Hva tenker dere om ei venninne

[Anonym bruker]

som er begynt å gli litt fra deg, som aldri kan finne på noe med barna fordi hun har begynt sette egentid som førsteprioritet, som skal inn til behandling for tilbakefallende depresjon og som er begynt drikke vin hver eneste kveld.

 

Kjenner at jeg har bekymret meg så mye det siste året og nå har jeg fått full info, men vindrikkingen har jeg begynt bekymre meg for. Går ikke an prate med henne lenger om bekymringer, da stenges jeg enda mer ute. I tillegg har hun bestemt seg for å flytte fra mannen.

I tillegg til bekymring for henne er det nå eksalert til bekymring for barna også.

 

Noen tips og tanker? Bare passe mine egne saker kanskje?

[Anonym bruker]

som er begynt å gli litt fra deg, som aldri kan finne på noe med barna fordi hun har begynt sette egentid som førsteprioritet, som skal inn til behandling for tilbakefallende depresjon og som er begynt drikke vin hver eneste kveld.

 

Kjenner at jeg har bekymret meg så mye det siste året og nå har jeg fått full info, men vindrikkingen har jeg begynt bekymre meg for. Går ikke an prate med henne lenger om bekymringer, da stenges jeg enda mer ute. I tillegg har hun bestemt seg for å flytte fra mannen.

I tillegg til bekymring for henne er det nå eksalert til bekymring for barna også.

 

Noen tips og tanker? Bare passe mine egne saker kanskje?

 

Når det gjelder det å være bekymret for andres ve og vel så syns jeg ikke at man skal passe sine egne saker. Og jeg skjønner godt din bekymring når hun er deprimert og drikker vin hver kveld.

 

Om du er riktig bekymret så kan du "invitere" deg selv hjem til henne for å se hvordan ståa er. Det er ikke sikkert at hun vil like det, men virkelige venner gjør slike ubehagelige ting for å kunne hjelpe og virkelige venner står ikke bare og ser på. Og du kan godt være litt streng med henne med tanke på barna. Ikke at du skal true henne, men du kan godt forklare konsekvensene som kan komme (far får hovedomsorg, barnevernet osv.).