Mange barn = barnekjær?

[Anonym bruker]

Hva er det som gjør at mange automatisk setter et likhetstegn mellom det å ha mange barn og det å være barnekjær? Jeg har fire barn, og det later til at folk forventer at jeg skal være så himla glad i barn generelt. Det er jeg ikke. Jeg er glad i barna mine, og kan synes at noen andre unger er søte og sjarmerende. Men så lenge de er i barnehagealder, eller under, fortrekker jeg dem helst på passe avstand. Store barn er greiere, de klarer seg selv stort sett og man må ikke håndtere dem fysisk på noen måte dersom det skulle være noe. Altså plukke opp og bære på, gi kos, trøst osv.

 

Jeg er kjærlig ovenfor familien min, men ellers ganske reservert ovenfor fysisk kontakt. Jeg får nesten panikk når folk med største selvfølge rekker over babyen sin, eller tydelig forventer at jeg skal plukke opp deres sutrete 1-åring, jeg ønsker ikke å holde barna deres! Phu.. Dagens utblåsning! Så neste gang dere ser noen med mange barn: Ikke anta at de elsker deres barn også.