. Fikk kommentarer da og, "kan ikke amme på bussen!" HI

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en skrikerunge selv- Hun var født med et temperament som Gordon Ramsey hadde misunt. Det var like grusomt hver gang hun slo seg vrang. Jeg har unngått de fleste situasjoner der det blir vanskelig. Ikke pokker om jeg tar med barnet mitt på flytur før det roer seg litt, heller ikke buss. Vi kjører bil til krampa tar oss.

I butikken, har det hendt at jeg tar henne under armen min og bærer henne ut, så får vi fortsette handlingen når ungen (og moren) har kjølt seg litt ned.

Dessverre fungerer ikke diversjon. Ungen er skarp også.

[Anonym bruker]

Driver og sparer penger, har ikke bil for øyeblikket. Bor i nærhet til det meste og buss går ofte. HI

Ellers er en banan i veska mitt beste trasstriks, men det er jammen ikke alltid det fungerer heller.

[Anonym bruker]

Driver og sparer penger, har ikke bil for øyeblikket. Bor i nærhet til det meste og buss går ofte. HI

Ellers er en banan i veska mitt beste trasstriks, men det er jammen ikke alltid det fungerer heller.

[Anonym bruker]

Jeg tenker ikke så mye egentlig, bare at det er helt normalt at barn trasser, og at det er noe alle barn gjør. Jeg har et barn som er midt i toårstrassen nå, og hvis vi f.eks er ute og han begynner å hyle, pleier jeg bare å overse ham. Jeg viser at jeg bestemmer og så lar jeg ham hyle til han er ferdig. Han gir seg uansett ganske raskt. Hvis vi er et sted der vi forstyrrer andre, gjør jeg selvfølgelig det jeg kan får å roe ham ned, men det skjer ikke så ofte foreløpig. Han har alltid vært et enkelt barn, og er det forsåvidt ennå, bare at han viser temperamentet sitt oftere nå enn før.

 

Det andre barnet mitt derimot har et helt annet lynne (og kanskje også en diagnose), så der har det vært mange situasjoner der jeg rett og slett bare har villet synke i gulvet. Det har som oftest endt i at jeg bare må ta barnet under armen og gå. De gangen har det føltes ut som alle dømmer meg nord og ned, men jeg prøver å fortelle meg selv at de bare ikke vet bedre.

[Edelweis]

Jeg tenker at jeg håper at mamman holder ut og ikke gir etter. men de fleste gjør desverre det. gir etter altså.

 

Jeg er mer av typen som ignorerer ungen hvis han begynner på det viset, og det blir fort slutt på det. jeg har aldri gitt meg, og har heller aldri hatt situasjoner på butikken f.eks hvor ungen hyler og skriker fordi han ikke får det han vil ha. han vet det ikke nytter å prøve!

 

men jeg har hatt en som var 1,5 år og hylte og skreik på flyet hjem fra Tyrkia fordi han ikke fikk eget sete. for det fikk nemlig søstra. da kunne jeg ikke gjøre så mye desverre.