Søskensjalusi

[Dagfrid]

Her er det stridt for tiden. Vi har to barn, ei jente på 2 år og 4 mnd og ein gutt som ble 1 år 8. april.. Storesøster har egentlig blitt en baby igjen, hun må ofte mates- både skive og middag, hun kryper, hun åler opp trappa slik som lillebroren gjør. Hun nyter at hun bruker bleie, en periode virka det som hun hadde litt kontroll på blæra, men ikke nå lenger. Hun kan i ett øyeblikk kose han, og i neste øyeblikk slå eller dytte han overende når han står. For ei stund siden kunne vi fint gå fra de to alene, men det tør jeg ikke nå lenger. Noen som har tips/råd ang. sjalusi? Det virker som det ble litt verre etter at vi hadde en del fokus på spisesituasjonen til han, prøvde å få han til å drikke fra kopp selv og unngå at han heiv skiva på gulvet. Bør vi bare overse dette og håpe at det ordner seg av seg selv for at hun ikke skal bli sjalu?

Vi har en del kaniner og høner som min mann gir mat hver ettermiddag, han er borte 30-45 min. i verste sutretid. Da vil stort sett begge opp på fang, og aller helst sitte der alene. Når begge sitter der breier storesøster seg ut og lillebror får en bitteliten plass, i tillegg så river han hun i håret, som jo er kjempe vondt. Min mann lovte egentlig at storesøster skulle få være med å gi dyra nå når det er blitt lysere og varmere. Men har innrømte for en stund siden at det tok for lang tid og hun var med, så tror ikke det blir noe av det. Hun er absolutt ei pappajente, og han skal alltid hjelpe henne, i og med at når han er inne er jeg der og, og stemningen er mer harmonisk.

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette. Men skulle ønske jeg av og til var to personer som kunne gi begge den oppmerksomheten de trengte til enhver tid.